Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 30. september 2011

Turen det ikke ble noe av.........

Kjerringa hadde gledet seg stort igår til å komme seg en tur til Drammen sammen med venninne for å møte en annen venninne. Indiska lokket med salg, torghandelen der i byen er noe for seg selv, i det hele tatt, vi skulle kose oss.
Verken Kjerringa eller venninna er de som står først i køen for å komme seg ut i verden. Vi er begge noen særinger som helst holder oss i heimen og dens umiddelbare nærhet .
Så dette var stort. Vi hadde planlagt alt nøye, gått inn på internett og funnet både buss- og togtider. Vi følte oss godt opplest og rustet til en Drammenstur en vakker ettermiddag i slutten av september.
Kjerringa hadde ikke gruet seg et sekund, bare gledet seg.
Kjerringa pyntet seg litt.
Og i god tid sto hun på busstoppet rett over gata, hun lurte seg til og med gjennom naboens hage for å komme raskt fram.
Og så sto jeg da der, i solsteika. Det var varmt, så etter kort tid gikk jakka av. Og jeg fortsatte å stå der. Tida gikk, ingen buss. Jeg leste på oppslaget på holdeplassen. Joda, det var rett tid. Bussen skulle være her nå, eller nå, eller i alle fall nå. Men ingen buss kom. Denne bussen skulle korrespondere med toget i Holmestrand, for det var det enkleste, hadde vi funnet, ut.
Endelig kom det en buss, glad og lykkelig gikk jeg på, betalte .....og fikk vite at det var feil buss, men den var begynte å kjøre, så jeg ramla nesten på rompa i midtgangen.
Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå av ved torget og ta bussen som kom etter ?
Hvorfor sa han det ikke før han begynte å kjøre ?
Vel vel. Jeg gikk av ved torget og begynte å vente, ikke bare jeg, men mange fler. Vi ventet og ventet.
20 minutter forsinket kom den riktige bussen.
Jeg spurte om den kom til å nå toget i Holmestrand. Og fikk et kontant nei, før jeg måtte flytte meg for neste som presset på for å komme inn på bussen.
Jeg svor høyt og tydelig.
Hva er det med service, punktlighet og vanlig folkeskikk ?
Jeg bestemte meg for å spandere middag på meg selv på Holes  som en fattig trøst  for en koselig bytur, etter at jeg hadde ringt til min like skuffede venninne, som sto og ventet på samme bussen lenger opp i kommunen.
Det er sjelden jeg benytter meg av offentlige transportmidler.
Denne bomturen gjør at det skal bli enda lenger til jeg forsøker meg på det stuntet igjen.

torsdag 29. september 2011

Ute til ....................?

Kjerringa sto opp, glad og fornøyd, til en solfyllt høstdag.
Katta fikk fårikålkjøtt og omtrent klappet i labbene, før hun ville ut. Leieboeren var ikke stått opp enda, så det var ikke formålstjenlig åstå og slipe ned klørne på døra hans enda.
Hun finner ut av saker og ting etterhvert, kreket.
Nåja, Kjerringa kom seg gjennom sine morgenrutiner i fin stil, inkludert å pløye gjennom Gjengangeren.
Men moroa begynte først da klokka nærmet seg 9 og Kjerringa skulle ta en telefon, som hun trodde var en enkel sak, men selvfølgelig, det inkluderte NAV, så den kunne pr definisjon ikke bli enkel.
Først ringte jeg Rådhuset, der er de alltid blide og behjelpelige.
Jeg fikk navnet på mannen som hadde med tildeling av kommunale boliger, med beskjed om at han var lokalisert til NAV. Jeg sendte opp en stille bønn om at dette skulle gå glatt.
Saken gjelder forresten en venninne i Flerkulturell Kvinnegruppe som av forskjellige grunner  har stort behov for en annen bolig. Hennes norsk er ikke så god enda, så hun trenger litt hjelp i dette konglomeratet av et byråkrati.
Jeg ringte det oppgitte nummeret......og fikk til svar at "personen du ringer ikke vil bli å treffe før etter klokken sytten".
Hva f... er det de tar oss for ? Alle er vel klar over at klokken sytten er langt etter vanlig kontortid ?? Hvorfor ikke legge inn f.eks. "i morgen" ?
Jeg ringte igjen og kom fram til et menneske.
Jeg forklarte den sørgelige sannheten for henne, men ble avvist med at dette hadde ikke hun noe greie på, for hun satt oppe i Hemsedal... OBS OBS, nummeret sto under NAV Horten.
Men hun satte meg over til en i NAV Horten som skulle ha greie på det jeg spurte om.
Jeg kom fram til nok et menneske, som frasa seg ethvert ansvar for boligsaker og tildeling av sådanne.
Han jeg skulle snakke med kom ikke tilbake før i morgen.
Jeg spurte om hvorfor de ikke kunne lese det inn på den automatiske svareren istedenfor den tåpelige med klokken sytten. Hun hadde ikke noe svar på det.
Nå var jeg så oppgitt at jeg spurte om det bare var den mannen som hadde rede på tildeling av kommunale boliger i Horten. Og det var det.
Jeg la på og takket min Gud for at jeg slipper å ha noe med NAV å gjøre enn høyst sporadisk.

onsdag 28. september 2011

Blogging er tull................

Kjerringa sto opp til en grå, litt våt dag. En typisk tidlig høstdag.
Katta var rask inn og snodde seg rundt kjerringleggene i ren glede.
Hun spiste og ville videre opp. Kjerringa hentet Gjengangeren og finleste den sammen med to knekkebrød med egg og tomat og ei bøtte kaffe. Det er bra å ha rutiner.
Mens jeg leste og spiste så tenkte jeg.
Jeg tenkte på hva som driver meg til å skrive på denne bloggen hver dag.
Når jeg ser på besøkstallene, så er de så lave at de ikke engang dekker en brøkdel av venner og kjente.  Og hvem interesserer seg egentlig for hva som rører seg i en kjerringskolt ?
Selv om jeg skriver om medmenneskelige saker og reaksjoner, som alle, eller de fleste, kan kjenne seg igjen i.
Kanskje jeg skriver for mye ?
Sånn at folk ikke gidder å lese en hel blogg i vår travle hverdag ?
At det får være nok med en og annen overskrift i nettavisen og nyhetene på TVen.
Hvorfor skal man kaste bort dyrebar tid på oppgulp fra ei Kjerring, som er så utdatert at det er patetisk ?
Kanskje jeg skulle legge ut en spørreundersøkelse blant mine omkring 25 daglige lesere ?
Om hvorfor de leser bloggen min, Om de trigges av overskriftene eller om de føler at vi har noen felles tanker om dette og hint som er OK å se på trykk ?
Jaja, det får bli en annen dag.
Jeg tenker også på vår Flerkulturelle Kvinnegruppe. Hva er det som får oss til å komme på møtene. Er det dagens program eller er det å møte kvinner fra hele verden og ha seg en herlig skravlestund sammen ?
Kanskje vi skulle ha en forslagskasse der alle kan komme med ønsker om hva de ønsker og forventer.
Selve metabudskapet er klart, det handler om vellykket integrering av fremmedspråklige i Norge.
Men hva nytter det dersom ikke budskapet formidles på en forståelig og interessant måte ? Ingen verdens ting.
Konklusjonen må da bli:  Man kan ikke tre sine meninger ned over hodet på folk, det er både respektløst og lite ønskelig.
Idag hadde jeg bare disse tankene............

tirsdag 27. september 2011

Fornøyd

Kjerringa karret seg opp i otta som vanlig.
Fremdeles satt gofølelsen i etter en ekstra koselig telefonsamtale i går kveld.
Katta kom som et strek gjennom det duggvåte gresset da Kjerringa var ute og hentet Gjengangeren.
En Gjenganger som  er blitt kjedeligere etter valget.
Den er liksom blitt tammere.
Ingen skarpe utfall eller angrep for åpen avis.
Ingen store ord lenger, fra noen av sidene.
Bortsett fra en anklage om løftebrudd (allerede) fra Ap om at H likevel vil ha havneutredning. Løftebrudd?
Var det ikke en av sakene H gikk til valg på da ?
Er det ikke i USA de har 100 dager å komme seg på etter et presidentvalg ?
Håper de 100 dagene bli brukt godt her i kommunen også.
Det begynner bra, de serverer kaffe og kringle i kommunestyresalen og takker og bukker og ønsker lykke til med alt som kan ønskes lykke til med.
Og det tror jeg trenges.
Det er mye å gripe fatt i her, hvis alle løftene skal innfris av det nye regimet.
Kanskje jeg skal bruke et sitat fra et leserinnlegg i dagens Gjenganger:
"Fra seiersrus til bakrus"
Får håpe det blir bedre når bakrusen  og handlingslammelsen har gått over.

mandag 26. september 2011

Ny sofa.....

Kjerringa kom seg nokså problemfritt opp av senga i morges.
Dagen fortsatte med de vanlige gjøremål og rutiner. Katta inn, spiste, opp til Leieboeren.
Kjerringa ble sittende og se på sofaen sin. Et IKEAvidunder som kan forvandles med et nytt trekk.
Hun fant ut at idag var dagen for forvandling.
Så idag skal den beige varianten vaskes og lagres, og den hvite oppstå.
Sofaputene skal også vaskes og kanskje skiftes ut med andre. Sånn får jeg ny stue. Enkelt og greit.
Tenk om alt i tilværelsen hadde vært like enkelt å fornye.
Jeg mener mennesker.
En selv f. eks.
Ta av det gamle skinnet  og bytte det ut med et glatt, nytt. Og vips fremsto man som noe som passet inn i alle interiører.
Det hadde vært noe, det.
Kanskje  man hadde passet inn i enda flere sammenhenger ?
Jeg ønsker mange ganger at jeg kunne vært mer overfladisk og uberørt.  Vært flinkere til å "slikke" folk oppetter ryggen.
Men der tror jeg dessverre aldri at det kan skje en vellykket forvandling.
Så jeg får finne meg i at det finnes sammenhenger der jeg er persona non grata og overlate sofaen og  kameloner å skifte ham og sinn etter omgivelsene.
Nå skal i alle fall det hvite sofatrekket fram igjen,
Selv om kattehår vises lettere på det.
Men jeg tåler Katta, og Katta tåler meg, så da er verden som den skal være.

søndag 25. september 2011

Vennskap

Kjerringa la seg tidlig i går etter et koselig familieselskap og våknet derfor tidlig. Utidig tidlig, ville nok mange si.
Men det er deilig å få samlet sin kropp og stå opp med sola en søndagsmorgen.
Kjerringa tenker mye, og sånne fredelige morgener er fine å tenke  på. Ikke at det er så travelt ellers, men det er noe eget med nykokt kaffe og knekkebrød med røykelaks en søndagsmorgen når resten av verden sover.
Vennskap er et fint ord å tenke på.
Sånne varme, gode vennskap som går begge veier. Der ingen blir utnyttet og begge parter føler seg ivaretatt og likt, ikke bare "likt".
Der man kan fortelle alt som tynger uten at det står på forsida i VG neste dag, omtrent.
Der man ikke føler seg som en flue utsugd av en edderkopp etter en samtale.
Altså ekte vennskap.
Og så har man alle disse liksomvennskapene på Facebook. Der man plukker opp hvem det skal være for å fylle opp vennelista si. Og der det finnes vikarierende motiver for å beholde noen som venn eller "venn", rettere sagt.
Nå kan man klikke på vedkommende venn og krysse av for hvor mye informasjon man vil skal gå videre, f.eks til venners venner. Ikke visste jeg at det var mulig eller nødvendig.
Uansett så legger man  vel ikke ut sitt private privatliv på FB, eller gjør man det ?
Livet er ikke så enkelt lenger.
Vennskap er i alle fall ikke hva de var tidligere.
Jeg har tenkt mye og blir betenkt................

lørdag 24. september 2011

For et spill.........

Kjerringa er helt utslitt på morran. Ikke av mangel på søvn. Ikke noe helseplager utover de vanlige for ei såpass gammel kjerring heller.
Men hun har lest loggen over spillet om Horten.
Den verste poker kommer ikke opp mot det spillet som foregikk mellom de ulike partiene fra valgnatten og til Ap måtte kaste seg kvelden 15. september.
Det er vel det man kaller en thriller. Godt at ingen ble alvorlig skadet, sier nå Kjerringa.
En annen ting er jo at potten er stor i dette spillet, bortsett fra makt og halskjede, er det faktisk et spill om nesten en million i årsinntekt som ligger i den.
Ikke rart at mobiltelefonene gikk varme i de dagene, skosålene ble tynnslitte og dørhengslene til ordførerkontoret  nesten ramlet av.
Det var en overhektisk aktivitet som foregikk bak våre rygger.
Jeg for min del ville ikke holdt ut å bo i en kommune der Ap gikk i koalisjon med Frp.
Det hadde vært så langt fra mine idealer og det jeg står for at det ville vært et hån mot oss velgere med samme syn.
Så jeg er egentlig glad for at det er Høyre som skal slite med Frp og deres forskrudde verdier, eller skal jeg si mangel på verdier, de neste fire årene.
Skal bli gøy å følge med på alle krumspringene og forsøk på å skjule deres grimme tryne etter som de sitter seg til i stolene sine.
Og den som får den jobben fortjener kanskje den høye lønna ?

fredag 23. september 2011

Ei glad Kjerring...

Kjerringa sover som en stein om natta og våkner uthvilt og pigg om morran.
Det må ha vært en engel innom og strødd sitt magiske glitter rundt meg.
For første gang på minst tre år føler jeg meg vel og i balanse.
Jeg teller mine gleder og velsignelser og er såre fornøyd.
Selvfølgelig vet jeg at all denne gleden og fornøydheten ikke varer evig, men jeg nyter det mens det varer.
Et skår i gleden er at Smitt og Smule må stenge dørene. En liten, utrolig koselig lunsj og kaffeoase oppi Storgata.
Ser også at det sytes over det på FB. Men det nytter ikke å snyte seg når nesa er borte. Når ikke folk gidder eller vil gå dit og bruke stedet, så har ikke eieren noe valg.
Det samme som med Skaane. Jeg savner de fremdeles. Jeg brukte de mye, for de hadde alle disse små duppedittene som man ikke fikk tak i andre steder. De var herlige og serviceinnstilte.  Jeg følte meg godt ivaretatt og gjenkjent når jeg kom inn der.
Til sammenligning var jeg på Elkjøp igår. Jeg så ingen hjelpende ekspeditører eller ekspeditriser der før jeg kom laaangt inn i butikken. Der sto de i en koselig snakkegruppe, tre stykker. Jeg var luft.
Til slutt spurte jeg om det var noen som jobbet der, selv om jeg så på klærne deres at det var det de burde ha gjort.
Jeg dro til Expert. Samme sak der. Nesten ekko fordi det var ingen der å spørre. Da jeg endelig hadde fått gravd fram en forvillet kar, ante han ikke hva jeg snakket om engang. Jeg skulle ha ei juicepresse.
Og der var ingen andre å spørre.
Jeg dro hjem, gikk inn på internett og sjekket. Joda, de skulle ha den pressa på lager. Dro tilbake og fortalte at de hadde den og ba dem lete den fram.
De (han) fant den, jeg betalte og dro hjem.
Er det sånn vi vil det skal være ?
Nei, støtt de små butikkene, de få som er igjen, så får vi et koseligere og mer levelig miljø.
De store klarer seg alltid.

torsdag 22. september 2011

Æddabædda !!!!

Kjerringa våknet kvikk og uthvilt etter en god natts søvn. Godt hjulpet av det siste stuntet til det partiet hun elsker å hate.
Hun lo da hun gikk til sengs i går kveld og langt inn i søvnen.
Nok en gang var en fremstående politiker fra det nevnte partiet tatt med buksene nede.
Kompromittert, knust, angrende og veldig skyldbetynget sto han frem med sine unnskyldninger som ikke holder den minste vanndråpe ute.
Han så ut som en overspist gutt som var blitt tatt med handa langt nede i sukkertøysboksen, for å bruke en metafor.
Kjerringa muller og synger og koser seg.
Hva er det med disse mennene fra det partiet som gjør at de er så løse i buksesmekken.
Denne ekle fyren har jo for Christ sake vært med på å lage loven som presiserer at det er forbudt å kjøpe sex for norske menn, både i Norge og utenlands.
Har mannen ingen hukommelse, for ikke å si respekt for loven og folket han lager lovene for ?
Det var til og med gamle klipp fra den gangen han var med og ryddet opp etter en annen partitopp  som ikke hadde kunnet holde seg unna trusestrikken til ei ungjente.
Beklagende og unnskyldende sammen med sjefen og sjeffa, som satt der og gråt krokodilletårer.
Å ha et sexbehov er ikke ulovlig, ei heller å ha sex. Men når man selv er med og lager lover mot kjøp av sex og så bryter loven med fullt overlegg, da er det noe som sier meg at denne mannen som er representant for og godt lønnet av "folk flest", burde vært sparket i den feite ræva si rett ned på NAV, etter at han hadde fått sin velfortjente straff.
Og forresten, hadde han ikke med seg etpar ungdomspolitikere på sexreisen til Riga ?
Var det for å lære dem opp ?
Og regninga skulle kanskje betales av Frp ?

onsdag 21. september 2011

Rensende og helende.....

Kjerringa våknet nesesnufsende.
Allergien slår til av og til, men en bitteliten zyrtec fikser det.
Idag blir det en bra dag.
Det har Kjerringa bestemt.
Det kommer koselige gjester til lunsj, som blir fiskesuppe med baguetter og kaffe og kanskje vafler med rørte rips.
Men først skal jeg ut og kjøpe meg en sånn saftsentrifugemaskin.
Jeg fant nemlig oppskriften på en enkel morgencocktail som renser og heler.
En rå rødbete, en rå gulrot og et eple. Alt skal helst være økologisk dyrket, for da kan man bruke skallet også, ellers må alt skrelles.
Et glass hver morgen skal gjøre underverker.
Visstnok bra for synet også. Og det trenger jeg.
I avisene er det omtrent vacum. Stille etter stormen eller før stormen ?
Ingen som vet hva de skal mene eller ingen som tør å begynne og mene ?
Merkelig.
Kanskje et politisk utmattelsessyndrom ?
Jeg tror  flere burde få i seg en rensende og helende morgencocktail.
Noe interessant skjer ihvertfall. Det skal opprettes en frivillighetssentral i Horten. Flere idealistiske organisasjoner har lagt sine kloke hoder sammen for å komme fram til en bra løsning.
De etterlyser lokaler.
Hva med 37 ? Sentralt og innholdsrikt.
Jeg kan bare ønske dem hjertelig lykke til, for det er mange der ute som trenger hjelp, assistanse og følge til dette og hint, for ikke å snakke om  en samtalepartner i sin ensomhet.
Og jeg håper at riktig mange melder seg som frivillige.

tirsdag 20. september 2011

En ting mindre.........

Kjerringa var oppe klokka seks i dag. Hun var kvalm. Sånn kvalm som man er når man vet at det skal hende noe som ikke er det minste moro den dagen, snarere tvert imot.
Joda, hukommelsen var raskt på plass. Ullevål. Øyet.
Hun har gruet seg de siste tre månedene, og idag var selve dagen.
Men ikke akkurat noen sceneopptreden med mikrofon, som i Dum og deilig.
Pinsel og ulidelig smerte var det som ventet meg.
Taxien kom endelig etter purring (som vanlig). Turen innover var behagelig. Vi hadde litt sightseeing i Oslo (feilkjøring), men rakk timen med en time og trekvarters margin i vår favør. Så lang ventetid var det før jeg endelig kom inn til legedama, på skjelvende bein.
Selve konsultasjonen, inkludert nytt linseplaster og beskjed om å komme tilbake hvis jeg følte for det, tok nøyaktig ti minutter..
På det nåværende tidspunkt føler jeg ikke for det i det hele tatt.
Det skal utrolig mye til for at jeg skal føle for å dra dit igjen.
Så nå skal øyet få fred med bytting av linseplaster hver uke. Og det skal utføres av min Hofføyelege. Punktum.
En herlig følelse brer seg i kroppen når jeg tenker på det.
Heretter vil jeg bare til Oslo på nytelsesturer.
På vår "sightseeing" så jeg opptil flere lekre interiørforretninger i Hegdehaugsveien og Bogstadveien Yummi.
For ikke å snakke om klesbutikker. Det lå en eim av svidde kontokort over området, men noen ganger må man kanskje kunne unne seg det.
Foreløpig har jeg nok med restskatt, strømregning og skifte av bremser på bilen.
Men alt det drukner i gleden over å være ferdig med Ullevål  i overskuelig fremtid, håper jeg.

mandag 19. september 2011

På lading.

Kjerringa kreket seg opp etter to døgns sengeleie. På skjelvne bein kom hun seg i dusjen og følte seg litt bedre etterpå. Ei bøtte kaffe og etpar skjeer havregrøt utgjorde frokosten, men var akkurat det som skulle til for å få batteriene , om ikke fulladet, så i alle fall delvis ladet igjen.
Kjerringa hater å måtte bite i gresset og gå til sengs, bortsett fra om kveldene, for en god natts søvn. Men å måtte ligge rolig i senga i flere dager, er uutholdelig.
Livet går forbi utenfor  mens jeg ligger der.
Sengeleiets art og grunn er sånn at jeg ikke kan skravle i telefonen heller For ikke snakke om å skrive blogg eller følge med på Facebook, skrekk og gru.
Men plutselig våkner jeg opp, og verden er ny, tross regnvær og desslike.
Jeg er litt skjelven og utenfor, men jeg står og går.
Det har ikke skjedd så veldig mye ute i verden disse to døgnene, men greit å få det konstatert.
Katta har levd herrens glade dager. Hun har nok ikke savnet meg et nanosekund. Hun har jo Leieboeren og er blitt oppvartet etter alle kunstens regler.
Og det er bra.
Så det jeg har gått glipp av denne helga er et loppis,  koselig samvær med gode venninner og trivelig besøk av bror med følge. Det er trist, men lite å gjøre noe med
Det kommer forhåpentligvis dager etter disse.

fredag 16. september 2011

Forhandlinger.......

Kjerringa slepte sitt mødige legeme opp av senga og til de daglige rutiner, inkludert å slippe inn en iltert vindusklorende katt. Ikke den beste lyden i et fra før av opprevet kjerringsinn.
Da jeg satte meg til med Gjengangeren og begynte å finlese den, ble jeg nesten glad igjen.
Hu og hei, her har de forhandlet seg fram til enighet. Gitt og fått løfter i høye toner og nesten over the top av hva noen kunne forlange.
For mitt øye ser det ut som om de har kommet fram til den helt ideelle koalisjonen.
Men som Jo Nesbøs show heter: - Juging varer lengst -
Kontrakten de hadde satt opp, minnet meg om alle de merkelige kontraktene man har skrevet under i forbindelse med både det ene og det andre.
Den rareste skal få være den som ble satt opp mellom et meget forelsket ungt par for over førti år siden, og som jeg var med og bevitnet.
Livet og omstendighetene ville det sånn at den ene parten av dette, vanligvis uskillige,  paret skulle og måtte ut på en lang reise, noe som selvfølgelig medførte fravær fra den elskede.
Kontrakten ble satt opp ned til  minste detalj.
Den som ble igjen skulle ikke gå ut på byen eller treffe andre av det motsatte kjønn mens de var fra hverandre. De skulle ikke kline med andre, de skulle i det hele tatt leve i det ytterste sølibat og som rene eremitter helt til de kunne gjenforenes i den inderligste lykke og harmoni.
Begge skrev under, vitnene skrev under med forbehold. Hverdagen kom, det gikk bra helt til første helga.
Da pilte den gjenværende parten avgårde til nærmeste diskotek.......og sic transit gloria mundi. Hvilket er utlagt: - Slik forgår verdens herlighet -.
I dagens kontrakt , vedlagt oppsett for alle de utvalg og råd som finnes i et kommunestyre, var også alle forbehold tatt.
Til og med 37 var nevnt og skulle fortsatt få samme kommunale støtte.
Samme, ikke større.
Og alle som har øyne i hodet kan se at huset er iferd med å råtne på rot.
Hva med bevilgninger til sårt tiltrengt vedlikehold ?
Betente saker, som miljø og kultur og havneutbygging var vernet, foreløpig.
Kanskje kan dette gå bra, jeg ønsker og håper og krysser det jeg har.
Men jeg fikk meg et lite glis da jeg kom til baksida av avisen. Til fredagens Anders Kaardahl.
Bildet het Forhandlinger og viste en scene fra Haisommer, der en lett gjenkjennelig politiker satt i en halvt oppspist båt og forsøkte å verge seg mot en glefsende hai, med  en annen, nå etterhvert mest kjente politikers også lett gjenkjennelige trekk..
Så time will show, som min elskede, henfarne mamma sa i gitte situasjoner. Samt: -Vi får ta et tikk i gången-

torsdag 15. september 2011

En deilig kopp kaffe.

Kjerringa var tidlig våken som vanlig.
Opp og hoppe. Katta inn, hente avisen, badet, kaffe, mat. Med andre ord, alle de vanlige tingene.
SÅ skjedde det.
Kaffekopppen veltet, over Macen.
Kjerringa ble vettskremt, lei seg, alle de følelsene raste rundt mens hun tørket og ordnet.
Men under over alle under, maskinen går uten problemer av noen slag. Hva er de laget av? Macene ?
Kaffeveltesikre innretninger.
Glad er jeg, i alle fall.
I gamle dager kunne man bare kiss the PC goodbye hvis noe lignende skjedde.
Kanskje Macene er barne- og Kjerringsikre?
Det tok tid å komme seg over forskrekkelsen.
Men pulsen gikk ned, sakte men sikkert, til normalt nivå.
Så nå er alt ved det normale igjen. Bortimot ihvertfall.
Men det var en slem støkk å få på morrakvisten.
En ting er sikkert, blodomløpet fikk seg et skikkelig adrenalinkick.
Håper resten av dagen går litt roligere for seg.
Puhhhhh!!

onsdag 14. september 2011

Knefall for kapitalismen ?

Sola skinner, selv om byen er blitt blå.
Kjerringa får svarte tanker, men innser at dette må hun og alle andre i kommunen leve med i alle fall 4 år fremover, dersom det ikke skulle skje et mirakel.
Nå er det tid for posisjonering og frieri til småpartiene, for marginalene er små etter valget. Kun 1 representant skiller mellom de to største partiene.
Så det kan bli vanskelig å få gjennomført saker  når man må stole på mellompartiene i ett og alt.
Mitt håp og ønske er at alle drar i samme retning og kanskje skaper en drømmekommune for oss som bor her. Nå har de sjansen.
Dessuten er det så lite penger i sekken at noen store prosjekter kan det uansett ikke bli tale om før vi er ute av det fryktede registeret.
Men, og det mennet skremmer meg litt, er at grådige utbyggere kan kaste seg over kommunen og sleipe til seg  byggetillatelser som gjør byen til noe annet enn den byen vi vil bo og leve i.
Men alt dette blir bare spekulasjoner, for sannelig har vi grådige utbyggere nok her i byen.
Spekulanter som er iferd med å rasere hele sentrum og omegn.
Det føles som å bevege seg i et enormt Ground Zero rundt bilioteket og Vektergården for tida.
Takket være en utbygger som aldri ser seg mett på å grafse til seg de beste tomteområdene i byen. Og går det ikke i bredden, så går det i høyden, er visst hans valgspråk..
Skamme seg burde han.
Ødelegge sin lille by for å gjøre seg selv rikere.
Hvor mange leiligheter i 3 -4 millionersklassen trenger vi egentlig ?
Og når disse menneskene vel har etablert seg midt i smørøyet, så begynner de jaggu meg å klage sin arme nød over støyen de blir utsatt for !
Hallooo, vet de ikke at de har flyttet til et bysentrum ? Mener de at all aktivitet skal legges ned klokka fem om ettermiddagen for at de skal kunne nyte sin ettermiddagspjolter i fred med utsikt over Oslofjorden?
Jaja, sånn er det vel å være kapitalist.
Velbekomme !!

tirsdag 13. september 2011

Da Horten gikk i blått

Kjerringa var ikke mye blid og pigg da hun steg opp av sine hynder til morran.
Ei blid kjærlig Katt gjorde henne litt mildere stemt.
Men hun var gram i hu. Tvunget til sengs som hun var blitt med det feite gliset til Børre Jacobsen for sitt øye .
Og,  ifølge Gjengangeren, tvunget til samboerskap med han de neste fire årene, i overført betydning.
Nå har jeg levd såpass lenge at jeg både vet at med et så marginalt flertall, er det lite galt de får gjort, og at det faktisk kan være nok til å rasere saker som fungerer mer enn godt nok...... Med uopprettelige resultater
Og de som har hukommelse som Kattas, altså meget korttids, de som har skreket i vilden sky om påkrevde endringer, burde lese seg opp på denne stakkars byens historie før de danser seiersdansen.
Aldri har høyresida gjort noe godt for vanlige arbeidsfolk.
De jobber for kapitalvekst og inntjening og med derav følgende privatisering.
De har ikke forandret innstilling siden tidenes morgen. Og med det råtne eplet i dokumentveska, skremmer de meg.
I gamle dager sultet, pisket og sågar drepte de uvillige arbeidsfolk, idag er det mer subtile metoder de bruker.
Men enhver blir salig i sin tro, som en klok mann sa engang.
Så meeeeget motvillig ønsker jeg skiftet velkommen, for vi må tross alt leve i sameksistens, og vi har jo et levende demokrati.
OG for å sitere en annen klok mann, Jens Stoltenberg: - Ingen og intet er perfekt, men mye er godt nok -
Så jeg håper at dette er godt nok. ........
Men jeg tviler på at dette går bra, som reven sa da han ble flådd !
I dag gråter jeg i min røde sjel.

mandag 12. september 2011

Valgets kval

Katta kom inn, fikk mat, til og med kyllingrester, men hun ville opp til Leieboeren etterpå. Kjerringa blir valgt bort, uten kvaler for det lille beistet.
Men idag gjelder det som det aldri har gjullet, for å sitere en lærer på realskolen, da han skulle være morsom.
Forøvrig en liten tørrpinn av en rektor med ei trivelig, ferm kone. Jeg tror de hadde minst åtte unger. Og jeg tror vi lurte på hvordan de hadde fått det til. Vi var jo i den verste alderen, og alt som hadde med kjønn var uhyre spennende. Sex var ikke oppfunnet den gangen på det fjerne femti-sekstitallet, men jammen fikk folk unger likevel.
Filmene fra Amerika var søte syngefilmer med Doris Day og desslike.
Da Elvis entret scenen i Lofoten, på ungdomshuset, UL Ørnen, Leknes med et brak og et hoftevrikk parret med et skjevt glis, ble vi med ett ungdommer, selv om vi var for unge til å komme inn på kinoen på lovlig måte. Vi sto på baktrappa, åpnet døra på en urliten gløtt og nøt......til han Henrik Iversen kom og jaget oss fordi det ble feil lys på lerretet.
Men musikken, O, lykke, lykke.
De som var så heldige at de hadde brødre eller fedre eller onkler til sjøs, det betyr i utenriks sjøfart, fikk en og annen plate med heltene, Elvis og Cliff Richard, som vi spilte sønder og sammen på små skurrende platespillere, mens vi lærte oss å danse, sammen eller med døra. Ja, faktisk. Vi åpnet gang, eller stuedøra, satte musikken på full guffe og brukte døra som "partner" Det funka !
Helt til noen kauka at vi måtte få igjen døra, for det blei gjennomtrekk.
Vi hadde ikke mange valg den gangen, men vi vokste da opp i Gerhardsenlandet også.
Vi var ivrige tilhørere til de voksnes politikkprat.
Og noe må ha limt seg fast av den sorten også, for idag går jeg til valg for Gud vet hvilken gang, fremdeles rød som de gamle arbeiderfanene.
Godt valg, folkens !

fredag 9. september 2011

Ny dag, nye gleder

Kjerringa våknet pigg som ei nystemt fele til et vakkert vær.
Katta kom inn, og alt var bare glede.
God Morgen Norge kunne by på Sigøynermusikk og -dans..... .og selvfølgelig Finn Schiøld.
Fredagen begynner bra.
En halvveis lunsjavtale litt senere gjør den ikke verre.
Da jeg åpnet Gjengangeren registrerte jeg at beboerne på byens tak, de som bor på toppen av Sjøsiden, hadde protestert mot bygging av boligblokker og nytt hotell i gjestehavna.
Selv om jeg ikke bor der, så er jeg skjønt enig med dem i det. Det er ingen måte å "åpne byen mot havna" på-
Heller motsatt.
Og er det bygd, så står det der.
For noen tiår siden var det riving som var populært her i byen, nå er det bygging som er tingen. Finnes en ledig tomt, opp med en boligblokk. Et skjønnhetsråd som ser helheten, finnes visst ikke.
Arkitektene tegner og planlegger i dyre dommer, ikke til glede for de som allerede bor der, men for at utbygger skal tjene mest mulig, og det gjør han......
Kjære politikere, stopp denne utbyggingsgalskapen. Bruk litt tid på å tenke dere om før dere lar pengegriske utbyggere sette spaden i vår beste jord i byen.
Park med turstier, trær og blomster er mer passsende på et sånt område.
Det gamle huset med masse historie i veggene, og som ser ut som et smykke når villvinen rødmer, kan bli en flott kafe i to etasjer, med utekafe .
Anders Kaardahls tegning på baksiden får meg alltid til å flire høyt.
Og han har også ei katt som aktør i bildet.
Det liker jeg......og Katta
Edderkoppen er forresten dratt til bedre jaktmarker. Den var borte da jeg var ute og hentet Gjengangeren. Trist. Den hadde vokst og var helt blank i pelsen.
En riktig praktedderkopp.

torsdag 8. september 2011

En velsignet aften

Kjerringa er fornøyd idag.
For det første fordi hun våknet opp til et nydelig, solfyllt høstvær.
For det andre fordi kvelden med politikerne gikk så bra og ble så koselig.
Alle kom av politikerdamene, men flere av oss i Flerkulturelle Kvinnegruppe, Internasjonal Dansegruppe  og andre damer burde kjent sin besøkelsestid.
Og det ble et opplysende møte, uten det minste tilløp til opphisselse  eller ufred.
Vi spiste deilig Rukhsanamat, og kaker laget av to andre damer og skyllet det ned med kaffe og te.
Alle var blide og fornøyde, og flere enn meg vil kunne oppsøke eller kontakte politikerne i forskjellige anledninger for å få hjelp.
De oppfordret til det.
Og fra igår er de ikke noen eteriske vesen som fyller avisene med masse prat og løfter. De er vanlige kvinner som oss, og flere av dem ville gjerne komme på møtene våre ved senere anledninger.
Det var ingen valgkamp, det var kun ett møte mellom kvinner.
Tida gikk så altfor fort, så vi fikk ikke avsluttet før klokka nærmet seg ni.
Alle politikerdamene fikk en flerkulturell rose med på veien og ønsket et godt valg.
Med en ørliten oppfordring om å samarbeide mer.
Og alle var vi enige om at det hadde vært en kjempevellykket kveld.
Idag hviler jeg.

onsdag 7. september 2011

Etter stormen

Kjerringa våknet opp til en skinnende, ren verden. Til og med Katta så nyvasket der hun kom galopperende fra -- bare gudene vet hvor.
Hun satt og ventet på badet til Kjerringa var ferdig der, og så ville hun opp. Jeg har mistanke om at det er tunfisk som venter på henne. Bortskjemte stripeskinn.
Jeg utførte mine morgenrutiner og begynte å tenke på dagen som ligger foran meg.
Først et oppsummeringsmøte etter Verden i Horten på Gul.
Så må jeg bake verdens beste eplekake til ikveld når vi i Flerkulturell Kvinnegruppe skal ha kvinnelige toppolitikere på besøk.
De skal fortelle om hvordan valg foregår, kumulering på listene dersom man vil at noen skal komme inn i kommunestyret, litt valgkamp i fredelige former og kanskje får vi vite litt om hvordan det er å være politiker, kvinne, mamma, bestemor samtidig. Jeg vet at det ikke er noe som helst problem for menn, men jeg kjenner mitt eget kjønn så godt at jeg vet at ting kan butte av og til.
Og  i Flerkulturell er vi veldig  nysgjerrige og vitebegjærlige, og vi vil vite og lære.
Så dette blir spennende.
Jeg håper at det ikke blir et sånt uvær inne som vi hadde ute i går kveld og natt, men det er sunt med meningsutvekslinger.
Og jeg håper også at det kommer mange kvinner og jenter innom og hører på.
De skal få eplekake, tekake, pakistansk mat og kaffe eller te.........og det skal ikke koste noe.
Så kom og lær og bli visere !

tirsdag 6. september 2011

Hortensia og Edderkopper

Kjerringa sto opp til en vakker dag med sol og blå himmel.
Katta kom inn, men ville straks opp. Leieboeren er hjemme igjen, og da er ikke Kjerringa førstevalget lenger.
Edderkoppen satt trofast og passet på postkassen. Den har en varslingsstreng festet til lokket, men flytter seg bare litt når det blir åpnet. Jeg sa til den at den fikk holde seg i ro når folk åpnet postkasselokket, så fikk den sitte der lenge og gjøre seg fet og blank i pelsen. (Nå snakker jeg jaggu med en edderkopp også)
Nåja.
I avisen smilte tre menn mot meg. De skulle legge opp kulturlivet i Horten for neste fireårsperiode, forsto jeg. Trivelige, blide menn. Samfunnsstøtter, kalte journalisten dem, eller kanskje det var bautaer i samfunnslivet ?
Uansett.
Jeg fikk en ide da jeg leste intervjuet med dem.
Hva med å opprette en årlig eller månedlig pris for kvinner som har utmerket seg i samfunnslivet i Horten. En som har tilført noe, som har gjort Horten til et bedre sted å leve for mange ?
Og så kalle prisen for Hortensia.
Mitt første forslag går på Rukhsana Kausar.
Hun har gjort mye for veldig mange her i Horten. Hun er , som meg, fargeblind når det gjelder hud og døv når det gjelder kultur og tro. Hun er et fantastisk, vennlig menneske, som har vært gjennom mye vondt selv. Hun ser mennesker, og hun hjelper.
Jeg er utrolig stolt over å få være en av hennes venninner og "hjelpere".
Så jeg lar ideen gå videre til noen som "har noe med det" her i byen.
Nå har jeg ikke mange lesere, men hvis alle mine lesere sier dette videre til minst to av sine venner, og de sier det videre til to av sine venner, og de.......Så vil det før eller senere komme fram til rette vedkommende.
Så nå setter vi igang !
Rukhsana  er en mer enn verdig Hortensia !

mandag 5. september 2011

Fra Blues til Glede på få minutter......

Kjerringa våknet til en grå mandag- Katta klorte frenetisk på vinduet for å slippe inn i varmen, og det fikk hun.
Kjerringa gjorde det Kjerringa alltid gjør om morran for å våkne, : Stelte seg, drakk ei bøtte med kaffe og spiste et knekkebrød med egg og kaviar.
Så var det hente Gjengangeren. Jeg ventet litt med den, for jeg var så redd for å bli skuffa.
Men der skinte det mot meg fra hele forsida: Fargerik folkefest med fortsettelse på to sider inne i avisen. Bare godord.
Det var verdt alt stresset og bekymringene. Virkelig.
Vi har klart det.
En kjempesuperflotters Flerkulturell Festival. Akkurat som vi ønsket oss og håpet på.
Enkelte "skjønnhetsfeil" og misser var det jo, men det tror jeg at det bare var jeg som registrerte.
Jeg har sjelden sett så mange smil og glade ansikter på en ellers grå lørdag.
Vi er dyktige !
Vi har all grunn til å skryte litt av oss selv og klappe oss på skuldra.
Dette er integrering på høyeste plan.
Mine medsøstre og jeg klarte det som mange trodde var en umulighet. Med små midler og forholdsvis få aktører, klarte vi det.
Der var noe for enhver smak. Fantastiske Løge stilte opp med leker og utfordringer for de minste.
Der var Bosnisk Mannsforening med deilig mat. Våre egne jenter med mat fra hele verden. Musikk og dans fra alle verdenshjørner og en velvillig Gud, Allah, Buddha, Jahve,  Tor og Odin,  whatever, som holdt tilbake det verste regnværet de få timene festivalen varte.
Tusen takk alle medhjelpere og publikum og ikke minst Horten Kommune. Kultur som lå i ryggen på oss.
Jeg er så glad, så glad.

lørdag 3. september 2011

Verden i Horten !!

Idag var Kjerringa spent da hun våknet. Er det sol, eller regner det ?
Det regnet ikke, men det var sterkt overskyet og litt surt.
Grunnen til at jeg er så opptatt av dagens vær, er at det er idag vi skal ha Flerkulturell Festival på 37.
Vi har tatt høyde for både regn og sol, men det er triveligere både for arrangører og tilskuere at været er bra.
Men dessverre er det ikke noe vi kan gjøre med det.
Vi skal i alle fall forsøke å gi alle en flott opplevelse.
Så det eneste vi kan gjøre er å ønske oss masse folk som setter pris på det vi har fått istand.
Der blir mat fra opptil flere verdenshjørner, musikk, hennamaling, smykkebod, silkebod, muffins, lefser, Oppvisning og opplæring i Linedance, bare for å nevne litt.
Så strøm på til Storgt. 37 og se selv og opplev litt av smakene og inntrykkene fra eventyrene i 1001 natt.
Dere er alle mer enn hjertelig velkommen !!!!


fredag 2. september 2011

Ros som varmet

Igår hadde Kjerringa den store glede og ære å ønske Amal Aden velkommen til 37 for å holde foredrag om likestilling og integrering. Som meg er hun glødende opptatt av akkurat dette.
Og som meg mener  hun at de viktigste nøklene til vellykket integrering,  er kvinnene i familien.
Hun sa at dersom man får integrert kvinnene, er halve arbeidet og vel så det, gjort.
Da foredraget var ferdig, åpnet hun for spørsmål og diskusjon.
Og det ble det.
Livlig sådan.
Hun er truet på livet og har virkelig fått kjenne på hva det vil si å engasjere seg i upopulære temaer i visse kretser.
Det kom  mange flotte innspill fra salen...og noen få ikke så flotte.
Underveis fikk jeg noe som jeg tok som ros på vegne av nordlendingene, og lofotinger spesielt.
Hun fortalte om en familie på det lille  stedet hun bor. De var kommet flyttende dit fra Lofoten, og Amals familie og denne familien hadde funnet hverandre i at de  avlastet hverandre og byttet på å være innflytterne i bygda.
De hadde mye moro med det, og hun sa da, henvendt til meg: -Hva er det som gjør at dere  nordlendinger er så mye lettere å bli kjent med enn folk fra andre deler av Norge ? Er det for at dere er like gale som oss afrikanere eller at dere smiler og ler mer av saker og ting som skjer ? -
Jeg måtte bare innrømme at det var for at vi kanskje var mer nysgjerrige på folk og verden rundt oss og at vi var vant med å glise mye av saker og ting.
Jeg glemte å si at  mange  av oss i tillegg har en lei skavank.....vi er fargeblinde når det gjelder mennesker, at det er hva som bor inni dem som betyr noe.
Men så kom jeg på at vi er rikelig utstyrt med folk som både er  fordomsfulle og mer enn  stappfulle av fremmedfrykt nordpå og nordfra også. Vi kan kanskje til og med spa opp en og annen rasist, hvis vi leter godt,  så jeg holdt klokelig kjeft om det.
Vi skal ikke la oss skamrose mer enn høyst nødvendig.
Men jeg gjorde som Maria, jeg gjemte ordene i mitt hjerte.
Nå deler jeg dem med dere, men det må bli mellom oss !


torsdag 1. september 2011

Integrering

Kjerringa våknet til nok en solfyllt sensommerdag, eller rettere sagt, den første høstdagen.
Himmelen er høy og blå, og håpet om en like vakker himmel over lørdagens festival, stiger.
Selv om vi skal ha telt over bodene, så er det deilig å slippe å plaske i søledammer.
Idag er det foredrag av flotte Amal Aden,  jenta som har integrert seg selv inn i det norske samfunnet den harde veien, som er forfatter, tolk, trebarmsmor .....og truet på  livet.
Hun har vært her i Horten tidligere, på biblioteket.
Hennes foredrag er anbefalelsesverdig.
Vi ler med henne og vi tørker tårer med henne.
Ufrivillig går mine tanker tilbake til den gangen for godt over førti år siden min familie kom til Horten fra Lofoten.
Uten sammenligning forøvrig, det finnes likhetpunkter.
Mine småsøsken ble mobbet og gitt juling og kom hjem med blodneser mer enn en gang. . fordi de kom nordfra  og, naturlig nok, snakket nordlandsk. Mine større søsken ble hermet etter, jeg også. Nordlandsk var visst utrolig morsomt å bruke som mobbegrunnlag.
Alle husker vel den Grand Prixlåten med innlagt joik O lo lelolelole......
Selv om lofotinger er like fjern for joiking og desslike, så ble det joiket for harde livet når vi var rundt omkring i byen.
Jenter nordfra ble også sett på som fritt vilt for sextrakassering.
Så ja, vi har kjent det på kroppen og i sinnet helt opp til få år siden.
Så mange fordommer, så mye uvitenhet.
Men dette har gitt meg større forståelse og innsikt i problemene og utfordringene som asylsøkere og andre innvandrere til Norge blir utsatt for.
Jenta som kommer til 37 idag, er blitt sterkere, tøffere og kan vise fingeren til hvem det skal være. Hun er et helt menneske og verdt å lytte til.
Vi sees klokka seks i kveld på 37 !