Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

mandag 12. september 2011

Valgets kval

Katta kom inn, fikk mat, til og med kyllingrester, men hun ville opp til Leieboeren etterpå. Kjerringa blir valgt bort, uten kvaler for det lille beistet.
Men idag gjelder det som det aldri har gjullet, for å sitere en lærer på realskolen, da han skulle være morsom.
Forøvrig en liten tørrpinn av en rektor med ei trivelig, ferm kone. Jeg tror de hadde minst åtte unger. Og jeg tror vi lurte på hvordan de hadde fått det til. Vi var jo i den verste alderen, og alt som hadde med kjønn var uhyre spennende. Sex var ikke oppfunnet den gangen på det fjerne femti-sekstitallet, men jammen fikk folk unger likevel.
Filmene fra Amerika var søte syngefilmer med Doris Day og desslike.
Da Elvis entret scenen i Lofoten, på ungdomshuset, UL Ørnen, Leknes med et brak og et hoftevrikk parret med et skjevt glis, ble vi med ett ungdommer, selv om vi var for unge til å komme inn på kinoen på lovlig måte. Vi sto på baktrappa, åpnet døra på en urliten gløtt og nøt......til han Henrik Iversen kom og jaget oss fordi det ble feil lys på lerretet.
Men musikken, O, lykke, lykke.
De som var så heldige at de hadde brødre eller fedre eller onkler til sjøs, det betyr i utenriks sjøfart, fikk en og annen plate med heltene, Elvis og Cliff Richard, som vi spilte sønder og sammen på små skurrende platespillere, mens vi lærte oss å danse, sammen eller med døra. Ja, faktisk. Vi åpnet gang, eller stuedøra, satte musikken på full guffe og brukte døra som "partner" Det funka !
Helt til noen kauka at vi måtte få igjen døra, for det blei gjennomtrekk.
Vi hadde ikke mange valg den gangen, men vi vokste da opp i Gerhardsenlandet også.
Vi var ivrige tilhørere til de voksnes politikkprat.
Og noe må ha limt seg fast av den sorten også, for idag går jeg til valg for Gud vet hvilken gang, fremdeles rød som de gamle arbeiderfanene.
Godt valg, folkens !

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar