Forhandlinger.......

Kjerringa slepte sitt mødige legeme opp av senga og til de daglige rutiner, inkludert å slippe inn en iltert vindusklorende katt. Ikke den beste lyden i et fra før av opprevet kjerringsinn.
Da jeg satte meg til med Gjengangeren og begynte å finlese den, ble jeg nesten glad igjen.
Hu og hei, her har de forhandlet seg fram til enighet. Gitt og fått løfter i høye toner og nesten over the top av hva noen kunne forlange.
For mitt øye ser det ut som om de har kommet fram til den helt ideelle koalisjonen.
Men som Jo Nesbøs show heter: - Juging varer lengst -
Kontrakten de hadde satt opp, minnet meg om alle de merkelige kontraktene man har skrevet under i forbindelse med både det ene og det andre.
Den rareste skal få være den som ble satt opp mellom et meget forelsket ungt par for over førti år siden, og som jeg var med og bevitnet.
Livet og omstendighetene ville det sånn at den ene parten av dette, vanligvis uskillige,  paret skulle og måtte ut på en lang reise, noe som selvfølgelig medførte fravær fra den elskede.
Kontrakten ble satt opp ned til  minste detalj.
Den som ble igjen skulle ikke gå ut på byen eller treffe andre av det motsatte kjønn mens de var fra hverandre. De skulle ikke kline med andre, de skulle i det hele tatt leve i det ytterste sølibat og som rene eremitter helt til de kunne gjenforenes i den inderligste lykke og harmoni.
Begge skrev under, vitnene skrev under med forbehold. Hverdagen kom, det gikk bra helt til første helga.
Da pilte den gjenværende parten avgårde til nærmeste diskotek.......og sic transit gloria mundi. Hvilket er utlagt: - Slik forgår verdens herlighet -.
I dagens kontrakt , vedlagt oppsett for alle de utvalg og råd som finnes i et kommunestyre, var også alle forbehold tatt.
Til og med 37 var nevnt og skulle fortsatt få samme kommunale støtte.
Samme, ikke større.
Og alle som har øyne i hodet kan se at huset er iferd med å råtne på rot.
Hva med bevilgninger til sårt tiltrengt vedlikehold ?
Betente saker, som miljø og kultur og havneutbygging var vernet, foreløpig.
Kanskje kan dette gå bra, jeg ønsker og håper og krysser det jeg har.
Men jeg fikk meg et lite glis da jeg kom til baksida av avisen. Til fredagens Anders Kaardahl.
Bildet het Forhandlinger og viste en scene fra Haisommer, der en lett gjenkjennelig politiker satt i en halvt oppspist båt og forsøkte å verge seg mot en glefsende hai, med  en annen, nå etterhvert mest kjente politikers også lett gjenkjennelige trekk..
Så time will show, som min elskede, henfarne mamma sa i gitte situasjoner. Samt: -Vi får ta et tikk i gången-