Frivilligsentralen

Kjerringa kreket seg opp idag uten prat med One and only.
Sommertidens tidsforskjell gjør at han våkner seinere og jeg tdligere. Og når jeg først er våken, bare må jeg opp og starte dagen. Katta hører meg puste innenfor soveromsverandadøra og jamrer sakte for å skynde på meg også.
En rask dusj, kaffe og knekkebrød med fiskekake og tomatskiver. MMMMM, dagen er oppe og går.
Nå kommer han på, vi prater helt til dagen krever oss.
For meg er det Frivilligsentralen sammen med koselige jenter.
Og idag, idag kommer nesten kongen.
I alle fall Kongen av Horten, selveste Ordfører Børre med smykket kommer idag for å se hva vi holder på med der i de trange, men egentlig koselige lokalene vi trykker oss sammen i.
Men vi ønsker oss bedre plass til alle våre aktiviteter.
En møteplass for de av byens befolkning som har lyst til å gå ut i verden og være et medmenneske blant andre.
Ingen krever noe av deg hvis du kommer. Vi blir bare så veldig glade for at nettopp du stikker innom for å være sammen med oss.
Så kom en tur da vel !
Mat har vi også. God mat fra store deler av verden.
Du vil garantert finne noe du liker, og det er gratis. Kaffekannene er alltid fulle. Tevannet er varmt, stolen venter på deg.
Trenger jeg å si mer ?
Jeg vet at du vil trives. Og føler du deg uelsket og uklemt, så sitter klemmene løst her hos oss på 37 i  FIF-enden av huset.
Vær velkommen !
PS
Ellers er det vår så det kjennes i hele kroppen.
Romantikken blomstrer og kropp og sjel og hjerte føler seg yngre enn ung igjen.

Og Katta

Joda, vi lever, både Katta og Kjerringa.
Travle tider har gjort at blogging har kommet litt i bakgrunnen.
Men alt er ved det samme, dagene går, den ene etter den andre.
Og vi venter,  One and Only og jeg. Vi chatter og snakker i telefonen. Vi lever hver dag med utveksling av bilder og informasjon om hverdag og fest.
Jeg har hatt bursdag siden sist. I bursdagsgave fra One and Only hadde han tatovert mitt navn på armen sin.
Det var så utrolig romantisk at jeg ble mer enn rørt. Det er uten tvil den flotteste bursdagsgaven jeg har fått noensinne.
Våren er en tid for romantikk og kjærlighet. Det kvitrer og skvatrer i busk og kratt.
Vårfølelsene har tydeligvis rammet både ung og ikke fullt så ung med full styrke.
Men for en hageeier er det ikke bare glede og romantikk.
Rosene mine trenger sårt til omsorg og stell.
Og idag var det tid for luking av meterlange løvetenner som gasset seg frydefullt mellom de stakkars rosene.
Klipping, frisering og gjødsling hører også med til vårstellet av divaene, slik at de kan utfolde seg i all sin prakt om en måneds tid eller så.
Mens jeg holdt på som ivrigst og forbannet løvetennenes utrolig lange og gjenstridige røtter, kom det ei dame forbi med verdens gladeste golden retriever. Og det sa bare klikk mellom oss. Jeg klappet og koste, og Lora, som hunden het, logret med hele seg  og smilte et lykkelig hundesmil over oppmerksomheten.
Mens vi koste som verst kom en stripete skygge farende gjennom luften fra ingensteds hen og satte 20 klør fast på innsida av stakittgjerdet så flisene føyk. Hun freste og spyttet og oppførte seg som en sjalu ektemake. Sist jeg så henne, lå hun i sofaen i sin aller søteste kattesøvn.
Sånn klining med en ekkel kjøter ville hun ikke ha noe av. Det endte med at jeg måtte klappe og stryke henne også for å få henne til å roe seg ned.
Bikkja vandret lykkelig videre med sin eier, totalt uvitende om hvor nær hun var å få ei rasende katt midt i fjeset.
Katta skalv fremdeles og klatret helt opp på gjerdet for å se at hunden haddde tatt advarselen ad notam og fjernet seg.
I ettermiddag har jeg satt poteter i 5 store potter.
I morgen må jeg luke resten av rosebedet, frisere og gjødsle. Vanninga tror jeg Han der oppe tar seg av i natt.
Og

og

Våren er min tid !