Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 28. september 2011

Blogging er tull................

Kjerringa sto opp til en grå, litt våt dag. En typisk tidlig høstdag.
Katta var rask inn og snodde seg rundt kjerringleggene i ren glede.
Hun spiste og ville videre opp. Kjerringa hentet Gjengangeren og finleste den sammen med to knekkebrød med egg og tomat og ei bøtte kaffe. Det er bra å ha rutiner.
Mens jeg leste og spiste så tenkte jeg.
Jeg tenkte på hva som driver meg til å skrive på denne bloggen hver dag.
Når jeg ser på besøkstallene, så er de så lave at de ikke engang dekker en brøkdel av venner og kjente.  Og hvem interesserer seg egentlig for hva som rører seg i en kjerringskolt ?
Selv om jeg skriver om medmenneskelige saker og reaksjoner, som alle, eller de fleste, kan kjenne seg igjen i.
Kanskje jeg skriver for mye ?
Sånn at folk ikke gidder å lese en hel blogg i vår travle hverdag ?
At det får være nok med en og annen overskrift i nettavisen og nyhetene på TVen.
Hvorfor skal man kaste bort dyrebar tid på oppgulp fra ei Kjerring, som er så utdatert at det er patetisk ?
Kanskje jeg skulle legge ut en spørreundersøkelse blant mine omkring 25 daglige lesere ?
Om hvorfor de leser bloggen min, Om de trigges av overskriftene eller om de føler at vi har noen felles tanker om dette og hint som er OK å se på trykk ?
Jaja, det får bli en annen dag.
Jeg tenker også på vår Flerkulturelle Kvinnegruppe. Hva er det som får oss til å komme på møtene. Er det dagens program eller er det å møte kvinner fra hele verden og ha seg en herlig skravlestund sammen ?
Kanskje vi skulle ha en forslagskasse der alle kan komme med ønsker om hva de ønsker og forventer.
Selve metabudskapet er klart, det handler om vellykket integrering av fremmedspråklige i Norge.
Men hva nytter det dersom ikke budskapet formidles på en forståelig og interessant måte ? Ingen verdens ting.
Konklusjonen må da bli:  Man kan ikke tre sine meninger ned over hodet på folk, det er både respektløst og lite ønskelig.
Idag hadde jeg bare disse tankene............

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar