En helt alminnelig tirsdag

Kjerringa sto opp idag også, selv om kulda utenfor dyna ikke akkurat virket forlokkende.
Men etter at hun hadde fått kjent etter om alle ondtene var på plass og ellers alt var greit, var badet neste.
Påkledd og halvveis nedi kaffebøtta og med et avnytt knekkebrød med hjemmelaget kaviar og kokt egg, så dagen både lys og vennlig ut.
Bordet, som jeg gjorde ferdig igår, funker bra også.
Jeg synes snart at jeg fortjener en klapp på skuldra, av meg selv.
Året er ikke en måned gammelt, og jeg har vært gjennom en stormende kurtise med derpåfølgende forelskelse, brå slutt, en form for kjærlighetssorg, litt fjærpussing og ettertanke. Og midt oppi det hele. et vellykket oppussingsobjekt.
For ikke å snakke om de daglige gjøremålene, som møter, trøste og bæreomsorg, gammel, syk tante med sine behov, klesvask, rydding, søvn osv, osv.........
For en kapasitet. Jeg er sannelig stolt av meg selv, og det føler jeg at jeg har all grunn til også.
Jeg husker mitt nyttårsforsett.  Det var å ikke snakke OM folk, men TIL folk. Altså ikke fare rundt med sladder og lignende, delikate saker.
Jeg tror jeg har klart meg ganske bra der.  Men jeg tror også at jeg har skaffet mange en god historie og latter rundt de forskjellige kaffebordene.
Og det er jeg ganske stolt av. Tenk å få skape så mye glede og latter i vintermørket !
Som Se og Hør sier det; Får vi være med på brylluppene, så skal vi sannelig også være med på skilsmissene.
Så jeg kan bare slutte meg til og si: Be my guest, Jag bjudar på mig.........

Bordet ble sannelig bra, det !