Lørdag.....igjen

Kjerringa sto opp til en vakker, men kald dag. Da hun gikk ut for å hente Gjengangeren, knistret det i snøen under tøflene.
Den lille velsignelsen i stua ble raskt fyrt opp, og snart bredte varmen seg sammen med kaffeduften i heimen.
Etter den skikkelige nesestyveren med den føromtalte rosa boblen som sprakk med ett ekkelt poff, som en sur fjert. har jeg nok med å pusse halefjøra og informere verden.
For jeg synes at man skal informere sine medsøstre, slik at ikke de også går i samme " honningfella" På den andre sida, så kunne jeg virkelig unt dem sånn intens oppmerksomhet i vintermørket. Det var helt fantastisk og mildt sagt forførende. Vedkommende burde hatt en veltalenhets Oscar, om den finnes. En god psykolog må han også være.
Nå har jeg slettet alle metreme med samtaler i mange, mange timer, men jeg husker at han ga feedback på omtrent alt jeg skrev, og det var ikke lite. Dikt, sitater, lange brev kom som vakre sommerfugler gjennom  kosmos. Politikk ble diskutert så det gnistret i samme.
Og jeg følte meg mer levende enn noensinne. Og for hva og av hvilken grunn får jeg aldri vite, for min mistenksomhet ble vekket så altfor tidlig.
Han hadde nok en plan, for å sitere Egon Olsen.
Men jeg minner meg selv om at dersom noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.........og pusser videre på styrefjørene.