En ting mindre.........

Kjerringa var oppe klokka seks i dag. Hun var kvalm. Sånn kvalm som man er når man vet at det skal hende noe som ikke er det minste moro den dagen, snarere tvert imot.
Joda, hukommelsen var raskt på plass. Ullevål. Øyet.
Hun har gruet seg de siste tre månedene, og idag var selve dagen.
Men ikke akkurat noen sceneopptreden med mikrofon, som i Dum og deilig.
Pinsel og ulidelig smerte var det som ventet meg.
Taxien kom endelig etter purring (som vanlig). Turen innover var behagelig. Vi hadde litt sightseeing i Oslo (feilkjøring), men rakk timen med en time og trekvarters margin i vår favør. Så lang ventetid var det før jeg endelig kom inn til legedama, på skjelvende bein.
Selve konsultasjonen, inkludert nytt linseplaster og beskjed om å komme tilbake hvis jeg følte for det, tok nøyaktig ti minutter..
På det nåværende tidspunkt føler jeg ikke for det i det hele tatt.
Det skal utrolig mye til for at jeg skal føle for å dra dit igjen.
Så nå skal øyet få fred med bytting av linseplaster hver uke. Og det skal utføres av min Hofføyelege. Punktum.
En herlig følelse brer seg i kroppen når jeg tenker på det.
Heretter vil jeg bare til Oslo på nytelsesturer.
På vår "sightseeing" så jeg opptil flere lekre interiørforretninger i Hegdehaugsveien og Bogstadveien Yummi.
For ikke å snakke om klesbutikker. Det lå en eim av svidde kontokort over området, men noen ganger må man kanskje kunne unne seg det.
Foreløpig har jeg nok med restskatt, strømregning og skifte av bremser på bilen.
Men alt det drukner i gleden over å være ferdig med Ullevål  i overskuelig fremtid, håper jeg.