og Ulven

Kjerringa kom seg sannelig ut av senga idag også. Og det ved egen hjelp.
My One and Onlys nett var nede, så han ringte etter at han visste at jeg var ferdig med morgenritualene mine:
Stå opp, på badet, kle meg, slippe inn katta, hente Gjengangeren sammen med henne, inn og fore henne, sette på kaffen, smøre knekkebrød med hva kjøleskapet har å by på. Idag ble det makrell i tomat med solsikkespirer og litt majones til kaffen som nå er ferdig.
Og så sette seg ned med den gode, gamle, nå også hyllet og høyt priset som både nyskapende og med bedre salgstall enn de fleste det er naturlig å sammenligne seg med, Gjengangeren.
Denne til tider utskjelte, men å så høyt elskede blekka som det er umulig å ikke abonnere på dersom du er fra Horten eller føler at det er der hjertet ditt hører til.
Idag igjen var det om sammenslåing med Tønsberg og flytting av Legevakta til Tønsberg.
Som en ulv som ligger i skogkanten og venter på at søte, lille hortenspiken skal spasere rett inn i den store ulvekjeften,
For anledningen er han ikledd den omsorgsfulle sykepleier/legeuniformen,
Kom hit, så skal alt bli så bra, vi har kompetansen og vil ta så godt vare på dere her hos oss. Lokke, lure, lokke,
Sist disse lokkeropene hørtes, så var det sykehuset som gikk fløyten.
For de som fremdeles har litt hukommelse igjen skal jeg ikke gjenta det som må kalles det dummeste noe kommmunestyre og fylkesstyre noen gang har gjort mot sine innbyggere.
Overflyttingen ble sågar utført i en byggeperiode, der folk måtte ligge i gangene på VSS og høre på boring og banking og nesten ikke vite hvem som var sykehusansatte eller håndverkere. Alt var kaos. Husker dere ?
I ettertid ble det bare mer kaos. Med udugelige leger som feilopererer og forårsaker både død og fordervelse og annen elendighet.
VSS har idag mest pasientklager av alle sykehusene i hele landet.
Hva var det som ble så mye bedre ?
De som stemte for nedleggelse av Horten Sykehus den gangen, burde etter min mening vært både tiltalt og straffet for mord og annen legemsbeskdigelse.
Tenk de klarte, mot folkets, innbyggernes høylydte protester, å nedlegge et veldrevet, lite sykehus som bl.a. hadde en slagavdeling som var viden kjent for sin dyktighet. Dessuten en av landets beste ortopeder som opererte uten å snu føtter bak frem eller begå  andre gruelige miserer
Folk kom inn der, fikk behandling og reiste hjem glade og friske eller ved godt mot.
Nå har vi fått denne uoversiktlige mastodonten av et sykehus der ingen tar ansvar eller vil være ved sine tabber. Folk skal være glade dersom de slipper fra behandlingen med livet i noenlunde god behold.
Og nå skal de ete i seg Legevakta i Horten også.
Siste gangen jeg fulgte en venninne til Legevakta i Tønsberg, måtte vi vente i 5 stive klokketimer uten undersøkelse eller informasjon av noen slag.
Effektivt ?

Paragraf 135 a ?

Kjerringa kom seg ut av senga i dag også, ved hjelp av et lite kyss fra mobilen med etterfølgende koseprat.
Deretter var det å møte en regnfull dag med nyheter fra alle kanter.
Noen koselige, som den nye trenden med å la fb blomstre, som en motvekt til all elendighet og negativitet rundt oss, og spesielt på de såkalte sosiale medier, som Facebook er en del av.
Og så Gjengangeren, som er bærer av både godt og vondt i nærmiljøet.
Idag grinte det mot meg at barn på Sentrumskolen hadde spredd bilde av en mørkhudet gutt i klassen sammen med ebolasmittede barn i Afrika.
Det er så slemt og grotesk at jeg finner ikke ord.
Guttene ble utvist for sin grusomme oppførsel mot klassekameraten.
Skulle ellers bare mangle.
Mitt spørsmål blir da: Hvordan har disse, unnskyld uttrykket, drittungene, fåt disse tankene fra ?
Kan det, og jeg bare undres, vært nevnt i heimen eller av andre voksne at mørkhudete mennesker skal man behandle respektløst, fordi deres nære og kjære i hjemlandet kan være utsatt for å bli smittet av dette viruset som oftest dreper ?
Blir det opplyst for dårlig om hva ebola  er, hvordan det smittes og at selv om mennesker er mørk i huden, så fortjener de like mye respekt som alle andre ? At det ikke lenger finnes et Vi og et De, men bare et VI !
Kan vi nå bare kjøre på med rasisme og hatefulle uttalelser uten at det får noen som helst konsekvenser, andre enn at barn hører og gjør som de voksne og så blir utvist fra skolen for noen dager ?
Hvem skal ansvarliggjøres ?
Omtrent ingen er blitt dømt etter § 135 a, som omhandler rasisme og andre hatefulle uttalelser i offentlighet mot mennesker p.g.a. lyter, tro, kultur eller etnisitet,
Jeg vet mange, veldig mange som burde vært anmeldt og stilt for retten for slike uttalelser.
Og nå mener jeg ikke folk tilknyttet Profetens Ummah, Norwegian Defence, KKK, Hells Angels eller andre etablerte organisasjoner i samfunnet vårt.
Nei,  helt vanlige mennesker som slenger om seg med ord som Svartinger, Svartskaller, Pakkiser, og nedsettende vitser og utsagn om at De og De er sånn og slik. Hvor skal de utvises ?
Jeg blir lei meg og trist når det er mennesker i min nærhet som tillater seg sånt, men jeg anmelder de ikke, for de er jo hyggelige mennesker, sågar familie til folk jeg kjenner godt.
Jeg burde, men er for feig.
I alle fall burde jeg si høyt ifra når jeg hører sånt og be folk tenke seg godt om.
Kanskje true med å anmelde dem.
Istedet får vi sånne skolesaker med mobbing og utvisning.
Fordi vi som voksne har slutta å tenke over hva vi sier og gjør.
Og her ser vi hvor langt vår idioti og uvitenhet kan gå.
Vi ødelegger fremtida og verden for våre etterkommere,
Tenk det, dere ! Kanskje på tide at vi vekker opp § 135 a fra sin tornerosesøvn ?
For jeg skammer meg i alle fall dypt og inderlig.

På´n igjen

Kjerringa kom seg ut av sin deilige seng idag også. Katta kom i fint trav fra naboen over veiens hage da jeg henta Gjengangeren. Vel inne, de vanlige rutinene med kattemat til Katta, kaffe og knekkebrød med kalkunskive til meg.
God Morgen Norge og hele fadderullan.
Det er så deilig med rutiner. Faste, gode rutiner før dagen sluker en med hud og hår.
Idag er det Frivilligsentralen med alle gode søstre fra alle verdens kanter.
Klemmer og prat om alt mellom himmel og jord.......og matlaging i en eller annen form.
Ellers lar jeg dagen komme til meg med hva den enn måtte bringe.
Livet er egentlig herlig, dere !
Mye å takke for.
Jeg er frisk om enn ikke så rask. Hodet fungerer noen ganger mer enn ønskelig. Mange som er glade i meg. En som elsker meg.
For ikke å snakke om hvor mange jeg er glad i og elsker.
Livet er hva man gjør det til

Og der kom kysset !
Dagen er fullkommen.
Jag vil tacka livet, som gett meg så mycket !

Ferien over !

Kjerringa blir fremdeles vekket av mobilkyss fra One and Only. Katta lever fremdeles herrens glade dager med inn og ut soveromsdøra.
Hun spiser nok mer enn hun får servert hjemme, for hun har vokst !
Idag fikk vi besøk av yndlingspersonen vår på gjennomreise fra Sverige.
Vi er like glade, Katta og jeg.Vi vil bare holde fast og være nær og fortelle han alt som har hendt oss siden sist.
Og det er mye.
For min del handler det om Fred og Kjærlighet. Om en fredsmarsj som er iferd med å utvikle seg.
Mine drømmer om å redde verden er fremdeler sterke og engasjementet er fremdeles stort.
Og hva bryr vel jeg meg om kritiske røster eller total stillhet og hånflir om "krig og fred og sånn", når jeg kan får til en fredsmarsj til tonene av, selvfølgelig: Barn av Regnbuen.

Livet skal leves her og nå. Jeg trenger ikke noe kurs i å være tilstede i meg selv, før jeg er det hver eneste dag.
Mitt innlegg i Fredsgudstjenesten sist søndagskveld i Horten Kirke gjorde at jeg fikk takk og tårer. Og da er jeg glad, for da vet jeg at jeg har gjort noe rett og kanskje satt igang tankevirksomhet hos enkelte.
Eller som jeg har en visjon om: Sådd et frø som kan blomstre og gi nye frø.
Jeg klarer ikke dette alene, så jeg oppfordrer alle til å tenke før de handler. Tenke lenge og vel før de kommer med kritikk.
Fred og Kjærlighet begynnner i ditt eget sinn og hjerte.
Man kan ikke bare tenke, man må gjøre også.
Og sammen er vi sterke !
Fredsmarsjen var for å vekke folk av tornerosesøvnen om at vi lever i et fredelig og vennlig land.
Vi er akkurat like utsatte som resten av verden for terrorisme, rasisme og ufred.
Men vi kan alle gjøre vårt for at våre etterkommere kan leve i fred og frihet.
Vi skaper nå den verden vi vil de skal overta,
Tenk på det, dere !
Og jada, jeg elsker så det svir i hjerterøttene !

BARN LEKER

Kjerringa og Katta er høyst i live, men med så mange jern i ilden, for ikke å si hagesaks og vannslange i hendene, er det blitt lite blogging i det siste.
Varmen har tatt sitt av energi og initiativ. For ikke å snakke om å ha ork til å mene noe om noe som helst.
Men for en liten time siden ble jeg, midt i mine åååå så viktige gjøremål, oppmerksom på lyden av en drill i min umiddelbare nærhet.
Jeg glante ut vinduet, og der sto en ung mann med barnevogn og en liten såpebobleblåsende toåring ved siden av seg og skrudde opp noe på nærmeste gatelysstolpe.
Alt mens bilene suste forbi dem i Englegata eller Søndre Enggate som den heter på kommunsk.
Nysgjerrig som jeg er, åpnet jeg vinduet mer for å se hva det var.
Han var i ferd med å sette opp et skilt med teksten: KJØR SAKTE BARN LEKER. Mellom de to setningene var det et stilisert bilde av en liten kropp som dro en lekevogn full av leker etter seg.
Jeg våknet for alvor og berømmet hans verk.
Jeg spurte om han hadde bedt kommunen om lov til dette.
Han svarte kontant nei.
Mitt neste spørsmål ble da, naturlig nok, hva om de skrur det ned. Da sa han like bestemt, da skrur jeg opp et nytt ! Dessuten har jeg skrudd opp ett i nederste delen av gata også !
Flott, sa jeg, og så snakket vi litt om vår lille Fløyelsdemonstrasjon i 2000.
Da vi samlet underskrifter, og satte oss midt uti gata med kaffe og kaker, slik at vi kunne dele ut anmodninger til forbikjørende bilister om å senke farten.
Vi søkte kommunen om å få nedsatt fart, stengt for gjennomkjøring,  enveiskjøring og/eller fartsdumper i gata.
Dette var midt under bygginga av Sjøsiden Kjøpesenter, så Nordre Enggate var stengt, og belastninga på vår lille gatestump uten fortau eller annen sikring, var formidabel. Det ble kjørt i både 90 og mer, uten hensyn til unger, eldre, katter eller hva som måtte befinne seg i gata eller var på tur ut i den.
Hele sommeren holdt vi på. med mer eller mindre fantasifulle påfunn. Blant annet ble det "lånt" et sånt saueskilt fra en eller annen fjellstrekning og satt opp nederst i gata. Men farta og trafikken var og ble  stor og farlig.
Endelig våknet kommunen og laget 2 små fartsdumper og nedsatt fart, samt parkering forbudtskilt, men da var vi over i 2001, og kjøpesenteret var åpnet.
Vi har ikke kommunen å takke for at det ikke gikk liv her i gata !
Så nå er det mer enn ille igjen. Til tross for fartsbegrensning 30 km og de to små fartsdumpene, som mer er en hilsen fra en svunnen tid enn noen reell hindring, så går det så det suser både opp og ned Englegata.
Jeg håper ved Gud ikke at den skal ende opp som Englemakergata denne gangen heller !

Og jada, vi venter fremdeles.......

Gladmelding

Kjerringa og Katta er høyst til stede fremdeles.
Kjerringa kommer seg opp til koseprat og desslike hver morgen og sovner til samme hver kveld.
For tida er det fotball som tar mye av dagene. Minst to kamper hver eneste dag er stritt, men vi holder ut.
Men her for to kvelder siden begynte Katta, som til da hadde ligget i sin søteste kattesøvn, å oppføre seg merkelig. Hun hoppet opp på ovnen i stua og nistirret på røykrøret som går inn i pipa.
Jeg dempet lyden på fotballkampen, og da hørte jeg også det. Det krafset og kraslet inni røykrøret.
Jeg fjernet papir og aske i begge ovnene, både peisen på kjøkkenet og ovnen i stua. Jeg støvsuget til og med. For jeg tenkte at kanskje fuglen, for det måtte det være, kunne klare å  komme seg ned i en av ildstedene, slik at jeg kunne plukke den ut.
Kraslinga fortsatte, men jeg så ingenting, og ingen fugl kom ned i ovnene.
Jeg gikk og la meg med en vond følelse, men med et ørlite håp om at fuglen skulle klare å komme seg ut iløpet av natta.
Men neida, kraslinga var der neste morran også.
Jeg ringte til feieren etter en telefonkonferanse med One and Only.
Feieren kom, lyste og brukte speil. Og han så at det var ei kaie, sa  han.
Mens han romsterte, så fuglen sitt snitt til å krype inn i røykrøret til kjøkkenpeisen og var dermed umulig å få fatt i fjøra på.
Jahanei, hva nå ?
Alle forsøk på å få stakkaren ut var forgjeves. Den satt der den satt.
Feieren ga opp og sa at dersom jeg hørte noe mer fra den i morra, altså idag, så måtte jeg ringe han.
Men han sa også at den kanskje kunne klare å komme seg ut opp gjennom pipa.
I morges hørte jeg ikke en lyd. Jeg satte meg så nært at ingen lyd ikke kunne unngå å bli fanget opp av mine sensitive ører. Katta forholdt seg også rolig. Så vi konkluderte med at fuglen var fløyet.
Plutselig ringte det på døra, utenfor sto to feiere. Ei dame og en mann.
De spurte om det var her det var en fugl i pipa.
Jeg sa som sant var at ja, men jeg hadde ikke hørt noe fra den idag.
De gikk til verket med speil og lommelykt inn i alle åpninger.
Jo, da fikk de se fjøra på fuglen men den satt så kinkig til at de måtte demontere peisen. Det gjorde de.
Fuglen, som viste seg å være ei forvirra sotete skjære, ble sluppet ut. Der venta maken.
Og de fløy sammen inn i den blågrå himmelen.
Tårene trillet hos meg.
Takk Gud for at du ikke lar en liten fugl falle til jorden når vi har sånne fantastiske feiere i kommunen !

and

Frivilligsentralen

Kjerringa kreket seg opp idag uten prat med One and only.
Sommertidens tidsforskjell gjør at han våkner seinere og jeg tdligere. Og når jeg først er våken, bare må jeg opp og starte dagen. Katta hører meg puste innenfor soveromsverandadøra og jamrer sakte for å skynde på meg også.
En rask dusj, kaffe og knekkebrød med fiskekake og tomatskiver. MMMMM, dagen er oppe og går.
Nå kommer han på, vi prater helt til dagen krever oss.
For meg er det Frivilligsentralen sammen med koselige jenter.
Og idag, idag kommer nesten kongen.
I alle fall Kongen av Horten, selveste Ordfører Børre med smykket kommer idag for å se hva vi holder på med der i de trange, men egentlig koselige lokalene vi trykker oss sammen i.
Men vi ønsker oss bedre plass til alle våre aktiviteter.
En møteplass for de av byens befolkning som har lyst til å gå ut i verden og være et medmenneske blant andre.
Ingen krever noe av deg hvis du kommer. Vi blir bare så veldig glade for at nettopp du stikker innom for å være sammen med oss.
Så kom en tur da vel !
Mat har vi også. God mat fra store deler av verden.
Du vil garantert finne noe du liker, og det er gratis. Kaffekannene er alltid fulle. Tevannet er varmt, stolen venter på deg.
Trenger jeg å si mer ?
Jeg vet at du vil trives. Og føler du deg uelsket og uklemt, så sitter klemmene løst her hos oss på 37 i  FIF-enden av huset.
Vær velkommen !
PS
Ellers er det vår så det kjennes i hele kroppen.
Romantikken blomstrer og kropp og sjel og hjerte føler seg yngre enn ung igjen.

Og Katta

Joda, vi lever, både Katta og Kjerringa.
Travle tider har gjort at blogging har kommet litt i bakgrunnen.
Men alt er ved det samme, dagene går, den ene etter den andre.
Og vi venter,  One and Only og jeg. Vi chatter og snakker i telefonen. Vi lever hver dag med utveksling av bilder og informasjon om hverdag og fest.
Jeg har hatt bursdag siden sist. I bursdagsgave fra One and Only hadde han tatovert mitt navn på armen sin.
Det var så utrolig romantisk at jeg ble mer enn rørt. Det er uten tvil den flotteste bursdagsgaven jeg har fått noensinne.
Våren er en tid for romantikk og kjærlighet. Det kvitrer og skvatrer i busk og kratt.
Vårfølelsene har tydeligvis rammet både ung og ikke fullt så ung med full styrke.
Men for en hageeier er det ikke bare glede og romantikk.
Rosene mine trenger sårt til omsorg og stell.
Og idag var det tid for luking av meterlange løvetenner som gasset seg frydefullt mellom de stakkars rosene.
Klipping, frisering og gjødsling hører også med til vårstellet av divaene, slik at de kan utfolde seg i all sin prakt om en måneds tid eller så.
Mens jeg holdt på som ivrigst og forbannet løvetennenes utrolig lange og gjenstridige røtter, kom det ei dame forbi med verdens gladeste golden retriever. Og det sa bare klikk mellom oss. Jeg klappet og koste, og Lora, som hunden het, logret med hele seg  og smilte et lykkelig hundesmil over oppmerksomheten.
Mens vi koste som verst kom en stripete skygge farende gjennom luften fra ingensteds hen og satte 20 klør fast på innsida av stakittgjerdet så flisene føyk. Hun freste og spyttet og oppførte seg som en sjalu ektemake. Sist jeg så henne, lå hun i sofaen i sin aller søteste kattesøvn.
Sånn klining med en ekkel kjøter ville hun ikke ha noe av. Det endte med at jeg måtte klappe og stryke henne også for å få henne til å roe seg ned.
Bikkja vandret lykkelig videre med sin eier, totalt uvitende om hvor nær hun var å få ei rasende katt midt i fjeset.
Katta skalv fremdeles og klatret helt opp på gjerdet for å se at hunden haddde tatt advarselen ad notam og fjernet seg.
I ettermiddag har jeg satt poteter i 5 store potter.
I morgen må jeg luke resten av rosebedet, frisere og gjødsle. Vanninga tror jeg Han der oppe tar seg av i natt.
Og

og

Våren er min tid !

Smykke seg med

Kjerringa kom seg opp av senga idag også. Og Katta kom inn.
Lang prat med One and only gjorde morran lysere og varmere. Love it.
Etter at alle seremoniene var gjennomgått, var det tid for Gjengangeren.
Jeg vet egentlig ikke om jeg liker den nye formen den har fått................?
Men Gjengangeren er nå engang Gjengangeren, uansett hvordan den ser ut, bare den er laget av papir og kan avnytes til morrakaffen og knekkebrødet.
Og så plutselig kjente jeg at skamrødmen bredte seg.
Det var i forbindelse med en reportasje fra Høyskolen på Bakkenteigen og besøk av kommunalministeren.
Mange ordførere fra Vestfold var der også, samt Fylkesordføreren.
Ingen av de andre ordførerne hadde smykket seg med kjede, unntatt vår egen Børre, som ikke eier måtehold.
Foruten Fylkesordføreren, men det er jo mer naturlig.
Der sto Børre og gliste, og ordførerkjeden virket dobbelt så prangende, sett på bakgrunn av de andre ordførernes enkle jakke og bukse. Ingen av de andre hadde slips heller, bare Børre og Fylkesordføreren.
Nå kan man jo hevde at det var for å gjøre ære på Kommunalministeren, men det var tross alt Høyskolens innovative innsats som burde vært i fokus her.
Og å klirre rundt på Bakkenteigen med ordførerkjede, lager et mer enn kunstig skille.
Neste reportasje var fra Kinaturen. Der hadde han ikke kjeden på seg.
Lurer på hvorfor ?
Hvis kinaturen var så viktig for Hortens fremtidige være eller ikke være, så ville det jo vært bedre å smykke seg der ?
Eller er det bare meg ?

Uansett

Galskapen

Idag måtte Kjerringa vekke seg selv, fordi tidsforskjellen gjorde at hun bare måtte være klar til avgang klokka 9.45.
Dusj og kaffe og knekkebrød må til. Katta må inn og fores. Først.
Og så kom han på, så vi fikk en liten prat idag også. Tidsforskjellen etter vår sommertid gjør at vi ligger en time foran nå.
Og så til grunnen for all denne hektiske aktivitet på morrakvisten, samt med tidsfrister.
Joda igår var min venninne og jeg innom Dags, fordi det hadde stått SALG, KJEMPESALG i avisen.
Men salget startet ikke før i dag klokka 9.00.
Bordet bugnet av fristende varer til kun 30 kroner, men ikke før idag kunne vi kjøpe noe til den sinnsyke prisen.
Vi bestemte oss der og da for å stille utenfor dørene klokka i god tid før åpning.
Så idag var vi ikke alene der, for å si det mildt og med sterk underdrivelse.
Klokka 9 gikk dørene opp, og alle strømmet mot bordet og kastet seg over de mest forlokkende  sakene.
Bokstavelig talt kastet seg over.
Glass gikk i knas, men ingen tok hensyn til det. De bare grabbet til seg. Tre og fire av samme vare.

Noen utskremte mannebein så med redsel i blikket på det hele. En hadde fått med seg handleliste fra kona, men var veldig betenkt da han så denne flokken av ville kvinnfolk i fri dressur. 

Jeg måtte sitte og vente på min venninne, og da så jeg han stå i utkanten av flokken med armene fulle av saker og et vantro uttrykk i ansiktet. 

Jeg tenker at han lar kona dra selv neste år.

Jeg hadde sett meg ut et bilde og en boks til knekkebrød.
Men plutselig ble jeg også bitt av galskapen. Jeg så ting som hadde kostet over femhundre kroner der også. Spotlight til kjøkkentaket, brett, mugge, oppi vogna med det.
Du snakker om trim på morrakvisten. Bøy og tøy og raske svinger rundt bordet for å få det store overblikket mellom minst hundre armer som grafset til seg av herlighetene.
Ved kassen kom det hele på rundt trehundre kroner, inkludert to stolputer til normalpris.
Da jeg kom heim, viste det seg at jeg hadde varer for bortimot totusen kroner, i fire poser.
Så velkommen til galskapen dersom du har lyst......
Det er sikkert mye igjen fremdeles.
Og så

 

Maling

Kjerringa kom seg opp idag også ved hjelp fra One and Onlys sweetmorningtalk. Disse minuttene eller timene er dyrebare for oss.
Vel oppe, fant jeg ut at det var litt for surt til å fortsette ute, så jeg venter litt med det.
Men nå er alt av hagemøbler ferdigmalt. I samme lyse gråfarge som huset.
Slitne utemøbler fra dazumal ble trendy sittegruppe etter en god del egeninnsats.
Det starta med at søte GjenbruksstasjonsElizabeth hadde bilde av en herlig, hjemmesnekra benk i bloggen sin.
Da jeg endelig fikk somla meg opp dit, var jeg sikker på at den var solgt og borte. Men der sto den og ønsket meg så hjertelig velkommen.
Herlig.
Laget av hele og kløyvde gjerdestolper, grønne av impregneringsbeis og tidens tann.
Tung som et h...... var den også. Men litt mannehjelp og en henger, fikset den skiva.
Da jeg fikk den inn i gården, så jeg jo straks hva som måtte til.
Maling !
Den forrige eieren hadde etterlatt seg et ti-liters spann med husmaling, så fargevalget var veldig enkelt.
Sammen med to stoler kjøpt på et loppemarked for en evighet siden og et gammelt slitt teakutebord, ble den behandlet med gråmaling så ingenting var til å kjenne igjen. Tre strøk med god tørking mellom hvert strøk, gjorde susen.
Snart skal jeg ut og måle og finne frem min lille elektriske sag. Så skal jeg sage av bordbeina omtrent 10 cm., for da kan man sitte ordentlig og spise der også.
Så genbruk er greia.
Jeg skal i alle fall ikke ha på meg at jeg bidrar til søppelbergene i Italia og andre steder.
Alt jeg har av møbler, bortsett fra en gammel sofa fra Ikea, er gjenbruk.  Bokhyller fra samme sted, også gamle og velbrukte. De har overlevd 4 flyttinger.
Når alt er på plass ute, kommer det bilder. Så følg med, følg med.

Og så selvfølgelig. Hva er våren uten det aller viktigste.....LOVE.

INGEN KOMMER UNDAN POLITIKEN..........

Ingen bipvekking idag, men sola vekket meg !
Sol ! På selveste kvinnedagen !
Et godt tegn for en gammel feminist.
I går kveld var jeg i Sentrumskirken og feiret Kvinnenes Internasjonale Bønnedag.
Som kateketen sa det - Rart å tenke på at millioner av kvinner verden over ber hele dette døgnet , på grunn av tidsforskjellen.
Hva vi ber for ?
Først og fremst for våre kjære og nære, så for alle kvinner i verden, at de må få det så godt som oss her oppe i eventyrlandet. Så for verdensfreden.
Kanskje vi burde be for verdensfreden først og fremst i disse usikre dager ?
At alle disse maktkåte menn skal elske mer og krige mindre.
For når du elsker, virkelig elsker, så sloss du ikke.
Som Desmond Tutu sa det: -We men have messed up the world, let the women lead ! -
Og er det noe vi kvinner kan, så er det å elske. Vi elsker oss av og til omtrent ihjel, men det er det sannelig verdt å kjempe for å få lov til.
La oss få lede verden med kjærlighet og gode kvinnetanker som omsorg, empati og solidaritet !
Ikke misforstå meg. Det finnes millioner av menn der ute som tenker som oss, men det er dessverre ikke de som blir hørt.
Men heller de som som beordrer armeer inn i nabolandene for å få mer makt og lebensraum, som sender unge gutter ut for å dø, som tramper på liv og verdier og sender mennesker ut i redsel og usikkerhet.
Det er de maktglade, følelsesløse, ignorante menn som ødelegger verden vår.
Men vi er faktisk så mange at vi kan stå opp mot dem, hvis vi vil og har mot til det.
Ikke med våpen i hånd, det er ikke vår måte å sloss på, men kanskje gjøre som kvinnene i det gamle Hellas en gang måtte gjøre for å få slutt på en blodig krig. De nektet mennene adgang til sengene deres før våpnene ble lagt ned.
Så jeg oppfordrer fru Putin, på denne 8. mars, selveste Kvinnedagen, å nekte han all kontakt før han har roet seg ned.

Søndag i mars

Kjerringa kom seg på badet etter en liten ekstra blund på morrakvisten.
Jeg hadde sovet godt hele natta. men ble vekket av det vanlige lille bipet fra One and Only. Han er ekstra tidlig oppe søndagene for å forberede seg til kirkegang, som er, jeg hadde nesten sagt, ukristelig tidlig på de kanter av verden.
Han skrev til meg We need Christ more than anything now.
Og han har så rett.
Derfor har jeg fjelget meg og gjort meg klar til kirkegang, jeg også.
Her begynner Høymesssen klokka 11, så jeg hører kirkeklokkene.
Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle bli en bortimot trofast kirkegjenger.
Jeg er utmeldt av Statskirken og har alltid ment at jeg og han der oppe kunne ha en direkte kontakt, for jeg har gjennom ur og skur beholdt min barnetro.
Men  nå følte jeg  gradvis en større trang til å besøke han i hans hus.
Det var bare det at jeg ikke fant han før jeg kom til min lille kirke borti Langgata.
Der finner jeg en fred for mine tanker og bønner. Jeg føler ar jeg blir mottatt av de som går der. At de, på lik linje med Kristus og Faderen, verken dømmer eller fordømmer noen.
Alle er velkommen. Alle er vi like små foran korset.
Og i disse dager, for oss, og for hele verden:
We need Christ more than anything now !
Vi trenger Kristus mer enn noe annet nå.

Nå hører jeg klokkene begynner å bli utålmodige.......

Vinteren

Kjerringa ble vekket av et forsiktig lite bip fra mobilen.Så var praten igang. Voice meldinger, kyss og hugs.
Jeg føler meg velsignet. Skulle ønske alle kunne vært så heldig som meg.
Kanskje det var mindre ufred og ondskap i verden.
Når man er så borte vekk i et annet menneske, så eksisterer ikke grådighet eller misunnelse.
Man bare ønsker å være sammen på en øde øy med TV, men uten internet.
Ellers kan egentlig verden passe seg selv.
Og det gjør den tydeligvis, både seg selv og andre.
Det som skjer i Kiev nå er helt uforståelig og brutalt. Kamper i gatene med flere drepte, er ikke akkurat vanlig i vårt nærområde.
Og dette mens sirkuset i Solsnisj kjører sine forestillinger, med eller uten dop. Og med en Putin som blir mindre og mindre i verdens øyne.
Først bruker han over 300 milliarder på et OL der altfor mye ikke fungerer som det skal.
Og nå snakker jeg ikke om de norske medaljene og skia og smøringa og bare Vårherre i det høye vet hva og hvem og hvordan.
Jeg snakker om at for å lage til dette sirkuset så har den russiske stat stjålet og snytt fra sine egne, som lever i ufattelig fattigdom, på bekostning av dette.
Hele OL burde vært boikottet da en så hvilken vei det bar.
Men neida, vi eier verken skamfølelse eller anstendighet nok til å gjøre det. For Norge går for gull, må vite.
Og så snart hr Putin har skamridd sin kjepphest, jeg mener når OL er over, får vi be om at uroen og elendigheten i Ukraina er over også, ellers vil vi ganske sikkert få se et blodbad av de helt store når han rir inn der med sine tropper.enda mere snø og ingen sol.
Så Kjære Vinter, jeg slår opp med deg i full offentlighet, det er på tide å treffe andre årstider. Og våren og sommeren er dessuten mye hottere enn deg.

Skræmt

Kjerringa våknet tidlig idag, badet i svette, som det heter. Om ikke badende i svette, så i alle fall svett og varm og en antydning til halsondt.
Opp og i varm dusj for å ta knekken på hva som tror de skal ta rotta på meg. Et good morning til my one and only. men så tidlig at han ikke var våken enda, og det var like greit når man ikke er helt i water.
Etter kaffe og lefse med laks, jada, det er både godt og sunt, var dagen igang. Han kom på, vi pratet om dette og hint, koste og klappet, så alle behov er dekket når jeg begynner å høre og lese nyheter og gå gjennom fb.
På fb var det en av mine venninner som hadde lagt ut en blogg om vold mot en farget mann oppi en av dalom.
Det skremte nesten vett og forstand av meg.
Hvem er disse menneskene som tror de er så mye bedre enn mennesker som tilfeldigvis har en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn ?
Denne mannen var blitt skambanket en tidlig morgen slik at han havnet på sykehuset med store skader, og ble attpåtil nesten ikke trodd av politiet.
Kanskje han hadde banket seg selv ?
Sønnen ble mobbet på sosiale medier med at faren var blitt ødelagt.
Herre min Gud, hvis du finnes, la dissse menneskene brenne evig i Helvete, er min første tanke.
Men da blir det nok et stort, saftig bål.
For de er mange der ute. Skjult bak egen fortreffelighet med egendefinert lisens til å lage livet til et sant helvete for andre mennesker.
Hva er det som bor i sånne mennesker ? Eller kanskje ikke bor i dem ?
Og de er istand til å ødelegge livet for utallige medmennesker. Og det  med et fett flir i all sin uforstand og selvgodhet.
Det merkelige er også at enkelte mennesker blir utsett som hakkekyllinger, selv om hudfargen er "riktig",
Det kalles mobbing, og forgår på helt andre måter enn åpen rasisme. Men resultatet kan bli like fatalt for den som blir utsatt for det.
Alle mennesker er like mye verdt, det er nedfelt i grunnloven vår, men noen føler seg så mye bedre, med egendefinert rett til å kritisere andres liv og livsstil.
De tror mer, de føler seg mer moralske enn andre, og ikke minst, de er hellig overbeviste om  at de gjør alle ting helt riktig og er uangripelige i all sin prektighet.
Men i det skjulte er de kanskje ikke fullt så perfekte som de elsker å fremstå som.
Det er noe som heter karma. What goes around, comes around.
Ingen har lov til å kritisere andre eller henge dem ut eller banke dem helseløs på kropp og sjel fordi de ikke passer helt inn i mønsteret som noen tror de har for hvordan andre mennesker skal være eller oppføre seg.
Jeg våger å sitere et klokt menneske: - Enhver får holde sin egen svinesti ren -!

Og jada, jeg for min del gir fremdeles fullstendig faen i hva andre tenker, tror og mener om meg.
Kan det glede noen og spare andre, så bjudar jag hämskt gärna på mig själv................

Søndag

Kjerringa kom seg opp etter mye godprat på morrakvisten. One and only kom seg til kirka, selv om han hadde sovet på seg en nakkestrekk. Etter trøst og blåsing og diverse, kom han seg endelig avgårde.
Dusj og Katta inn og matet, kaffe og en skje med multesyltetøy, søtet med Stevia, var dagen igang.
Rett inn til min ventende kinesiske skjønnhet på soverommet.
Høres kanskje merkelig ut for de av dere som ikke er på min fb.
Men altså, for bortimot 14 dager siden forvillet jeg meg til Møteplassen, den forholdsvis nye bruktbutikken her i byen,
Ei god venninne "dro" meg med, veeeeeeldig uvillig for å si det sterkt, veldig sterkt ironisk.
Yummi, der sto hun, vakreste kommoden i mørkt tre og med utskjæringer både oppe og nede.
Hun var vanskjøttet og sterkt merket av tidens tann, som nok hadde gnagd på henne i over 100 år og vel så det. Men jeg så skjønnheten med en gang. Og det var kjærlighet ved første blikk. Den var litt dyr, men etter litt pruting og akkordering, ble vi enige, butikkmedarbeideren og jeg. En list var løs, men det så jeg med en gang at det var en enkel sak å fikse.
Min One and Only forsto ingenting da jeg fortalte at jeg var blitt forelsket, jeg måtte dra tilbake og ta bilder av den for at han skulle se med egne øyne at den var verdt å bli forelsket i.
De skulle komme med den etter fjorten dager, som var i går.
Og det gjorde de.
Hjertet nesten stoppet da jeg fikk dem til å sette henne på plass. Det var akkurat plass.
Butikken hadde ikke noe målebånd eller tommestokk, så jeg brukte lommeboka til å måle med. Men det er jo ikke akkurat den internasjonale gullmeteren i Paris, så jeg var spent, men den gikk akkurat inn der den skulle stå.
Så gikk jeg igang med vasking i grønnsåpevann, utvendig og innvendig.
Det var ved innvendig vask av øverste skuff at jeg oppdaget det som overbeviste meg om at dette var en eldgammel kinesisk kommode.
Kilt mellom bunn og side fant jeg en meget gammel spisepinne. Ikke noe engangs sushimedfølger i papir her. Denne var ment for gjenbruk og var gammel, om enn ikke så gammel som kommoden.
Nuvel, så var den stedfestet.
Jeg ventet utålmodig til den var tørket etter vaskinga.
Så smurte jeg den godt inn med bivoks.
Etter at den hadde trukket inn i treverket, begynte jeg å polere.
Det var Wax on, Wax off, som i The Karate Kid. Bare å gnikke og gnu.
Og himmel, det betalte seg. Det var et praktmøbel som åpenbarte seg.
Så idag la jeg papir i bunnen på skuffene og la undertøy og desslike inn etterpå.
Utrolig hvor romslig en sånn kommode er.

De to nederste skuffene er foreløpig tomme.............

Varmere

Kjerringa ble først vekket av en myk labb omtrent klokka 5 i morges. Katta måtte ut i nødvendige ærender, tenker jeg.
Jeg sovnet igjen og ble vekket litt over  7 av det vanlige "bipkysset" på mobilen.
Etter litt skravling og kyss og klapp og klem, gikk han i kirka og jeg koste meg litt med lydboka På Kjøret av Jack K. før det var badet og rutinene , kaffe og tynn skive med kalkun og majones.
Dagen var igang.
Jeg har også tenkt meg i Kirka idag. Jeg føler at jeg trenger de små timene til meditasjon og ettertanke, samt brennende bønn for oss.
Etter alle påvirkningene gjennnom uka av verdens kjas og mas, krav og forventninger, føles det godt å bare være i meg selv. Stille, uten noen andre påvirkninger enn Ordet.
Ute er det blitt varmere. Det drypper fra taket, det smelter, det tør, det lukter vår som vil fram.
Jada, jeg vet at det er for tidlig, vi er bare først i februar, men våren er der, under all snøen.
Jeg kan nesten høre at spede spirer gjesper etter vintersøvnen og er begynt å strekke forsiktig på seg.
Og velkommen skal de være, alle de vakreste rosene, tulipanene, krokusene, hele koret som utgjør den velsignede våren.

Eyes

Kjerringa ble vekket idag av et meget forsiktig bip. Med god grunn. Men vekket ble jeg, og ut på badet kom jeg meg. Etterhvert ble det forklaringer og unnskyldninger og sorryer og kyss og kissss og fred i heimen.
Idag er jeg tante Sabeltann med lapp for øyet. En lei øyekatarr har satt seg i det vonde øyet, så den må gro før jeg får satt på nytt linseplaster, så toleranselisten ligger lavt for tida.
Og det har my wolf skjønt og trøster og bærer så det er en lyst og glede å ha vondt noen steder.
Men her er det minst mulig internet, mest mulig salve på øyet og lapp over, som gjelder.

Så jeg bare skulle ønske det var meg, men det er han !

Søndagsmorgen

Kjerringa ble varsomt vekket i 7 tida i dag av One and Only. Han e nu søt.

Han skulle i kirka klokka 8, så vi fikk litt koseprat på morrakvisten, før han måtte gjøre seg istand.

Da Katta hørte at det sto til liv, kom hun galopperende for å få meg opp slik at hun kunne få mat før hun måtte haste ut i viktige forretninger. 

Hun er inne om natta nå. Jeg har ikke hjerte til å slippe henne ut i svarte, kalde vintermørket.

Jada, så nå var dagen igang. En dusj, kaffe og et knekkebrød med et kokt egg, kaviar og tomat var heller ikke feil.

På TVen er det sport. Kanskje jeg må begynne å venne meg til det like godt først som sist.

Får kanskje besøk som ser alt av sport. Han fikk en liten video av en merkelig utforlangrennhoppkonkurranse  med tre og tre som konkurrerte og likte det veeeldig godt.

Rart hva man kan venne seg til.

Og så lovte jeg å gå i kirka idag og takke og be, og det skal jeg.

I min lille yndlingskirke borti gata, der det  snakkes et dagligdags, forståelig språk, uten for mye lirumlarum. Der Gud og hans sønn Jesus K. er en av oss og forstår de brennende hjerter som sender opp bønner av alle slag.

Forresten når det gjelder sport. Der var det gjennomført en høyst vitenskapelig undersøkelse der det viser seg at karbodrikke underveis i løpet, ga mere energi enn vann !

Bombe !

Spør enhver kvinne, så sparer dere masse penger.

Vi blir feitere av kaker enn av gulrøtter, hvis vi ikke deltar i langrenn på toppnivå. Eller halser rundt på treningsstudioer til tunga henger nedpå knærne. 

Det finnes mere behagelige måter å holde kiloene i sjakk på. Jeg bare nevner det

 

Glede

Kjerringa ble vekket av et mobilkyss idag også. O lykke, lykke. Etter koseprat og nsusu i lange baner, var det ut i dusjen, inn med Katta, som slo floke omtrent, mens hun sendte meg mer enn iskalde, gulgrønne sideblikk på vei til varmovnen. Hun hadde ikke vært ute i mer enn 2 timer, men hun er ei kuldskjær frøken, selv om hun pynter seg med pels, mens en annen må nøye seg med polyesterpels i solidaritet med de som trenger den bedre enn meg..
Mat og godprat fikset humøret hennes. Etterpå var det å krølle seg sammen i saueskinnet i godstolen.
Snakker om bortskjemt katteskinn.
Uten lus og lopper, som Hans Rotmo definerer asylsøkere som på sin siste CD.
Langt fra fire fine lænestola på Bakklandet.
Sånne folk som han får meg til å skamme meg over å være norsk. Virkelig kjenne skamrødmen krype oppover halsen og ansiktet.
Her kommer han, som etter sigende bor halve året i et fremmed land fordi han har råd til å flykte fra vinter og kulde, og lager nidviser om stakkare som blir tvunget fra hus og hjem og ut på tiggerstien på grunn av krig og nød i hjemlandet.
Hvis det fremdeles finnes menneskelignende skapninger der ute som tror ar Norge er førstevalget, så tar de skammelig feil.
De ber ikke om å komme hit. De blir satt på et tog eller fly fra oppsamlingsleirene for flyktninger og sendt avgårde til kvotelandene. Et fåtall til Norge, faktisk.
Og så skal vi sitte her i vår arroganse og behandle dem verre enn vi behandler våre elskede hunder og katter.
Jeg etterlyser medmenneskelighet og menneskekjærlighet både hos den ene og den andre.
Våkn opp !

Lykke

Aldri har vel Kjerringa blitt så glad for et lite bip som idag.
Han er der, han er bedre, han er iferd med å bli bra. Det er deilig.
Dagen er utrolig flott. Overskyet ? Nei, min sol skinner fra glitrende blå himmel. Livet er en fest.
Snø, sier du ?
Nei hos meg blomstrer tusen blomster i ren glede.
Min glede og taknemlighet kan ikke måles med noen kjente målemetoder.
10000000000000 kilo lykke, 5000000000 kilo glede, 100000000000 kilo takknemlighet ?
Nei, umulig. Richters skala ? Ubrukelig. Glede, lykke og takknemlighet er stille og lager ikke annet enn smil hos den det rammer og et hjerte som strømmer over.
Grader da ? Temperatur ? Nei ikke det heller.
Litt merkelig at ikke det aller viktigste i livet. Det vi alle higer etter, verken kan veies eller måles. Bare føles.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette, men det er stort og det er mye av det her hos meg.
Kanskje denne litt vitenskapelige testen kan være til noen hjelp for oss lykkelige tullinger ?

Vennskap

Kjerringa ble vekket tidlig idag av et forsiktig bip fra mobilen.
One and only var alldeles for tidlig oppe for å dra til sykehuset og få fjernet den vonde blindtarmen.
Jeg ønsket han alt godt og fikk følge han helt til veneflonen ble satt i håndbaken, med bilder og trøst.
Så gikk det 3 - 4 laaaange timer før han var der igjen, tilsynelatende fit as a fiddle.
Med egen operasjon i friskt minne, da jeg sang Always look at the bright side of life,  hele veien fra operasjonsstua og opp på rommet til en forskrekket, ventende sønn, sa jeg at han måtte ta det heelt rolig og i alle fall ikke le.
Men alt var så velsignet bra, så jeg ble spurt om hvorfor jeg ble så stille. Men jeg sa at alt var så bra og vi burde være glade nå.
Men plutselig ble mobilen hans utladet, så da fikk han sin  sårt tiltrengte hvile.
Nå er det bare å vente på at alt skal gro fra innerst til ytterst.
Det er godt å være venner med den man elsker. Så nære venner at man omtrent kan telle nesehårene hos hverandre.
Kjenne hverandres styrke og svakheter, ingen sperrer lenger. Det er godt.
Når det gjelder vennskap, burde det være omtrent på samme måten. At man kjenner hverandre og gjemmer kunnskapen i sitt hjerte.
Men av og til blir kunnskapen og vennskapet så sørgelig misbrukt, av en eller anen grunn. Ofte er det misforståelser som ligger til grunn, ikke iskald beregning.
Og da kan noen få lyst til å gå på Rådhustaket og rope det ut i øst, i vest, i sør og i nord:
-Halloooo, Jeg er blitt sviktet så grusomt. Kniven sitter fremdeles i ryggen, og det gjør så vondt-
Men folk flest er jo noenlunde siviliserte og har oppdragelse, og da gjør man ikke sånne stunt.
De fleste later som ingenting og går videre i livet. Dessuten er det vel ikke så helt enkelt for vanlige mennesker å komme seg opp på Rådhustaket.
Og som jeg sa til vedkommende, - En sånn venn er sannelig ikke verd dine tårer-.
Idag skal vi være glad med de glade og glede oss over lyspunktene i livet.
Count your blessings !

Bekymret

Kjerrnga ble forsiktig vekket idag også, av et kyss. Av mange kyss.
One and Only skal til diverse, medisinske undersøkelser idag. Jeg bekymrer meg. Han bekymrer seg.
Livet er ikke så vennlig for oss akkurat nå.
Vi har jobbet så hardt med alskens papirer for å tilfredsstille det store UDI vesenet. En hel bunke er det blitt etterhvert. Begge har vi telefonert, hentet, fyllt ut og samlet.
Endelig en time for innlevering og intervju, så slår magen seg totalt vrang.
Jeg håper bare det kan kureres med medisiner og diett.
Det er så lite å skrive om idag, tankene mine er et helt annet sted.
Bortsett fra at jeg skal på 37 og møte mine venninner. Sammen skal vi lage lunsj, som alle er velkommen til.
Jeg har satt en deig til oliven- og rosmarinbrød.
Også idag er det sparkstøttingen som gjelder, fordi batteriet på bilen er flatt, og jeg må få satt det på lading.

Kjære Gud, hjelp oss nå !

Det var blindtarmbetennelse, så det må en operasjon til.
Batteriet er på lading, så ting ser ut til å ordne seg med tid og stunder.
Olivenbrødet ble bortimot perfekt.
Så nå er det operasjonen å bekymre seg for. Men den er egentlig enkel, og han er både ung og sterk, så det ordner seg.

Utfordring

Kjerringa karret seg ut i dusjen idag også til livgivende, oppvekkende varmt vann.
Katta elsker dette varme vaskevannet, så hun sitter og leker med det i utkanten av dusjdørene.
Men alt må ta slutt, også morradusjen, både for Kjerringa og Katta.
Så vi tuslet ut på kjøkkenet, kokte kaffe på gammeldags måte, som vanlig, kattemat og vann til Katta, to snudde speilegg med kaviar til meg.
Dagen var igang med fortsettelse av morrapraten med One and Only. Nå var det en email som var sendt feil og savnet. Min feilsending, hans savn.
Da jeg hadde fått rettet opp miseren, begynte jeg å tenke på bloggen. Og jeg fikk en ide.
Jeg kan se at jeg har lesere fra Norge, USA, Thailand, Belgia, Nederland, Tyskland og noen ganger fra Kina og Russland også.
Tenk om alle mine lesere kunne sende meg en liten kommentar om hvorfor dere leser bloggen min, om dere er norske, eller om dere får den oversatt før dere leser den. Og selvfølgelig hva dere synes om alt dette hverdagspjattet ?
Så jeg utfordrer dere herved !
Dere er hjertelig velkommen i dag og alle dager til å lese den.
Ha en vakker dag alle sammen ! Og nå gleder jeg meg til å lese side opp og side ned med kommentarer fra dere, Klem i vintermørket gjør allltid dagen bedre.
Så stooooooooor klem !

etter på lading

Kjerringa har hatt lite å melde de siste dagene, etter at hun ble liggende på lading i etpartre dager.
One and Only har støttet og trøstet og bekymret seg. Bless him.
Men dagene har nå gått, den ene etter den andre. Igår måtte jeg ut og måke snø etpar ganger, og til morran så det ut som om jeg måtte ta en ny runde med stilletid i senga.
Men fordi alt ordner seg for snille jenter, så er jeg nå oppe og "hopper" igjen.
Gårdagen gikk med til godprating om fremtidsplaner.
Bare det er spennende nok i seg selv.
Formiddagen i dag har gått med til å få lastet ned Java, slik at jeg også kan gå inn og betale regninger på nettet.
La meg komme med luksusproblemer , men likevel.
Altså, for å få lov til å betale regninger på nettet via min egen bank, så må jeg ha en BankID. Og for å få BankID i min egen bank som kjenner omtrent skostørrelsen min, og som jeg deler huslånet med, som jeg har trasket ut og inn hos i langsammelige tider, måtte jeg ha et gyldig pass for å identifisere meg med i selvsamme bank, for å få Bank ID, slik at jeg kunne betale regninger på nettet og handle på nettet,
Jeg ba på mine knær, tilkalte alle som kjente meg i banken, megleren som har kjøpt og solgt hus for meg, kontakter i øst og vestre del av banken og midt på.
Men nix, du må ha pass for å identifisere deg, av sikkerhetshensyn.
Jammen hva skal jeg med pass, innvendte jeg, jeg skal ikke reise utenfor Schengen i den overskuelige fremtiden som jeg har foran meg.
Hoderisting i kor fra alle. Pass.
OK, jeg ventet i det lengste, men måtte krype til korset, eller rettere sagt, kjøre til Stokke for å få dette passet. Eller kjøpe det er vel rettere å si, bortimot 500 blanke pluss kjørekostnader og leting for å finne frem, for å få et pass der jeg ser ut som min egen tippoldemor på en dårlig dag, kan jeg forestille meg.
Jada, nå skulle vel alt være i sin aller skjønneste orden, trodde optimisten meg.
Jeg troppet opp i banken og ble veiledet gjennom Bank IDens irrganger. Alt fungerte strålende.
Vel hjemme, satte jeg  meg til med en regning som det hastet med. og skulle logge meg inn, noe som gikk så bra da jeg var i banken og fikk utlevert relikviene. En dings til å trykke på for å få fram et passord og et passord sendt på mobilen, samt fødselsnummer, et væhår fra min katt og en dråpe jomfrublod. Det siste viste seg å være totalt umulig å få tak i, så Maccen vrælte etter Java, ikke kaffe, men et program som heter Java, og som jeg hadde på Maccen, men som ikke var oppdatert, viste det segog derfor nektet å fungere.
Jeg ringte banken og nesten gråt av frustrasjon.
En hyggelig mannsperson loset meg og maccen gjennom hele internet og vel så det. Etter å ha avvist passordet fra banken, laget jeg mitt eget.....og hurraaaaa, det virket.
Så nå er jeg også blitt moderne, etter lang vegring.
Og det var ikke vondt i det hele tatt.
Jeg har betalt min første regning på nettet.

3 idag !

Kjerringa ble som vanlig vekket varsomt av One and only. Etter småprating og litt mer kos og kisssss, var det ut i dusjen og etterpå inn med Katta, mate henne, og så den velsignede kaffen, som virkelig får systemet igang, på alle måter.
Hele tiden pratet vi om dette og hint, sendte hverandre bilder av hverandres gjøremål og fortalte om planer for dagen videre.
Vi er hjemme i hverandres liv. Ingenting er for ubetydelig eller uinteressant. Alt er like viktig og spennende.
Jaja, sånn går nå dagene.
Idag er det lørdag og dermed den vanlige quizzen på baksida i Gjengangeren.
Den er sannelig ikke enkel sånn på morrakvisten. Flaut å si, men idag klarte jeg bare 3 av 10 !
Jeg må skjerpe de små grå. Forsøke å bruke dem til litt annet enn tanker rundt Oss.
Selv om jeg forsøker, så er han i alt jeg gjør og tenker.
Jeg føler meg som Arne Garborgs Haugtussa.
-For om eg søver, eg om deg drøymer-
Hennes lagnad var bare så trist, håper inderlig vi er heldigere.
Jeg vet at jeg har mange som ønsker og ber for oss. Takk til dere alle. Vi trenger det.
Vi våker og ber begge to til krampa tar oss.
UDI er ikke kjent for å være særlig romantiske av seg. Vi ber om at søknaden skal havne på bordet til en som føler med to forelskede, so madly in loved.
Alle romantiske sjeler der ute: Ønsk eller be eller send oss en vennlig tanke.

Engel

Kjerringa kom seg opp idag også. Helt for egen maskin. One and Only var litt sent ute.
Men kaffen var god, knekkebrødet likeså. Katta kom seg inn og fikk mat.
Da han endelig kom, var verden var på skinner igjen.
Jeg er fylt opp av en historie jeg gjerne vil dele med dere.
To ganger iløpet av få dager har jeg "møtt en engel"
Neida jeg er ikke medlem av noen royal engleskole eller lignende.
Den første engelen jeg møtte var for noen få dager siden. Da i form av en engel i en glasskule, som ved å slå på en bryter på undersiden, skiftet farger fra hvitt til grønt, rosa, lilla og rødt. Jeg var i et kaffeselskap, og engelen sto på bordet. Jeg ble helt fasinert av den. Jeg glemte meg nesten bort, fordi den var så uendelig vakker.
Den andre engleopplevelsen jeg hadde, var igår.
Den er mer virkelig enn engelen i glasskula.
Det handler om en mann, en pappa, som er litt handikappet. Han snakker litt utydelig, fordi  han har vært utsatt for en motorsykkelulykke da han var bare 16 år, for omtrent 30 år siden..
Dette forteller han i forbindelse med at han meldte ett av barna sine inn på skolen.
Vedkommende som tok imot innmeldingen, var litt nysgjerrig og spurte hva som hadde skjedd og hvor, den gangen.
Mannen fortalte følgende historie.
Han hadde kjørt ut med motorsykkelen i stor fart ved en bro i indre Vestfold. Han husker at en bil som kom etter stoppet og en dame kom bort til han, mens hun ba mannen sin løpe bort til nærmeste hus og be dem ringe etter ambulanse.
Denne damen holdt rundt ham og ba høyt for han om at Gud måtte berge dette unge livet og la han leve videre, mens hun sa til gutten at hun skulle være hos han og holde rundt han til ambulansen kom. Gutten husket bønnen, han klemte hånden til damen, som for å si at han hørte henne. Damen ba også til Gud om at dersom han tok gutten til seg, så måtte hun få møte han igjen engang.
Ambulansen kom, gutten lå i koma lenge. Avisene skrev om ulykken og om at gutten var livstruende skadet.
Etter en lang stund sto det i avisen at gutten fra den fæle motorsykkelulykken hadde overlevd og var kommet seg.
Alt dette fortalte denne pappaen.
Og la til at han hadde et stort ønske om å møte denne damen, fordi han var overbevist om at det var hun som hadde reddet livet hans den gangen.
Hun hadde også medvirket til at han ble kristen og dypt troende.
Damen  som tok mot skoleinnmeldingen tenkte seg om litt før hun sa:
Jeg skal ordne det sånn at du får møte den damen, for jeg kjenner nemlig både henne og denne historien du har fortalt meg nå.
Og idag vet jeg at dagen er kommet. Damen som tryglet Gud om å spare det unge livet, skal besøke familien idag !
Og hvis ikke dette var en engel som var sendt av Gud, så vet ikke jeg.
Damen er både spent og rørt over å få fortsettelsen på historien. Hun sa at det nok kom til å  bli felt mange gledestårer idag.
Og jeg vet at hun leser dette, for det er med hennes tillatelse jeg forteller historien videre, så jeg ønsker dere lykke til, kjære venninne.
Du er en engel, like skinnende som den i glasskula !

Solsøndag i januar

Kjerringa ble vekket litt over sju idag av det sedvanlige kysset på mobilen.
Og etter flere kyss, klapp og klem, kom han seg endelig avgårde til kirka, mens jeg dormet videre med bok på øret.
Jeg kan ikke få sagt det ofte nok hvor uendelig takknemlig jeg er og hvor velsignet jeg føler meg.
Min verden er så rik på kjærlighet at jeg burde hatt flere hjerter for å romme den.
Jeg er ikke rik på verken gods eller gull, og ikke streber jeg etter det heller. Men livet mitt er rikt på mennesker som er glad i meg og elsker meg og bryr seg om meg. Jeg teller mine velsignelser både titt og ofte.
Skiltet på kjøkkenveggen formaner fremdeles til det. Count your blessings.
Vondtene blir ikke færre, men de blir lettere å bære. Pengeproblemene blir heller ikke borte, men de blir uendelig mye lettere å komme seg gjennom.
Det som det blir mindre av, og som også er en velsignelse, er kiloene.
Når en er så elsket og har så mange jern i ilden, så er matbehovet mye mindre. Jeg kan ikke huske en eneste gang det siste året at jeg har trøstespist. Noe som var ofte og lenge og vel for bare et lite år siden.
Jeg kan gå til kjøleskapet, åpne det og finne ut at her er det ingenting som frister.
Idag spiser jeg for å leve og ikke som tidligere, lever for å spise.
Det er en hel verden mellom de to ytterpunktene.
For meg i alle fall.
Mat er noe man bare må ha som drivstoff for å kunne elske og leve et så velsignet liv som jeg gjør.
Så hvem som skal takkes i denne takketalen, er litt uklart. Jeg må kanskje få sitere fritt vår nye sjakkverdensmester, etter at han mottok sin tredje ærespris: - Jeg vil få takke, men jeg vet egentlig ikke hvem, for jeg har altså ikke forberedt noen tredje takketale, så sånn er det -
Kanskje meg selv fordi jeg er blitt snillere mot meg selv, og fordi jeg tør å leve som jeg vil, uansett hva
andre mennesker tenker og tror og mener.
For det vil de alltid gjøre.
Stikker man hodet frem, må man bare forvente å få det kappet av, er det et gammelt ordtak som sier.
Så idag, med One and only på mobilen etter kirka....

 Have a blessed day !

januar

Kjerringa var tidligere oppe enn One and only idag. Men det gikk bra det også.
En ny dag i emning. Deilig.
Idag må jeg bort på senteret og få kjøpt meg en ny "hjerne". Altså ny innmat til min umistelige følgesvenn, agendaen min. Hendig og liten og alltid behjelpelig med å holde greie på avtaler i øst og vest.
Uten den hadde jeg knapt visst at jeg skulle stå opp om morran, nesten.
Sånn er det blitt for de fleste. Før vi avtaler må vi enten gå inn på mobilen (de teknisk avanserte) eller bla opp i agendaen for å se om vi er ledige den og den dagen og til hvilket klokkeslett.
Før kunne vi bare si, ja, jeg kommer onsdag eller torsdag eller hvilken som helst dag etter jobben.
Men etter turnusjobbing og for ikke å snakke om etter pensjonistalderen, så må det bortimot søkes om audiens for å dra til folk eller ha folk på kaffe, for ikke å snakke om å gå ut og ta en lunsj sammen.
Vi er alle blitt tidsslaver.
Og alle har vi noe å bla opp i for å se om vi har tid. Vi er blitt vår egen sjef.
Se om vi har tid ?
Denne dyrebare ressursen tid.
Som vi utmåler i små, gjerrie  porsjoner hvis det ikke kolliderer med noe som er enda viktigere.
Hva når tiden tar slutt, for det gjør den for alle ?
Da legges de fullskrevne agendaene bort for alltid. Iphonen og Macen og iPaden likeså.
Vi er ikke i tiden og trenger ikke å måle den ut heller.
Men først har vi noe tilmålt tid igjen.
Og jeg må i alle fall ha ny innmat til hjernen min snart, for den gamle er utskrevet.

2014

Kjerringa var seint ute idag. Mobilen på stille, One and Only dypt bekymret. Da jeg endelig kom på , var klokka nesten 9, og han var iferd med å ringe meg.
Men vi fikk nå skravla og turtla meg våken så jeg kom meg ut i dusjen.
Jeg er ikke vant med festing og seine kvelder, så da blir det deretter. Danseføttern svir, men det var det sannelig verdt.
Wow, for en fest, og for noen danser.
Alle glade og lekne, og ikke en dråpe alkohol. Der var den yngste sovende i bærebag og de eldste nesten i rullestol, og alle aldre mellom de to ytterpunktene. Vi har mye å lære av mange. Her var ikke snakk om at ungdommen skulle på noe fyllefest eller annen fest uten slækta. Nei, her var alle samlet, alle spiste godt og vel og lenge, og alle danset etterpå til fengende toner, mye arabisk inspirert,  utrolig  medrivende.
Så jeg danset og koste meg.
Det var bare en annen norsk venninne med pappa og jeg som var der som representanter for deres nye hjemland. Jeg følte meg beæret og ydmyk. Dette var mennesker som hadde opplevd nok elendighet og sorger for mange liv.
Krigere fra fjellene i Kurdistan som stokket danseføttene så det var en fryd å se. Og kvinner som hadde flyktet med kulene susende rundt ørene på seg og ungene, men gjett om de kunne svinge på hoftene !
En fantastisk flott slutt på det gamle året.
Men før rakettene gikk til værs, var jeg hjemme igjen.
Jeg foretrakk å passe hus og Katta i verste fyrverkeriet.
Så jeg vil med dette benytte anledningen til å ønske alle mine lesere fra fjern og nær et fantastisk godt nytt år 2014.
Måtte alle deres ønsker og håp for det nye året gå i oppfyllelse og vel så det ! Be blessed !