Samfunnstjeneste ?

Kjerringa sto opp til nok en smeltende "vårdag". Da hun hadde benket seg med kaffebøttta, et knekkebrød med banan og majones og Gjengangeren, var dagen på plass og igang.
For adrenalinet pumpet fritt da hun leste rettsreferatet om gjentatt vold mot og trusler om vold mot samboer som har en strafferamme på flere års fengsel, endte med 180 dagers samfunnstjeneste.
Hva slags dommere er det vi har her i landet ?
Husker jeg feil når jeg for etpar år siden hørte at det skulle satses mer på vold i nære relasjoner i alle politidistriktene ?
Og så kommer en dom som ikke er en dom etter så alvorlige overgrep ? Har ikke dommerne litt psykologi i løpet av sin lange studietid ? Hvis ikke, så kan de vel innkalle eksperthjelp.
Jeg blir så inderlig og rettferdig forbannet, for å si det på godt norsk.
Jeg har selv vært i samme sorten ødeleggende forhold, og anger hører med til spillet. Å, som de angrer og å, så lite de husker, for de var jo ikke edru.
Nettopp !
Et livsvarig drikkeforbud med ujevne inntauinger for prøvetaking er det minste, samt en fengselsstraff som svir, kombinert med langvarig terapi hos blant annet ATV (Alternativ Til Vold). Samfunnstjeneste er jo et hån mot kvinnen. Nå kan han fritt fortsette sitt terroregime. For ingen må tro at volden slutter her. Men hun blir påført ubotelige skader og ender opp med å tro at det er henne det er noe galt med, og at alle ser på henne som verdiløs. Og den følelsen bare forsterker seg.
Vi er et gjeng med usynlige krigsoffer som går rundt og er redd alt mellom himmel og jord, samt at vi har en selvfølelse lik null..... og under.
For uansett hvor gal og sinna man blir, vold er ikke løsningen.  Voldsbrukerne ødelegger mennesker for resten av livet.
Og samfunnet godkjenner det fordi han viser anger.......

4 varmegrader !

Kjerringa kjente det da hun sto opp, det var blitt varmere. Og riktig nok. Gradestokken viste 4 varme, deilige, mot vår, grader.
Vårfornemmelsene kravler rundt i min bortimot gamle kropp og gjør både godt og vondt. Gikta, som vi sa i gamle dager, blir verrre i væromslag, men det bryr meg ikke, for alt sånt går over.
Det jeg er bekymret for er st jeg gleder meg så TIL at jeg glemmer å glede meg OVER. Forvirret ?
I disse dager er det jo kommet et mantra som "alle" går og tenker på. Nemlig Mindfullness. Det kurses i det, det snakkes om det og det forsøkes å leve i det.
Altså kunsten å være tilstede i seg selv her og nå.
Jeg har også gått på kurs i Mindfullness. Men det er ikke alltid lett å være i seg selv, være tilstede og leve nuh.
Jeg må bare ærlig innrømme at jeg, og sikkert mange med meg, gleder meg til........hva det nå skal være.
Ser i Gjengangeren at flere og flere engasjerer seg i et eventuelt hotell i gjestehavna. Hvordan det skal eller ikke skal bli, istedenfor å glede seg over hvordan det er.
Trenger vi virkelig et nytt hotell i Horten ?
Er det sånn vi skal trekke skattebetalere til byen ? Tror ikke det. En god oppskrift for å trekke gode skattebetalere til byen er gode skoler, full barnehagedekning, god eldreomsorg, et velfungerende helsetilbud, vakre rekreasjonsområder, utsikt til den vakre fjorden, småbyidyllen, båtplasser, lekeområder både for voksne og barn, et rikt kulturliv.
Og sånn vil faktisk alle ha det, enten de er gode eller dårlige skattebetalere.
Så er resten opp til kommunestyret å legge til rette. Ingen vil bo i en by som ranker høyest på effektivitetslista fordi de ikke bruker penger på sine innbyggere. Sorry.
Det er nå, idag, det gjelder, ikke om hundre år.
Men jeg gleder meg til våren, jeg.

Tirsdag

Kjerringa sto opp til regn og sludd. Helt nydelig, sammen med varmegrader forsvinner snøen raskt.
Selv om jeg bor i vinterlandet Norge, liker jeg ikke snø. Grunnen kan være at jeg er oppvokst på ei øy, der det sjelden var så mye snø....selv om jeg husker brøytekanter opptil 4-5 meter. Men da var man barn og kunne leke i timesvis i snøen. Vi laget snøhuler, snølykter, snømenn, Snø var gøy. Vi gikk på ski, vi laget flaskeløp. Og engler i snøen, lot oss falle bakover og viftet med armer og bein.
Men jeg ser ikke helt meg selv idag i sånne situasjoner.
Så idag er den mest til irritasjon og besvær. Glatt og usikkert underlag er ikke det helt store.
Nok klaging. Det går mot vår, uansett.

Goooood morgen, verden !

Kjerringa sto opp til en veldig hvit verden, nesten shabby chic, men hun liker det ikke uansett. Nå er det nok snø, tusenmillionertakk.
Potetene jeg har gjemt unna siden jul, deilige Fjellmandel, har skjønt det. Overvintrende geranier i vinduskarmene har skjønt det. Det går mot vår og lysere tider.
Potetene har begynt å få groer på seg. sånne som skal bli potetblad og blomster i ene enden og forhåpentligvis masse poteter i andre enden. Geraniene er blitt grønnere i bladene og er sågar kommet med blomsterknupper.
Så det som skal gro, er begynt å gro.
Og neste uke skal jeg plante tomater.
Så uansett hva skeptikerne sier og mener: DET GÅR MOT VÅR !
Derfor kjenner jeg en ekstra liten gledespire inni meg også.
Og det er varmegrader ! Santnok en enslig forfrossen en nederst i kula, men likevel, varmegrad, dere !
Så idag har jeg vårfornemmelser i bøtter og spann.

Og jeg deler så gjerne................

Søndagsdrømmer

Kjerringa drøyde det lenge i senga idag. Å stå opp til sport i alle kanaler og grått og snøtungt vær, fristet lite. Men da krimromanen fra Svalbard var slutt, og det ikke fantes flere gode grunner til å klore seg fast til dyna, kreket hun seg opp. Dessuten klorte og jamret og hylte og banket Katta på soveromsvinduet og døra for å slippe inn. Tror hun hører på pusten når jeg er våken.
Etter en meget lang dusj, ei stor bøtte kaffe og en bit pizza fra igår, ser dagen litt lysere ut. Og i morra er det heldigvis mandag.
I gårkveld fikk jeg en koselig telefon fra Brormajnn. Han satt til oppover ørene i ferskfisk, lever og rogn hos en god venn. Skulle sannelig ønske at jeg også hadde sånne venner.........som visste at nå begynner nordlendingenes krav og lengsel mot denslags mat.
Vi er som katter. Ryktet går fortere enn svint når noen har fått tak i.. Jeg fikk snakka med verten for etegildet, og han skulle forsøke å skaffe  fisk med tilbehør, samt fisketunger til meg. Sprøstekte torsketunger, vendt i mel, salt og pepper MMMrrrrrrrrrrrrrrrrr (kattemaling)
Jeg tror faktisk at jeg er mer glad i fisk enn Katta er. Hun vil aller helst ha grillet kylling, hvis hun får velge. Jeg har forsøkt med allslags fisk, men hun snur bare rompa foraktelig til.
Det eneste kan være kokt sei, hvis det ikke finnes noe annet. Rare Katta.

Så nå kjenner jeg lukta av rå fisk. Jeg ser flekkene av fiskeblod i den hardtrampede snøen. Jeg hører lydene fra sjarkene som kommer inn til kaia med fangsten sin. Jeg hører også måkene som vil ha sitt.  Jeg hører fliringa og bajnnskapen fra gubban på kaia. Ja, jeg ER på Ballstad i disse tider når fisken er begynt å sige inn mot Lofoten.
Den vælsegna fesken........

Arti å tenke på

Kjerringa beundret sitt verk da hun våknet og slo på lyset. Garderobedørene hang der i all sin nytapetserte prakt....og tapetet hang fast i dørene.
Man skal skryte av seg selv, for man har sannelig ikke bygda å lite på, som de sa i gamle dager.
Iallefall siden den verste trafikken har stilnet på soverommet mitt ettersom årene har gått.
Jeg sang rusten duett med Sissel Kyrkjebø i dusjen i selveste - Å, Vestland, Vestland -, som strømmet ut fra radioen på badet.
Jeg må ha litt plapring, nyheter, nytt og musikk når jeg står opp, forsiktig og som bakgrunnsstøy, for etterhvert å pøse på med avisen, nettaviser og nyhetskanalene på TVen.
Jeg innrømmer det, jeg tilstår, jeg er nyhetsnarkoman. Jeg må vite hva som skjer i verden rundt meg til enhver tid. Uansett hvor skrekkelig eller uhyggelig det er.
Jeg skylder litt på at jeg må  fylle meg opp for å kunne skrive denne bloggen. Men sannheten er jo den at jeg skriver aller minst om nyhetene her. Mest om dagliglivet, og aller mest om absolutt ingenting.
I løpet av et år har jeg faktisk skrevet en middels murstein av ei bok, dersom jeg hadde vært forfatter, men det er jeg jo ikke.
Og det er arti å tenke på..........

Snarvisitt

Kjerringa viklet seg ut av sin myke, varme dynekokong til forførende kaffeduft.
Det gikk noen nanosekunder før hun husket at den næreste og kjæreste var i transit.
Tida går fort i godt selskap, og plutselig var tida der for en rask avskjed for å rekke bussen.
Det er så rart med "unger", man vil helst holde på dem i det lengste. Man vil egentlig ikke at de skal flytte ut, og etterhvert blir det vanskeligere å lukke døra etter dem.
Men man må jo bare får hjertet til å forstå at de har sine egne liv å leve, og være fornøyd med de små gløttene man blir forunt sammen med dem.
Jeg trøster meg med at så lenge han har det bra og trives, så har jeg det bra.
Dagens Anders i Gjengangeren beskriver på en prikk hvordan mange i Horten har det for tida. Hortensrosa er en isrose, og vi sitter hutrende foran en varmekilde og drømmer om sommern som kommer eller har vært, den gang da det var sommer som somrene skal være.
Til og med katta har fått skinnlue på seg. Takk, Anders, du tar det på kornet, som alltid.
Og avisoppslaget om menn som leser har du også tatt med i bildet. Ja, det er jo i mange tilfeller en stor nyhet !
Så det er egentlig mye å glede seg over også i disse iskalde, hutrende dagene. Det er forresten meldt varmere over helga, så den som lever, får se. Eller som en god, gammel venninne fra datidens Persia sa det, hun var ikke helt stø i norsk - Den som har lever, får se -!

Lekent

Kjerringa kom seg opp og i dusjen og videre i sine morgenritualer, uten store forstyrrelser.
Dagen er god.
Jeg kom over et Ibsen sitat:- Herregud, man kan da ikke gjore noe bedre enn å leke i denne velsignede verden -
Så enig, så enig.
Jeg holder på med et nytt prosjekt for tiden. Jeg er halvveis nå. Det er å tapetsere garderobedørene på soverommet med en alldeles nydelig rosa tapet med magnoliablomster og fugler.
Min gode venninne fra Eritrea bemerket lakonisk da hun så det : - Akkurat som barn i Eritrea -
Altså sånn som de dekorerer barnerom i Eritrea.
Først ble jeg litt stuss, men så ble jeg kjempeglad og stolt. Tenk å bli sett på som barnslig...... i min alder.
Et ekte Homo Ludens, et lekende menneske.
Ja, jeg er det. Jeg leker meg med ideer og prosjekter. Jeg lar ikke sorg og elendighet tynge meg ned over lengere tid. Min hjerne finner alltid på hyggelige ting å beskjeftige seg med.
Og jeg er evig takknemlig for at jeg er satt sammen på den måten.
Så her er mitt siste prosjekt. Del og kopier gjerne. Rommet, med egghvite vegger, får plutselig et helt annet uttrykk. Man ser ikke at det er fire kjedelige garderobedører bak tapetet engang.

Og med hvite roseknotter blir det perfekt.
Jeg skal legge ut bilde nå det er helt ferdig.

Forbilder

Kjerringa klarte å stå opp idag også. Og hun er glad for det. I dusjen for å få kroppen på plass, kaffe med tilbehør...og så sige ned i gostolen med Gjengangeren.
Dagen er et faktum med sine over 10 kuldegrader, men med en dag som er blitt 1 time og 23 minutter lenger enn ved solsnu, to dager før jul.
Den aller beste og koseligste nyheten var at kule menn leser eventyr på Granly skole for elevene der.
Siden det er et ubestridelig faktum at barn er blitt dårligere til å lese enn for bare noen år siden, er det et flott tiltak, som viser at menn, mange forbilder i samfunnet, kan sette seg ned og lese for dem.
Staute politimenn, Redaktøren, Ordføreren og masse andre flottte samfunnstopper, som stadig er i nyhetsbildet og har en fellesnevner, at de er menn, tar seg tid til å gå inn i barnas skolehverdag og vise at det er viktig å kunne lese, både for seg selv og andre, og at det er kult.
Forhåpentligvis fremmer det lære- og leselysten for mange.
En annen sak er at mange voksne også burde inspireres til å lese mer.
Som hun sa, dama på bokbåten på Vestlandet, Det går liksom i familiene - Hvis mamma og pappa leser og er glad i bøker, så inspirerer det også barna til å bli det.
Uansett min garantert tilkortkommenhet som supermamma på mange andre områder, så har jeg ialle fall klart å videreføre den biten. Og har man en god bok å fordype seg i, så er man aldri ordentlig ensom eller kjeder seg.

Min trofaste sengekamerat for tiden er K.O. Knausgaard, andre gjennomgang. For bøker som jeg liker. eller som gjør inntrykk på meg, leser jeg flere ganger. Min yndlingsbok Åndenes Hus av Isabel Allende, har jeg lest minst 4 ganger. Hver gang oppdager jeg noe nytt.

Så les folkens, det gjør godt......... og kanskje litt klokere også, som en bonus.

En helt alminnelig tirsdag

Kjerringa sto opp idag også, selv om kulda utenfor dyna ikke akkurat virket forlokkende.
Men etter at hun hadde fått kjent etter om alle ondtene var på plass og ellers alt var greit, var badet neste.
Påkledd og halvveis nedi kaffebøtta og med et avnytt knekkebrød med hjemmelaget kaviar og kokt egg, så dagen både lys og vennlig ut.
Bordet, som jeg gjorde ferdig igår, funker bra også.
Jeg synes snart at jeg fortjener en klapp på skuldra, av meg selv.
Året er ikke en måned gammelt, og jeg har vært gjennom en stormende kurtise med derpåfølgende forelskelse, brå slutt, en form for kjærlighetssorg, litt fjærpussing og ettertanke. Og midt oppi det hele. et vellykket oppussingsobjekt.
For ikke å snakke om de daglige gjøremålene, som møter, trøste og bæreomsorg, gammel, syk tante med sine behov, klesvask, rydding, søvn osv, osv.........
For en kapasitet. Jeg er sannelig stolt av meg selv, og det føler jeg at jeg har all grunn til også.
Jeg husker mitt nyttårsforsett.  Det var å ikke snakke OM folk, men TIL folk. Altså ikke fare rundt med sladder og lignende, delikate saker.
Jeg tror jeg har klart meg ganske bra der.  Men jeg tror også at jeg har skaffet mange en god historie og latter rundt de forskjellige kaffebordene.
Og det er jeg ganske stolt av. Tenk å få skape så mye glede og latter i vintermørket !
Som Se og Hør sier det; Får vi være med på brylluppene, så skal vi sannelig også være med på skilsmissene.
Så jeg kan bare slutte meg til og si: Be my guest, Jag bjudar på mig.........

Bordet ble sannelig bra, det !

Mandagshåp

Kjerrringa sov så godt og drømte så søtt, da hunble vekket til en ny dag av krafsing på soveromsdøra.
Katteskinnet ville inn. for det var kaldt ute.
Jaja, jeg hadde ikke noe valg, så inn i dusjen med meg , kaffebøtta, og vips, dagen er igang.
Nyhetene bringer ikke mye nytt angående Algerie. Tvertimot, tross forsikringer om fremdeles håp om å finne.........osv, blir navnene på de fem savnede nordmennene lest opp, og det lover ikke godt i det hele tatt.
Mine tanker går til deres nære og kjære.
Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i deres gru og redsel.
Og jeg slutter aldri å undre meg over at det finnes så mye ondskap det ute.
Men likevel lærer jeg aldri å bli ordentlig tøff og kynisk.
Jeg har tenkt mye disse dagene. På de flestes og i alle fall min egen blåøydhet ut mot den store verden.
Jeg har funnet ut at jeg ikke vil bli så mistenksom mot mine medmennesker at jeg glemmer disse ordene: -Så blir de stående disse tre: Tro, Håp og Kjærlighet, og størst blandt dem er Kjærligheten !-

Har vi ikke kjærlighet til våre medmennesker, håp og tro om at alt skal ordne seg tilslutt, så kan man jo likegodt bare dra igjen posen...............

Så var det søndag igjen......

Kjerringa kravlet seg jaggu opp idag også. Stiv og støl, men ikke verre enn at en varm dusj fikset det problemet.
Katta ble slupppet inn etter tre timer ut. Men det var tydeligvis nok for henne. Utrolig hvor høyt hun holder halen for at det skal gå så raskt som mulig å komme seg gjennom dørgløtten.
Kaffen var en velsignelse og en øyeåpner idag også.
Alle nyhetene er preget av det som har skjedd i Algerie. Det er så tragisk å tenke på alle de som sitter hjemme og ikke vet eller får vite noe om sine savnede kjære.
Man kan bare ikke fatte redselen og frykten for hva som har hendt dem.
Og så leste jeg igår om noen som hadde sendt rasende meldinger til TV2 om at de ikke hadde fått sett Hotell Cæsar til vanlig tid på grunn av gisseldramaet der nede. Hvor ufølsom går det an å bli ?
Disse menneskene burde få seg et liv, eller i alle fall innse at det skjer noe utenfor dagens halvtimedose med Hotel Cæsar også.
En frekk seer ytret sågar at hvorfor skulle han/hun gå glipp av sin vanlige dose med søppelTV/Hotell Cæsar bare fordi noen får nordmenn var tatt til fange der nede ?
Jeg ville nesten ikke tro mine egne øyne, men dessverre, verden er full av ufølsomme ignoranter og "folk flester".
Det ser ut som vi bare må leve med dem.

Vi andre får bruke søndagen til å be for gislene og deres pårørende. Sende gode tanker og positive tanker til de som kanskje får grusomme beskjeder iløpet av helga.

Lørdag.....igjen

Kjerringa sto opp til en vakker, men kald dag. Da hun gikk ut for å hente Gjengangeren, knistret det i snøen under tøflene.
Den lille velsignelsen i stua ble raskt fyrt opp, og snart bredte varmen seg sammen med kaffeduften i heimen.
Etter den skikkelige nesestyveren med den føromtalte rosa boblen som sprakk med ett ekkelt poff, som en sur fjert. har jeg nok med å pusse halefjøra og informere verden.
For jeg synes at man skal informere sine medsøstre, slik at ikke de også går i samme " honningfella" På den andre sida, så kunne jeg virkelig unt dem sånn intens oppmerksomhet i vintermørket. Det var helt fantastisk og mildt sagt forførende. Vedkommende burde hatt en veltalenhets Oscar, om den finnes. En god psykolog må han også være.
Nå har jeg slettet alle metreme med samtaler i mange, mange timer, men jeg husker at han ga feedback på omtrent alt jeg skrev, og det var ikke lite. Dikt, sitater, lange brev kom som vakre sommerfugler gjennom  kosmos. Politikk ble diskutert så det gnistret i samme.
Og jeg følte meg mer levende enn noensinne. Og for hva og av hvilken grunn får jeg aldri vite, for min mistenksomhet ble vekket så altfor tidlig.
Han hadde nok en plan, for å sitere Egon Olsen.
Men jeg minner meg selv om at dersom noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.........og pusser videre på styrefjørene.

En sur fredag i januar

Kjerringa kunne blit liggende resten av dagen i sitt lune rede, men pliktene kaller, så opp og hopp, kjerringskinn. En rask dusj og en bøtte med kaffe, får meg våken nok til  å la nyhetene på radio, deretter nett og så TV bringer den onde virkelighet inn i mitt  trygge, lille nærmiljø.
Vi vet alle hva det handler om: Det fryktelige gisseldramaet i Algerie der 8 nordmenn fremdeles ikke er "gjort rede for". Den brutale sannheten kan være at de er døde, eller de kan være i gisseltakernes onde klør fremdeles.
Mine tanker går til gislenes familier. Jeg føler med deres usikkerhet og redsel og føler meg like maktesløs og hjelpeløs som alle andre. Dette er på en måte Utøya om igjen.
Jeg har ikke nok innsikt i verdenssituasjonen til å skjønne hvordan folk kan bli så onde, men jeg har en mistanke om at det er penger som er drivkraften bak gisseldramaet. Hjernen bak dette påstår at det er religiøre grunner, fordi Algerie tøttet en militær operasjon i Mali.
Men det er nok penger, intet annet. Trist.. Penger kunne gjort så mye godt for så mange, men er som regel kilden til alt ondt i verde. Utsikten til store penger får folk til å gjøre hva som helst for Mammon. absolutt hva som helst.
Som den andre nyheten i natt som rystet verden, eller verden har vel lenge hatt sine mistanker. Men i kom sannheten fram. Idrettsikonet og forbildet for mange millioner, satt fram på Oprahs show og tilsto at han hadde dopet seg til 7 gullmedaljer.
Det er også store penger som ligger bak her, samt ære og berømmelse, Trist og patetisk. Jeg er ganske sikker på at unge Lance startet sin karriere som en god idrettsmann med de beste intensjoner om å vinne i ærlig kappestrid. Men altfor mange djevler hvisket om enda mere ære, mer berømmelse og en haug med penger. Og hvem kan stå imot sånt ? En klok eller kanskje heller en kynisk mann, sa en gang at alle var til salgs, bare prisen var den riktige.

Kjært besøk

Kjerringa våknet i forholdsvis rimelig tid, ikke for tidlig og ikke for seint. Dusjen var herlig. Kaffen likeså.
Så nå kan dagen  bare komme, men det gjør den uansett.
Spennende tapasoppskrifter på GN.
Igår hadde jeg besøk av verdens koseligste montør fra Securitas, så nå er anlegget oppe og går, og jeg er forsikret mot alt fra edderkopper til de med skumlere intensjoner. Nye seriekoblede brannvarslere er også på plass.
Han fikset til og med fasttelefonen min. Den har stått og hylt etter base i minst fjorten dager, men nå holder den kjeft og oppfører seg som en telefon skal gjøre.
Idag får jeg verdens kjæreste besøk fra nabolandet.
Og uansett kulde og glatta, snø og annen elendighet, dagene blir lengere, og våren nærmer seg med stadig raskere museskritt. Og jeg lengter............

og lengter.

Vinter

Kjerringa sto opp, og takk for det. Katta ble sluppet inn, dusj, varme i ovnen, kaffe.
Takk, mer forlanger jeg ikke av livet akkurat nå.
Og glede, glede, i morgen kommer min næreste og kjæreste en tur innom i transit.
Det gleder jeg meg villlt og uhemmet til. Selv om det bare er en snartur for å låne bilen.
Jeg advarte han mot masse snø og glatt som f...  foran garasjen, men sånt avskrekker ikke en friluftsmann som han.
Så da blir det vel "mors kjøttkaker" i en eller annen fasong til middag i morgen.
Skal bli godt med litt ordentlig mat etter de siste, travle dager foran PCen.
Idag skal jeg fullføre mitt prosjekt maling og tapetsering av bord.

På glatta

Kjerringa hutret seg opp og fikk varme i ovnen fortere enn svint så en dusj, så kaffe og endelig; Varmt og deilig i heimen.
Jeg må bare si at jeg ble hjertelig overraska over Kaardahl flotte forslag ti hotell i gjestehavna.
Du snakker om to sjeler og en tanke. Det var vakkert og matcha akkurat bebyggelsen på Fishlandsida.
Men selvfølgelig blir det dyrt, dyrere en den glaserte brakkeriggen som Tønsbergarkitektene kom med.
Men tenk så mye koseligere. Kanskje med et Spa a la det i Larvik ?
Mulighetene er mange for den rette utbygger.
Og da kan absolutt ingen klage på at utsikten blir skjemmet. Anders, du er genial.
Kanskje en arkitekt eller to skulle tegne det ut og kontakte etpar investorer med litt mer mellom ørene enn graut, samt dollartegn i begge øynene ? Bare et aldri så lite forslag.....
Ellers våger jeg meg ikke lenger på glatta enn til vedskjulet og i postkassa. Det holder i disse ulvetider.
Så livet kunne absolutt uten tvil vært mye, mye verre.

Åneida, dere slipper ikke unna denne gangen heller...............

Søndagsfred

Kjerringa sto opp til en iskald dag. soverommet var kaldt, frysende kaldt, men heldigvis har jeg kabler i badgulvet, og det er bare helt nydelig når jeg er kommet meg så langt.
Og etter mating av Katta og store  overtalelser , les fysisk plassering på utsida, for å få  henne til å innse at det var fornuftig å ta seg en snartur ut etter en hel natt i senga mi, kunne jeg endelig sette meg ned med kaffebøtta og bananen.
Med varme i min utmerkede lille ovn, kunne jeg også nyte idrettsgallaen som gikk i reprise fra igår.
Mye bra der, bare så synd at jeg absolutt ikke orker å sitte pal foran boksen når alle disse rennene og løpene og tour de wathever går.....
Dette fordi jeg har en liten mistanke som plager meg angående dette, og etterhvert har vel hele verden fått se den ene etter den andre superstjerna bli fersket i doping av et eller annet slag. Og da er det liksom ikke idrett og renskrubbet norsk gladsport lenger.
Og jeg får en ekkel følelse at jeg heller kunne sitte i Storgata i Horten eller på Plata i Oslo og betraktet livet der og alle de neddopa stakkarene som vandrer hvileløst rundt.
Selvfølgelig snakker vi ikke om skitne sprøyter og usselt liv i idrettskretser, der støtteapparatet skaffer alt til stjerna.
Men likevel, dop er dop i mine øyne.
Og jeg må si at jeg ikke er så blåøyd at jeg ikke tror lenger at norske idrettsfolk ikke bruker dop for å sanke alt dette gullet.........

Mobbing

Kjerringa sto opp idag også, stiv og støl som vanlig. Men etter en runde på sitt utmerkede bad, er hun seg selv igjen.
Søndag, god tid til ettertanke og betraktninger.  Det betyr også kokt egg på lavkarboskiva og masse kaffe, som vanlig.
På TVen prates det om dagens aviser. Blant annet en artikkel i Dagbladet om mobbing.
Vi vil mobbingen til livs. Det er en uting. Det prates opp og nedad vegger, Foreldre og lærere og andre forståsegpåere stikker hodene samme og vedtar nulltoleranse for mobbing. De fyer og usjer i det vide og det brede. Forklarer pedagogisk og kanskje mindre pedagogisk for sitt avkom at mobbing skal vi ikke ha noe av.
Og så viser denne undersøkelsen som er omtalt i avisen, at det er foreldrene som lærer ungene sine å mobbe. Selvfølgelig ! Det burde vel ikke komme som en bombe på noen.
Hvis man var flue på veggen i et hvilket som helst hjem under f.eks. en tilfeldig valgt fotballkamp på TVen, vil man ha forskningsmateriale for mange slags rapporter. Bannskap og ukvemsord hagler fra  de som ser på kampen mot de som løper livskiten av seg inne på banen. Eller når pater/mater familias omtaler "den dumme naboen" eller "den umulige kollegaen" eller kanskje "utlendingene" i  huset  nedi gata med "sugerør i NAV".
Det spares ikke på  beskrivelser som fanges opp av små ører......og bringes ut i barnas verden. Vi skylder på kameratene i barnehagen eller skolen eller ute i gata, men vi må faktisk ta inn over oss at det er vi, de ansvarlige voksne som lærer ungene opp til å bli djevelske mobbere.
Alle de stygge ordene har de lært hjemme, de bare utveksler dem ute.
Vi burde skamme ossm dypt og lenge, og i alle fall passe kjeften når det er barn tilstede.

Vi og De

Kjerringa sto opp, tett i nesen, noe som forsvant i en varm dusj. Så mye for løkrådet på FB igår. En halv løk sto  og stinket på nattbordet og skulle etter sigende holde nesa åpent og farlige virusbakterier borte.
Jaja, en godtroende, naiv sjel fikk nok en gang lang nese, les tett nese, i dette tilfellet.
Etter kaffe og nybakt lavkarbobrød med tomat og ingefærrot og majones på, samt en stor bøtte med sterk kaffe, var jeg klar for nyheter, debatter og gjennomgang av dagens aviser på TVen.
Debatten var den evige om Vi og De. Denne gangen var det Marie Simonsen, forbilledlig journalist i Dagbladet og Frps utsøkt sleipe Tybring Gedde.
Han er tydeligvis, veldig tydeligvis imot innvandring til det ekte Norge med den ekte norske kulturen, mens Marie Simonsen prøvde å vinkle saken fra en mer akademisk side.
Men da brukte Tybring Gedde uhemmet hersketeknikker, mest i form av latterliggjøring. Noe som prellet av på Simonsen. Hun fremførte sine meninger med en beundringsverdig ro og med glimt i øyet. Hadde det vært meg så hadde jeg sittet i hans velpeleide hår og forsøkt å stikke ut øynene hans mens jeg hadde frest ukvemsord og obskøniteter inn i hans, sikkert like velpleide, ører.
Han er en farlig mann med farlige meninger. Dessuten mangler han de mest elementære kunnskaper om  og respekt for sine medmennesker.
Det går over min forstand og begripelse at mennesker som ser helt vanlige ut kan ha et så forkvaklet menneskesyn. Det får meg til å tenke på hvor en viss mann for halvannet år siden hadde hentet sin inspirasjon og menneskeforakt fra. Hvor han hadde hentet ondskap nok og hat nok til å begå sine grusomme ugjerninger.
Jeg så det bak den glatte fasaden til Tybring Gedde.
Og det skremte meg fra vett og forstand og hinsides.
Jeg fikk en forferdelig visjon om en fremtid med han og resten av høyresiden ved roret om et halvår.

Etterlysning ?

Atter en vakker dag å stå opp til.
6 varmegrader, og dagen er 17 minutter lenger. Nå går det raskt mot mye lysere tider. Og bra er det.
Bilen som ble etterlyst igår ble takket være Facebook funnet fastkjørt i en hekk oppi "Rikingåsen", tom for både bensin og strøm på batteriet. Dessuten var hengslene til bakdøra ødelagt, men verktøyet var intakt. Og det er bra.
Så FB er et fantastisk redskap for å finne bortkomne, les stjålne, gjenstander, bortløpne ungdommer og hunder og katter på avveier.
Jeg har bare en liten bønn. Vi deler og bekymrer oss, men får sjelden tilbakemelding om at objektet er kommet tilrette.
Det kunne vært greit.
Selv fikk jeg selv en etterlysning via mail igår. Noen som syntes at det tok litt lang tid å få bloggen min ut !
Takk ! Kjempekoselig å få tilbakemelding på at noen savner mine små betraktninger.
Ellers leser jeg at Horten Kommune er kåret til Vestfoldt mest effektive kommune !
Jeg tror ikke det er sånn det føles for veldig mange. Men hvis det gjelder pengebruken, så forstår jeg jo "ratingen". Det blir jo ikke brukt penger som ikke er der. Men hvordan kan lavt pengeforbruk være mål på høy effektivitet ?
Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke, men så er jeg jo bare ei Kjerring med mange rare tanker og forundringer.

Hvis noen vet noe, eller har sett noe.....

Kjerringa sto opp til nok en vakker dag med sol og løfter om en tidlig vår. Som den evige optimisten hun er, har Kjerringa allerede begynt å sende skrå blikk bort i blomsterbedene.
Jeg vet at det er for tidlig, menn kan ikke dy meg.
Idag har jeg koselig legge-sammen-klær-besøk. Jeg fatter ikke hvordan hun får mine stappfulle skap til å se helt normale og oversiktlige ut.
Til og med har de tellekant når hun er ferdig.
Det har ikke kommet til mere klær på lange tider..........Well, kanskje ett og annet bitteurelite plagg, men jeg må bortimot bruke foten for å stappe de inn, mens min venninne fra Eritrea tar alt ut, stryker litt på plaggene, legger de vakkert og vent sammen og tilbake i skapet.
Jeg får jo så god plass etterhvert at jeg kan skaffe meg et og annet nytt ............
Og så til dagens frekkeste:
Søte nieses mann fikk frastjålet sin arbeidsbil, full av snekkerverktøy i morges fra deres egen gårdsplass, Dette er nødropet på FB:
-Hjelp oss!! Noen stjal den ene bilen vår i morges kl 06.50!! Det er en rød Opel Combo, reg nr DJ 95162. Den er full av verktøy som snekkeren i huset er totalt avhengig av! Vær så snill å del denne statusen! Bilen ble stjålet fra Horten, men kan jo befinne seg langt av gårde allerede... -

Så hvis noen vet eller har sett, ring politiet !

12 minutter !

Kjerringa sto opp til nok en vakker dag. Gradestokken ligger på rundt 1 varme, og sola ligger rett bak tåka over fjorden og sender nok snart sine stråler over rettferdige og urettferdige.
Det er så deilig at det endelig er blitt hverdag igjen. Nå er det bare raka rør mot våren og sommeren. Dagen er allerede blitt 12 minutter lenger.
Må bare undre meg over at en ung gutt som mistet synet på et øye da han fyrte opp fyrverkeribatteriet på nyttårsaften, kunne klage på at politikerne ikke hadde forbudt salg av den slags fyrverkeri også. Som han sa: - De hadde bare satt ned halve foten...........-
Unnskyld meg, men her må du nok skylde deg selv, unge mann. Du kjøpte det, du plasserte det, og du tente lunta. Sannsynligvis uten å bruke de anbefalte sikkerhetsbrillene.
Hadde du ikke fått kjøpt det fyrverkeriet i Norge, så hadde du nok skaffet deg pang og smell fra nabolandet, som altfor mange andre har gjort.
Noen grenser får det vel være for å fraskrive seg ansvaret ?
Jeg synes alt dette bråket på nyttårsaften er blitt mer og mer skremmende. Fulle folk sender raketter inn i folkemengder og synes det er sinnsykt morsomt.
Både folk og dyr skjelver av redsel en sånn dag. Selv finner jeg senga veldig tidlig. Jeg innrømmer det, jeg er redd. Jeg er redd for smellene, jeg er redd for at en rakett på ville veier skall finne veien under takpannene på huset mitt eller komme inn gjennom vinduet.
Så nyttårsaften går jeg og Katta og legger oss tidlig, jeg pakker høretelefoner i ørene, og Katta legger seg godt tilrette i knehasene mine. Så sover vi til galskapen er gått over rundt oss, for denne gang.
Og glede over alle gleder, vi går mot lysere tider !

2013

Kjerringa sto opp til en vidunderlig vakker solglitrende 1. nyttårsdag. Hvis været resten av året skal indikeres av været vi har idag, så vil det bli en lang, deilig vår, en varm, lang sommer og en høst uten sin like i historien. Et knallår, rett og slett.
Men nå er det dessverre slik at vi får ta en dag ad gangen. Ikke engang meterologene klarer å forutsi været fra dag til dag, uten feilskjær.
Men idag måtte jeg ut på dørhella og ønske dagen og året velkommen, så vakkert var det.
Mine nyttårsforsetter står fast: Nulltoleranse for mobbing og hersketeknikker. Og så har jeg lagt til enda et punkt, men det blir det vanskeligste: Baksnakking, også kalt sladring.
Dette deilige limet i hverdagen. Når man ikke har noe annet å melde, så snakk dritt om din neste. Det slår alltid an. Sladring og baksnakking har alltid og vil alltid være en höjdare. Rett opp handa den som aldri, absolutt aldri sladrer og baksnakker !
Auda, jeg så ingen hender.
Men jeg vil gå i meg selv og bestemme meg for at det er noe jeg ikke vil befatte meg med, forsøke i alle fall. Har man ikke noe godt å si om sin neste, så hold heller kjeft !
Om jeg klarer det, er en annen sak.
Men idag skal jeg kose meg med Nyttårskonserten fra Wien, som alltid.

Og til alle mine daglige ca. 80 lesere:
HJERTELIG GODT OG SNILT 2013 !