Mandagshåp

Kjerrringa sov så godt og drømte så søtt, da hunble vekket til en ny dag av krafsing på soveromsdøra.
Katteskinnet ville inn. for det var kaldt ute.
Jaja, jeg hadde ikke noe valg, så inn i dusjen med meg , kaffebøtta, og vips, dagen er igang.
Nyhetene bringer ikke mye nytt angående Algerie. Tvertimot, tross forsikringer om fremdeles håp om å finne.........osv, blir navnene på de fem savnede nordmennene lest opp, og det lover ikke godt i det hele tatt.
Mine tanker går til deres nære og kjære.
Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i deres gru og redsel.
Og jeg slutter aldri å undre meg over at det finnes så mye ondskap det ute.
Men likevel lærer jeg aldri å bli ordentlig tøff og kynisk.
Jeg har tenkt mye disse dagene. På de flestes og i alle fall min egen blåøydhet ut mot den store verden.
Jeg har funnet ut at jeg ikke vil bli så mistenksom mot mine medmennesker at jeg glemmer disse ordene: -Så blir de stående disse tre: Tro, Håp og Kjærlighet, og størst blandt dem er Kjærligheten !-

Har vi ikke kjærlighet til våre medmennesker, håp og tro om at alt skal ordne seg tilslutt, så kan man jo likegodt bare dra igjen posen...............