Søndag

Kjerringa kom seg opp etter mye godprat på morrakvisten. One and only kom seg til kirka, selv om han hadde sovet på seg en nakkestrekk. Etter trøst og blåsing og diverse, kom han seg endelig avgårde.
Dusj og Katta inn og matet, kaffe og en skje med multesyltetøy, søtet med Stevia, var dagen igang.
Rett inn til min ventende kinesiske skjønnhet på soverommet.
Høres kanskje merkelig ut for de av dere som ikke er på min fb.
Men altså, for bortimot 14 dager siden forvillet jeg meg til Møteplassen, den forholdsvis nye bruktbutikken her i byen,
Ei god venninne "dro" meg med, veeeeeeldig uvillig for å si det sterkt, veldig sterkt ironisk.
Yummi, der sto hun, vakreste kommoden i mørkt tre og med utskjæringer både oppe og nede.
Hun var vanskjøttet og sterkt merket av tidens tann, som nok hadde gnagd på henne i over 100 år og vel så det. Men jeg så skjønnheten med en gang. Og det var kjærlighet ved første blikk. Den var litt dyr, men etter litt pruting og akkordering, ble vi enige, butikkmedarbeideren og jeg. En list var løs, men det så jeg med en gang at det var en enkel sak å fikse.
Min One and Only forsto ingenting da jeg fortalte at jeg var blitt forelsket, jeg måtte dra tilbake og ta bilder av den for at han skulle se med egne øyne at den var verdt å bli forelsket i.
De skulle komme med den etter fjorten dager, som var i går.
Og det gjorde de.
Hjertet nesten stoppet da jeg fikk dem til å sette henne på plass. Det var akkurat plass.
Butikken hadde ikke noe målebånd eller tommestokk, så jeg brukte lommeboka til å måle med. Men det er jo ikke akkurat den internasjonale gullmeteren i Paris, så jeg var spent, men den gikk akkurat inn der den skulle stå.
Så gikk jeg igang med vasking i grønnsåpevann, utvendig og innvendig.
Det var ved innvendig vask av øverste skuff at jeg oppdaget det som overbeviste meg om at dette var en eldgammel kinesisk kommode.
Kilt mellom bunn og side fant jeg en meget gammel spisepinne. Ikke noe engangs sushimedfølger i papir her. Denne var ment for gjenbruk og var gammel, om enn ikke så gammel som kommoden.
Nuvel, så var den stedfestet.
Jeg ventet utålmodig til den var tørket etter vaskinga.
Så smurte jeg den godt inn med bivoks.
Etter at den hadde trukket inn i treverket, begynte jeg å polere.
Det var Wax on, Wax off, som i The Karate Kid. Bare å gnikke og gnu.
Og himmel, det betalte seg. Det var et praktmøbel som åpenbarte seg.
Så idag la jeg papir i bunnen på skuffene og la undertøy og desslike inn etterpå.
Utrolig hvor romslig en sånn kommode er.

De to nederste skuffene er foreløpig tomme.............