Kjerringa kreket seg opp etter to døgns sengeleie. På skjelvne bein kom hun seg i dusjen og følte seg litt bedre etterpå. Ei bøtte kaffe og etpar skjeer havregrøt utgjorde frokosten, men var akkurat det som skulle til for å få batteriene , om ikke fulladet, så i alle fall delvis ladet igjen.
Kjerringa hater å måtte bite i gresset og gå til sengs, bortsett fra om kveldene, for en god natts søvn. Men å måtte ligge rolig i senga i flere dager, er uutholdelig.
Livet går forbi utenfor mens jeg ligger der.
Sengeleiets art og grunn er sånn at jeg ikke kan skravle i telefonen heller For ikke snakke om å skrive blogg eller følge med på Facebook, skrekk og gru.
Men plutselig våkner jeg opp, og verden er ny, tross regnvær og desslike.
Jeg er litt skjelven og utenfor, men jeg står og går.
Det har ikke skjedd så veldig mye ute i verden disse to døgnene, men greit å få det konstatert.
Katta har levd herrens glade dager. Hun har nok ikke savnet meg et nanosekund. Hun har jo Leieboeren og er blitt oppvartet etter alle kunstens regler.
Og det er bra.
Så det jeg har gått glipp av denne helga er et loppis, koselig samvær med gode venninner og trivelig besøk av bror med følge. Det er trist, men lite å gjøre noe med
Det kommer forhåpentligvis dager etter disse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar