Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

lørdag 27. juli 2013

Lørdag


Kjerringa kom seg raskt opp til en ny dag. En grå lørdag. Etter nattens utskeielser med mislykket skyping, omtrent 20 forsøk før vi ga opp, satt trøttheten i kroppen, men ingenting ikke ei bøtte med Enbårnes spesielt sterke morrakaffe kunne fikse. Pling, så er man mer enn våken og klar for hva det måtte være.
Nå er det bare en ting som mangler for at dagen er i water igjen.
Jeg klarte faktisk 8 rette på quizzen i Gjengangeren, Hurra for meg, det er første gang det har skjedd. Det må skyldes kaffen ? Eller er jeg iferd med å bli klokere ?
Kanskje den var lettere enn vanlig ?
I Gjengangeren raser partiene mot hverandre. Det er klart for enhver at det tetner til mot valget.
Ellers er det tydeligvis agurktid. Kåring av Vestfolds fineste hage starter opp med en hage, der utsikten fra hagen vektlegges mer enn selve hagen. Merkelig, trodde det var hagen som skulle  være med i konkurransen? Utsikten er vakker, det skal de ha. Men hagen ser vi lite til.
Ellers lite nytt. Og det er jo som kjent godt nytt.
Og her er dagens 


torsdag 25. juli 2013

Vær


Kjerringa våknet etter en belivet natt. De oppe på loftet, med selveste Tor med hammere som toastmaster,  hadde en heidundrende fest som varte og varte.
Regnet høljet ned.
Takk der slapp jeg vanninga av rosene !
Det dundret og bråka i timesvis. Det gikk mest i virkelig hardrock og heavy metal, men det var ingen  vits  i å ringe til politiet her.
Det var bare å trekke ut kontaktene til alt som var viktig i livet, som TVog  laptop og dra laderen ut av modiltelefonen.Og deretter plugge meg selv på lydboka, da ble det bare som enslags bakgrunnsmusikk.....som jeg sovnet til.
Idag våknet jeg til en nyskurt verden som duftet alldeles herlig.
Jeg tok en rask inspeksjon av huset med tilliggende områder..
Rosene struttet av alt det ozonrike vannet de hadde fått iløpet av natta. Vannet var bortdrenert fra gårdsplassen.
Jeg blir mer og mer glad i dette lille huset som har stått her i bortimot 200 år og motstått alt av vær og vind og elementenes herjinger.
Så nå med kaffebøtta og youghurten og en rask prat på morran med one and only, er livet oppe og tusler igjen.
Og jada.......

onsdag 24. juli 2013

Onsdagsmorgen


Kjerringa sov altfor lenge idag. Men hun klager ikke, for den seine chattingen gjør at den søvnen som jeg ikke får om natta, må tas igjen på morran.
Men etter ei bøtte med sterk kaffe og en youghurt, begynner så smått kroppen å fungere igjen.
Internetforbindelsen i langtvekkistan streiket midt i kosepraten, så da er det bare å vente på at Guden for Internet skal blidgjøres og henge opp forbindelsen igjen.
Noen ganger er det en ren øvelse i tålmodighhet, Tao i sakte film, for å si det sånn.
Det hjelper lite å rase og forbanne. Bare finne andre ting å gjøre til forbindelsen er oppe og går igjen, og det kan ta sin tid.
Så jeg som var den utålmodige hissigproppen tidliger, har sannelig fått kjørt meg disse månedene.
Jeg er nok ikke blitt snillere, det skal mere til, men jeg har blitt litt mer tålmodig, det er sikkert og visst.
Så mens forbindelsen ordner seg eller blir ordnet,  sitter jeg her, trygt og godt og nyter min kaffe og koser meg med bloggen min.  Med litt passende musikk til.

Og så pusler jeg med rosene. De skal friseres og fjernes avblomstrede hoder på.
En alldeles vidunderlig, gråvarm dag til sådanne sysler.
Rosene protesterer vilt og uhemmet, for ikke å si utemmet. De både klorer og nesten biter, for de trodde de endeligvar ferdig med den verste blomstringa si nå når de  hadde fått fred til å få satt frøkapsler.
Men neida, her kommer denne masete kjerringa med saksa si og tvinger dem til å gå igang igjen. Opp og hopp, mine skjønnheter, sommeren er lang, og her skal det blomstres til langt utpå høsten !


søndag 21. juli 2013

søndag


Kjerringa kom seg opp av senga og følte seg som født på ny. Gårdagens opplading hadde gjort underverker med meg.
Ikke tegn til noen vondter, bare stiv og støl etter å ha ligget så lenge.
Og været denne velsignede søndagen er jo upåklagelig. Etter vanlige morgenritualer, samt vanning av tørstende planter, ser dagen bra ut. Nå mangler det bare en ting, og der kom han. Jippi, dagen er fullkommen.
Nå skal jeg bare kose meg med litt godprat på morrakvisten.
Sa jeg morrakvisten ? Med brudd i forbindelsen og diverse innlagte pauser for klesvask og opphenging i finværet, samt en snartur for å ta inn posten for en ferierende venninne, varte den morrapraten til nå.
Jaja, sånn går nu dagan.
Og termometeret utenfor vinduet mot nord, viser 28 veldig varme grader. Men jeg klager ikke.
Inne er det svalt og deilig. En stor fordel med gamle tømmerhus.
Det blir nok tropenatt, tenker jeg. Jeg får legge dyna og putene i en plastsekk og nedi fryseboksen før nattas hete.
Akkurt nå er det deilig å ha senga for seg sjøl.......Hmmm ?


lørdag 20. juli 2013

en lørdag

Kjerringa sto ikke opp i fin stil idag, for hun blødde neseblod. så det var barre å pakke i seg medisin, fylle vannflaska og sørge for at hun hadde nok papirlommetørklær innen rekkevidde.
Og så er det å ligge stille og vente til anfallet går over.....
Ubehagelig ?
Ja, men etterhvert velkjent. Det er en del av livet mitt.
Noen ganger blir jeg så lei og............ Ja hva er alternativet ?
Det er faktisk bare å holde seg helt rolig, ha ei bok på øret, drikke vann og vente. Sove litt kanskje.
Å sånn går nu dagen. One and only kommer innom og trøster, men han blir så bekymret, så det er nesten best at han holder seg av nettet på sånne dager.
Ro , både fysisk og psykisk er det aller beste når jeg ligger på lading.
For det er det jeg gjør.


fredag 19. juli 2013

It´s a new day


Kjerringa sto opp idag også. Men midt på natta måtte hun ut i bare trusa og plukke inn og ned fra verandaen, Det blåste smådjevler rundt hushjørnene. Mitt vindspill fra Thailand gikk amok og spilte helt Arne Nordheimsk der ute. Alle putene måtte inn, Blmstene måtte ned fra gardintrappa, der de var møysommelig dandert igår i varmen og stilla.
Soveromsgolvet var tilslutt fullt av tingogtangforverandaartikler. Men jeg fant nå senga og slumret snart hen i Morfeis armer........rett etter at jeg hadde registrert at vinden var stilnet, eller i alle fall snudd.
Jaja, litt trim nattestid skader ingen.
Nå etter dusj og med kaffebøtta innen rekkevidde og youghurten vel fortært, faktisk med egne blåbær-
Nemlig, jeg har en hekk full av store, søte mørkeblå blåbær, som jeg bare kan gå og plukke og ete, eller som jeg gjorde igår, blandet med jordbær fra Moskwil og avnøt. For her er det ikke snakk om å ete, men å avnyte med andakt.
Igår hadde min enbårne, en venn av han på besøk og jeg full julemiddag. Pinnekjøtt, kålrabistappe, hvitsaus og nypoteter. Det smakte alldeles himmelsk. Men jeg må nnrømme at det var rart å ha julelukt i huset i 26 varmegrader og full gjennomtrekk og utlufting. Veldig rart.
Men godt var det. Vi klarte ikke å spise middag før klokka var 21, som annet fint folk. Og da smakte det. Vi åt så vi blei både mett og svett. Det ble tidlig kveld, for å si det sånn.
Idag, da jeg sto opp hadde jeg litt sånn førstejuledagsfølelse, for lukta hang igjen i huset. Men siden jeg ikke så noe juletre, så gikk det fort over.
Og neida, det mååååå til idag også




onsdag 17. juli 2013

blogger


Kjerringa sto opp i fin stil idag, til en vakker morgen som ga løfter om enda en herlig sommerdag. Etter dusjing og andre morgenruteiner var det bare å synke ned i godstolen med kafffebøtta og youghurten og sveipe innom Facebook for å hilse på venner og bekjente, og sannelig, en liten morgenhilsen fra my one and only også. Snart kom han innom og pratinga var igang, både på chat og Skype. Joda, man har da modernisert seg.
Og som vanlig blir vi bare sittende og se på hverandre før vi klarer å få sagt noe. Vi er noen tullinger, men vi er nå som vi er.....og liker det vi ser.
Ellers har jeg litt ferie fra bloggen, men jeg vet ikke om det er av interesse for noen i det hele tatt. All denne selvopptatte skriblinga om......alt mulig, sett fra mitt ringe ståsted.
Jeg tenker nå sånn at dersom folk ikke liker dette, så la vær å les da vel. Jeg skriver når det passer meg og hva som passer meg og ikke resten av verden.
Det var et eller annet klokt hode som uttalte en gang at - Jeg følger min egen tromme - Og ja, det er akkurat det jeg gjør.
Om det passer inn i bildet av en bestemor på 67 år, så må jeg si at jeg gir jamnt f.
Jeg har et godt råd som jeg gir ut helt gratis: Lev deres egne liv og ikke andres !
Ellers ser jeg at vi har fått en splitterny blogger i familien. http://jordmorhildeshage.blogg.no
Og denne bloggen kan anbefales. Her hopper ingen halte høner, for å si det sånn. Full fart i hønsegården.......og utenfor !
Og jada, her kommer dagens luuuuuuuve

mandag 15. juli 2013

Mandag


Kjerringa våknet opp til litt mer liv i huset. Den enbårne var kommet hjem fra sin nordnorske ekspedisjon med Riddu Riddu og tilliggende herligheter. Wenn Jemand eine reise tut............
For oss hjemmesittere, Katta og jeg, er det rene eventyret som utspiller seg rundt oss, med all denne ferien.
Og vi får jo høre fantastiske beskrivelser og derved delta og dessuten se bilder, så vi savner intet.
Vi er såre fornøyde med å være i hjemmetjenesten. Det hverdagslige og vanlige er våre sterkeste sider.
Vi er hverdagsmennesker, både Katta og jeg. Vi vil at alt skal være som det alltid har vært. Det er tryggest sånn.
La andre reise rundt, vi har drømmene, her vi sitter og enten stirrer inn i veggen eller sover (katta) eller chatter på internet (jeg).
Livet er passe utfordrende for oss begge. Akkurat sånn vi vil ha det.




søndag 14. juli 2013

Ettertanker på en søndag


Nok en flott sommerdag å kravle seg opp til. Inn i dusjen, kaffe, youghurt, fb og veeeeente.
Og jada, alt godt kommer tl den som har tålmodighet.
Søndag. Soldag.  En dag for bønn og takksigelser.
Og jeg har mye å takke for. Forholdsvis god helse. Tok en skikkelig rock n roll med vaskeromsdøra innlagt noen hundre oppneder på stepmaskinen til morran. Joda, det er fremdeles liv i gamle bein. Ikke ble jeg særlig andpusten heller.
Jeg har det jeg trenger av det meste. Av noe har jeg mer enn nok.
Og jeg har det mest dyrebare av alt, kjærlighet til og fra. Dette fantastiske ordet som inneholder alt i hele verden. Alt vi trenger. Har vi kjærlighet, har vi alt.
All you need is love, sang Beatles. Og ja, de hadde så rett så rett.
Så takk for at jeg har kjærlighet.
Penger er det mindre av, men det er også mindre viktig. Har man så man får betalt regningene og til mat på bordet, så skal vi takke. Så jeg takker og er fornøyd.
Jeg har et drømmehus som det er en glede å våkne opp til hver dag.
Jeg vil takke for at akkurat jeg er så velsignet.
Amen


lørdag 13. juli 2013

Lørdag


Kjerringa kom seg opp i fin stil til et lite kyss på mobilen. Dagen er igang. Hente avisen, kaffe youghurt og litt chat og skype. . Det gjør resten av dagen så mye enklere å komme seg gjennom.
Ser at min fb og bloggevenninne, Renate, ettterlyser prating, snakking, kommunikasjon om hvordan vi egentlig har det, på godt og vondt.
Jeg er så hjertens enig med henne. Jeg skal vedde mine siste par sko på at vi kunne spart helsevesenet for mye kronasje dersom vi ble litt flinkere til å fortelle hverandre hvordan vi egentlig har det........istedenfor å sette på oss smilefjeset og lage lyvekors bak ryggen og si at jo takk, vi har det så bra, det er ingenting som feiler oss. Når vi føler at vi holder på å gå istykker innvendig. Hvorfor går vi rundt og tror vi er så spesielle. At de følelsene vi har er det ingen i hele verden som verken har eller har hatt eller forstår ? Eller  føler at  vi plager andre med dersom i sier det som det er.
Plage andre, alle er vi jo andre for alle, bortsett fra oss selv. Og mens selmordsstatistikken flyr til himmels, limer vi flere og flere lag med Gaffatape over kjeften, for fasaden må jo være glitrende til det siste åndedrag. Kanskje noen finner på en pen og pyntelig måte å dø på også, så vi ikke plager andre med noe så ufint ?
Og omvendt, vi er så lykkelige at vi snart sprekker av glede og tilliggende herligheter. Vi er så forelsket og føler oss on top of the world. Men kan vi gå rundt og fortelle det ? Nei, tusen takk, det passer seg ikke. Vi burde heller konsentrere oss om strikketøyet og giktsalva.
Ingen skal være mere enn passe lykkelig, sånn dagligdags fornøyd, ellers skaper det uorden i systemene rundt omkring. Alt over der eller under der, er fy fy, og sånn ville jeg aldri i livet ha fortalt noen om før jeg kom ned kirkegulvet fast forankret og forseglet. Hvorfor skal vi være så lite forståelsesfulle mot hverandre?
Lykke, ulykke, det er jo menneskelig og det rammer alle, absolutt alle, før eller senere. Og så skal vi ikke kunne snakke om det ?
Jeg gjør det, om ikke for annet så for å irritere de som lar seg irritere !


fredag 12. juli 2013

Og endelig oppe !


Kjerringa kom seg opp av senga etter en dag "på lading". Ikke så verst, egentlig, men sterkt påkrevet.
Med lydbok, telefon og lifesaverlaptop innen rekkevidde, gikk nå den dagen også.
Min one and only bekymret som vanlig. Deilig.
Men idag er det en ny og alldeles vakker dag som skal nytes som best det lar seg gjøre.
Plenen skal trimmes i kantene, rosene skal klippes og trimmes. Det betyr at gamle, avblomstrede roser skal klippes bort for å gi liv og næring til nye skjønnheter. For det er de virkelig, mine aller vakreste.
Så når dagen er god, er alt godt.



søndag 7. juli 2013

på campingen


Kjerringa har krøpet ut av senga de siste tre dagene, og innimellom. Faktisk og bokstavelig talt krøpet. Grunnen er at jeg har den ene av to underkøyer, og her går det på marginer for å få til 7 soveplasser, utrolig behagelige, en sittegruppe, bad, kjøkken og selvfølgelig førersete og alt sånt som hører til i en buss.
Men det skal sies at alt er gjort på en utrolig godt uttenkt og planlagt måte. Hver minste centimeter er utnyttet, mange ganger til flerbruks.
Det har vært en  flott og behagelig tur. Men idag settes bussnuten nordover igjen.
Fire personligheter på tur, alle med sine spesielle behov for lading av dupper og ditter, og alle med plassbehov i overført betydning. Stilletid, heter det visst. Men det har gått utrolig bra.
Her sitter jeg og skriver. De andre sover i sin dypeste skjønnhetsøvn. Ingen snorker eller har andre forstyrrende sovevaner.
Søndagen på en vakker, liten campingplass utenfor Göteborg begynner å våkne til liv.
Det minner om dengang da, for x antall år siden da familien dro på campingtur nedover og rundt i Norge og Europa med hustelt og soveposer, kokeapparat og godt humør.
Jeg kan fremdeles høre min henfarne compadre synge : -On the road again - når vi hadde pakket alt og var klare for et nytt eventyr, den veien nesa pekte.

torsdag 4. juli 2013

trøstens ord.


Kjerringa kom seg opp av senga forholdsvis tidlig i dag, ut i dusjen, på med radioen.
Da slo det inn, jeg skal på ferie idag. Å, som jeg gleder meg. Med dyna og puta og maccen og lydbøker så er det jo nesten som å være hjemme. Og det er det beste jeg vet.
Min oversnille bror har bedt meg med i bussen sin nedover til Göteborg.........i fire dager. akkurat på randen til angstanfall for hvordan det går hjemme med rosene og resten av heimen.
Katta har den aller beste pleie. Hun skal skjemmes bort av sin yndlingsperson her i verden.
Neida, jeg har ikke sosial angst, men jeg liker bare ikke å dra hjemmefra. Jeg tror jeg må være verdens mest hjemmekjære person.
Når verden kommer til meg er alt helt greit, men når jeg skal ut i verden, blir det verre. Utrygt og skummelt.
Men her, sammen med brodern, kan jeg til og med ta med meg dyna som jeg kan krype under når livet blir for nærgående og maccen, som er mitt grunnlag for min åndelige og sjelelige eksistens.
Han skal være med. Oh yea.
Så dette går bra.
Og ved reisens slutt venter mitt vakre barnebarn.
Jeg husker godt når jeg dro på ferie med familien i "gamle dager ". Første dagen var et rent mareritt. Jeg så lengselsfullt inn gjennom vinduene som vi raste forbi og tenkte at de som bodde der og der og der og.... var så heldige, for de var hjemme.
Så jeg ønsker meg god tur......



onsdag 3. juli 2013

Takknemlighet

Idag starter jeg bloggen min med en takkebønn. Uvant for meg og sikkert for de fleste. Å takke.
Vi sier automatisk takk for maten, takker for plastposene på butikken, takker for hva det skal være uten å tenke over det.
Det er så mye lettere å klage på alt som er fælt og feilt. For det vil det alltid være.
Verden er ikke perfekt, og har aldri vært det.
Men dersom vi alle gjør vår lille, mulige del for å få den bedre, så kanskje vi ender opp med den perfekte verden.
Når vi syter og klager, så er det jo oss selv vi klager til og på. Som oss nordmenn. Verdensmestere i syting og klaging. Vi har det faktisk aller best i verden på alle måter, men likevel er manges liv en eneste lang klagesang.
Leste her om dagen at noen til og med hadde vært og lagt en lapp i postkassen til noen nyinnflyttede i strøket om  at de måtte slå på lysene i første etasje, for det hadde de forrige eierne alltid gjort. Hva er dette ?
Skal vi ikke selv få bestemme om vi ønsker å slå på lyset i vårt eget hus eller ikke ?
Da har folk lite å klage over.
Tenk om hele vide verden hadde det så godt som oss ?
Nei, idag vil jeg takke for alt jeg er velsignet med. Og ønske at jeg kunne gjøre livet litt bedre og lysere for ett eneste menneske her i verden.
Tenk sånn dere, så lever vi snart i en ønskeverden.
Og jada, her kommer den