Kjerringa beundret sitt verk da hun våknet og slo på lyset. Garderobedørene hang der i all sin nytapetserte prakt....og tapetet hang fast i dørene.
Man skal skryte av seg selv, for man har sannelig ikke bygda å lite på, som de sa i gamle dager.
Iallefall siden den verste trafikken har stilnet på soverommet mitt ettersom årene har gått.
Jeg sang rusten duett med Sissel Kyrkjebø i dusjen i selveste - Å, Vestland, Vestland -, som strømmet ut fra radioen på badet.
Jeg må ha litt plapring, nyheter, nytt og musikk når jeg står opp, forsiktig og som bakgrunnsstøy, for etterhvert å pøse på med avisen, nettaviser og nyhetskanalene på TVen.
Jeg innrømmer det, jeg tilstår, jeg er nyhetsnarkoman. Jeg må vite hva som skjer i verden rundt meg til enhver tid. Uansett hvor skrekkelig eller uhyggelig det er.
Jeg skylder litt på at jeg må fylle meg opp for å kunne skrive denne bloggen. Men sannheten er jo den at jeg skriver aller minst om nyhetene her. Mest om dagliglivet, og aller mest om absolutt ingenting.
I løpet av et år har jeg faktisk skrevet en middels murstein av ei bok, dersom jeg hadde vært forfatter, men det er jeg jo ikke.
Og det er arti å tenke på..........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar