Vi og De

Kjerringa sto opp, tett i nesen, noe som forsvant i en varm dusj. Så mye for løkrådet på FB igår. En halv løk sto  og stinket på nattbordet og skulle etter sigende holde nesa åpent og farlige virusbakterier borte.
Jaja, en godtroende, naiv sjel fikk nok en gang lang nese, les tett nese, i dette tilfellet.
Etter kaffe og nybakt lavkarbobrød med tomat og ingefærrot og majones på, samt en stor bøtte med sterk kaffe, var jeg klar for nyheter, debatter og gjennomgang av dagens aviser på TVen.
Debatten var den evige om Vi og De. Denne gangen var det Marie Simonsen, forbilledlig journalist i Dagbladet og Frps utsøkt sleipe Tybring Gedde.
Han er tydeligvis, veldig tydeligvis imot innvandring til det ekte Norge med den ekte norske kulturen, mens Marie Simonsen prøvde å vinkle saken fra en mer akademisk side.
Men da brukte Tybring Gedde uhemmet hersketeknikker, mest i form av latterliggjøring. Noe som prellet av på Simonsen. Hun fremførte sine meninger med en beundringsverdig ro og med glimt i øyet. Hadde det vært meg så hadde jeg sittet i hans velpeleide hår og forsøkt å stikke ut øynene hans mens jeg hadde frest ukvemsord og obskøniteter inn i hans, sikkert like velpleide, ører.
Han er en farlig mann med farlige meninger. Dessuten mangler han de mest elementære kunnskaper om  og respekt for sine medmennesker.
Det går over min forstand og begripelse at mennesker som ser helt vanlige ut kan ha et så forkvaklet menneskesyn. Det får meg til å tenke på hvor en viss mann for halvannet år siden hadde hentet sin inspirasjon og menneskeforakt fra. Hvor han hadde hentet ondskap nok og hat nok til å begå sine grusomme ugjerninger.
Jeg så det bak den glatte fasaden til Tybring Gedde.
Og det skremte meg fra vett og forstand og hinsides.
Jeg fikk en forferdelig visjon om en fremtid med han og resten av høyresiden ved roret om et halvår.