Katta nyter innelivet i fulle drag, og det får hun fortsette med noen dager til hun vet hvor hun skal bo og høre til.
Jeg var en snartur oppe i gammelhuset. Der var det maling på gang. En smilende og fornøyd eier viste meg rundt i "mine" stuer ! Det var en nesten surrealistisk opplevelse. Hun hadde malt nesten begge stuene ferdig. Men i motsetning til meg, malte hun på et hvitt underlag. Nesten ingen forskjell, men det virket freshere.
Hun skrøt av roen i huset og var veldig fornøyd. Jeg liker å ha greie forhold til mine huskjøpere, så det var en trivelig opplevelse.
I huset jeg eide i Sverige blir jeg fremdeles mottatt med åpne armer, og de har et rom som de kaller Ann-Ritarommet. Der har jeg overnattet flere ganger.
Akkurat som jeg har og har hatt gode forhold til nesten alle mine "ekser". Noen er dessverre borte for alltid.
Jeg ser ikke noe poeng i å brenne alle broer og hate eller sky fortiden, sånn som mange gjør.
Man tok kanskje noen dumme valg, men alle er vi mennesker. Kanskje de andre også tok noen dumme valg ? Jeg anser ikke meg selv som feilfri, det være seg meget langt derifra.
Uansett, vi er alle en del av det vi har levd og opplevd, på godt og vondt.
Og noen ganger involverte jeg meg i relasjoner som jeg syntes virket spennende, men som jeg egentlig skulle holdt meg milevis unna.
Relasjoner som bryter ned istedenfor å bygge opp. Relasjoner til mennesker som er manipulerende og maktsyke utover alle grenser.
Og blåøyde, godtroende meg fortsetter sikkert å tiltrekkes sånne settinger.
When will they ever learn, som det står i en gammel kampsang fra 70-tallet, Where have all the flowers gone med Pete Seeger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar