Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

lørdag 31. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: GODT NYTT ÅR !

Kjerringa og katta hennes: GODT NYTT ÅR !: Kjerringa og Katta vil med dette ønske alle sine trofaste lesere her hjemme og utenlands et fantastisk nytt år med to gamle "bønner" - Gud ...

GODT NYTT ÅR !

Kjerringa og Katta vil med dette ønske alle sine trofaste lesere her hjemme og utenlands et fantastisk nytt år med to gamle "bønner"
- Gud bevare dette hus fra ildebrand og tyve,
fra kjerringprat og djevelskap
og mus og lus
og tomme fat -
Den andre er Flaggskipperens bønn:
- Kjære Gud,
Jeg tør ikke bede om bedre hukommelse,
men nok om mindre selvsikkerhet,
når jeg tror mig at huske ting,
som andre mener var anderledes.
Lær mig,
at jeg også en gang imellom
kan tage feil ! -
Med dette anser jeg at 2012 er sikret, tajma og tilrettelagt for hva det enn skal være.
Så GODT NYTT ÅR !!

fredag 30. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Ikke overtroisk....

Kjerringa og katta hennes: Ikke overtroisk....: Kjerringa sto opp til "tomt" hus. Katta og Leieboeren var selvfølgelig der, men mine koselige, langveisfarende gjester var reist. Og det er ...

Ikke overtroisk....

Kjerringa sto opp til "tomt" hus. Katta og Leieboeren var selvfølgelig der, men mine koselige, langveisfarende gjester var reist. Og det er litt trist for vi hadde det så koselig sammen, selv om den siste dagen ble litt stresset, men det var Color Line sin skyld. Eller egentlig Dagmar, som Color Line fraskrev seg alt ansvar til.
De satte opp avganger som de kansellerte få timer etterpå, uten å gi mine gjester beskjed. Det skal sies at de hadde booket både tur og retur for minst en måned siden. Men de måtte holde seg oppdatert selv, med uendelig venting i telefonen. Color Line la ikke engang ut opplysninger på sin godt gjemte nettside for kanselleringer.
Da vi spurte om sikret, gratis sitteplass ombord, etter tre kanselleringer, kunne de ikke engang gi det som kompensasjon, selv om vi forklarte at de måtte kjøre hele natten etter båtturen for å komme seg hjem.  De måtte betale full pris for en sitteplass, som kommer utenom billetten.
Jeg trodde denslags fartøyer (Superspeed 2) var pålagt å ha sitteplasser til alle sine passasjerer. Kan det være snakk om overbooking her ?
Jeg følte at det var kjempeflaut at vi har et sånt kjipt selskap her i Norge.
Alle forstår jo at ikke båten kan kjøre i bortimot full storm, men selskapet må da ha en eller annen rutine før å varsle sine passasjerer ?  I alle fall de som har booket reisen for såpass lenge siden.
Men de kom seg nå avgårde et halvt døgn etter oppsatt rute, ganske nøyaktig.
Jeg er ikke særlig overtroisk, men i dette tilfellet kan jeg forutsi med 100% treffsikkerhet at de aldri kommer til å benytte Color Line igjen
De skifter nok over til Stena Line, som trafikkerer strekningen Kiel - Göteborg, og kjører opp fra Gøteborg, og da er det bare å håpe at ikke Bastøfergene er kansellert !

torsdag 29. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Og størst av alt er Kjærligheten .......

Kjerringa og katta hennes: Og størst av alt er Kjærligheten .......: Kjerringa våknet opp til en gladnyhet i Gjengangeren. Låsene på kanalbroa er begynt å komme tilbake! Det er så romantisk, og det varmer et...

Og størst av alt er Kjærligheten .......

Kjerringa våknet opp til en gladnyhet i Gjengangeren.
Låsene på kanalbroa er begynt å komme tilbake!
Det er så romantisk, og det varmer et gammelt kjerringhjerte så deilig.
Det er gleder sikkert fler enn meg. For kjærligheten overvinner alt.
Etter et heller traurig år med mange triste hendelser og ulykker både her hjemme og ute i verden, er det godt å se at det finnes fremtidshåp. For jeg, og sikkert mange med meg, ser på disse små hengelåsene som symboler for akkurat det.
Så gå mann av huse, alle dere som elsker noen eller kanskje vi alle skulle gjøre det, enten vi har en hjertenskjær eller ikke?
Sannelig min hatt skal jeg gå ned og sette opp et hengelås for Katta og meg.
For  det er også kjærlighet.

onsdag 28. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Fröbelstjerner og annet klipp.....

Kjerringa og katta hennes: Fröbelstjerner og annet klipp.....: Romjula er spesiell, synes Kjerringa. Og Katta er helt i hundre. Det er så mange deilige fang og kløende, strykende hender. Akkurat sånn hun...

Fröbelstjerner og annet klipp.....

Romjula er spesiell, synes Kjerringa. Og Katta er helt i hundre. Det er så mange deilige fang og kløende, strykende hender. Akkurat sånn hun liker det.
Igår lærte jeg mye om meg selv og om tålmodighet.
Min gode venninne, Barbara, er et oppkomme av kreativitet. Hun hadde tatt med seg vakre materialer, forskjellige papirer i de lekreste farger, for her skulle det lages stjerner og gaveinnpakninger.
Og vi hadde det moro.
Jeg så på kryss, og jeg så på tvers, men etter en stund var ikke mitt ene øye lenger med på leken, for her er det presisjon som gjelder. Det skal bøyes og tres under og over og bortover og...
Barbara brukte tre minutter på å lage en stjerne, jeg brukte over en halv time.
Så kom min eritreiske venninne på besøk, og entusiastisk som alltid, tok hun min plass og gikk igang med liv og lyst.
Hun var om mulig, enda mer utålmodig enn jeg.
Tålmodige Barbara forklarte og viste, og ivrige, utålmodige  Letina sa at nå klarte hun det, nå klarte hun det, og feilet, igjen.
Begges tålmodighet ble satt på harde prøver, men de satt der i flere timer og jobbet hardt, en bedre sak verdig.
Eller kanskje akkurat den saken verdig.
For da de var ferdige med et utall stjerner fra Barbaras flinke fingre og ikke fullt så mange fra Letinas, kjente de hverandre og syntes de hadde hatt det utrolig moro.
Og romjulsmoro skal man ikke kimse ad, som danskene sier,

tirsdag 27. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: 3. juledag

Kjerringa og katta hennes: 3. juledag: Kjerringa overlevde de hardeste juledagene, matmessig, med god margin. Og nå er det mer eller mindre back to knekkebrødet igjen. Selv med m...

3. juledag

Kjerringa overlevde de hardeste juledagene, matmessig, med god margin. Og nå er det mer eller mindre back to knekkebrødet igjen.
Selv med matglade venner på besøk, kan man la være å stappe i seg de verste karbobombene.
Men som en vis mann sier: Det er ikke mellom jul og nyttår man legger mest på seg, det er mellom nyttår og jul !
Og det er i det daglige inntaket man kan være flink og passe seg.
Og det var årets sunnhetsprat, Det overlater jeg til andre.
Jeg har noen tanker om at det å være et godt medmenneske, et empatisk og omsorgsfullt medmenneske, er viktigere enn å være tynn og trendy.
Hvis du kan leve sånn at ihvertfall ett menneske takker for at du er til når kvelden kommer, da har du oppfylt din mening med livet den dagen.
For jeg tror det er der det ligger, hemmeligheten med livet.
Min lille livsfilosofi.
Og jeg tror også at jo mer kjærlighet du gir, eller jo mer du gir av deg selv, dess mer får du igjen. Vel og merke dersom du gir uten å tenke på vinning eller fordeler.
Genuin glede over det å være et medmenneske, er sjeldent stoff, men en stor glede å finne.
Nå har jeg klart å ta vare på både kropp og sjel i en liten romjulsmorgenstund.

mandag 26. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Cato og Dagmar

Kjerringa og katta hennes: Cato og Dagmar: Kjerringa våknet opp til sol og vindstille. Men nyhetene fortalte allerede igår kveld om disse to orkanenes herjinger. Og natta har visst væ...

Cato og Dagmar

Kjerringa våknet opp til sol og vindstille. Men nyhetene fortalte allerede igår kveld om disse to orkanenes herjinger. Og natta har visst vært hard på utsatte steder. Båter, en av dem som skulle medbringe julegjester fra Tyskland til Kjerringa, har ligget værfast i Hirtshals.
Skuffelsen var stor i begge etasjer i heimen, men så ringte gjestene og sa at de kommer idag med den første båten som legger ut på et nå mye roligere hav,
Så i ettermiddag/kveldinga blir det pinnekjøtt med tilbehør.
Og det blir pakker. Og det blir mye latter og koselig samvær.
En ny julaften, faktisk.
Så pinnekjøttet ligger i vann. Der har det ligget siden i går kveld, for jeg var helt sikker på at de ville og skulle komme, selv før de ringte.
Sånt er virkelig vennskap.
Mennesker som går gjennom ild og vann, eller rettere sagt, gjennom storm og opprørt hav før å få være sammen med venner i tre dager.
Sånt gleder mitt hjerte.
Og jeg gleder meg til å møte dem igjen.
De er sånne venner som man begynner å savne allerede når de kommer, fordi man vet av erfaring at tida vi har sammen går så fort.
Men de er som stjernene, man vet at de er der, selv om man ikke alltid ser dem.
Vennskap er også at man alltid er velkommen til hverandre. Det passer alltid.
Men disse to uønskede gjestene, Cato og Dagmar, har visst herjet over store deler av landet for flere hundre millioner.
Det er julegjestene sine det !

søndag 25. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Julemorgen

Kjerringa og katta hennes: Julemorgen: Etter en tildels urolig natt (for mye lutefisk), våknet Kjerringa i otta, slapp inn Katta og beundret en spektakulær solrenning., med en hi...

Julemorgen

Etter en tildels urolig natt (for mye lutefisk), våknet Kjerringa i otta,  slapp inn Katta og beundret en spektakulær solrenning., med en himmel malt i de sarteste pasteller.
Min gamle tante, som har overnattet her i prinsessesenga, fikk kaffe og kaker på senga. Hun koser seg rått. Vi har bestemt at vi skal ha julefrokost kl 11, så hun ligger og drunter og koser seg. litt utover. Det er så koselig å ha henne her på besøk, Selv om kroppen er skrøpelig, synet svikter og andre plager står i kø, så er hun krystallklar i toppetasjen. Hun har hukommelse som en ungdom.
Hun kan ramse opp datoer for dette og hint, og hun husker hendelser som ligger 80 år tilbake i tida og fortelle dem så livaktig at jeg ser alt for meg.
Tante er en institusjon i familien.
Hun har alltid vært her, og hun skal alltid være her.
Første juledag skulle man ikke gå på gåran, som de gamle sa. Man skulle holde seg heime, til nød leke rett utenfor huset, ellers var man noe de kalte Julper, og det var ingen bra kar. Jeg vet ikke hva slags kar han egentlig var, men ingen ville bli kalt Julper i alle fall.
Så det var tomt for unger i grenda første juledag.
Vi  var heldige, for vi hadde besteforeldre som ba familien på middag første juledag, og da var vi ikke Julper, for da var vi invitert.
Og i bestemorhuset og i fjøsen var det alltid noe å ta seg til for aktive unger.
Idag er ingen Julper her i huset, for enten bor vi her eller er ibvitert.

lørdag 24. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Julaften

Kjerringa og katta hennes: Julaften: Kjerringa våknet pigg og utsovet til den Store Dagen. Mesteparten er tajma og tilrettelagt nå, men litt småpusking samt matlaginga gjenstår...

Julaften

Kjerringa våknet pigg og utsovet til den Store Dagen.
Mesteparten er tajma og tilrettelagt nå, men litt småpusking samt matlaginga gjenstår.
Iår blir vi seks rundt bordet, Og maten er lutefisk med tilbehør og byggrynskrem med svisker etter bestemors oppskrift.
Jeg gleder meg til nok en fredelig jul.
Den er best når det ikke blir for ståkete, og pakkene er så få at man kan glede seg over hver liten ting.
Iår er det ekstra spennende, for jeg skal ha to eritreiske gjester. Den ene, min gode venninne, vet jeg liker lutefisk, men den andre, hennes søskenbarn, er jeg mer usikker på. Men sånn er det, og sånn blir det.
Jeg kan ikke lage eritreisk mat, og dette er norsk jul med alle de merkelige tradisjonene, så take it or leave it.
Men det er masse godt tilbehør, så jeg håper alle blir mette.
Resten av gjestene er innbarka nordlendinger som omtrent mjauer som katter bare ved ordet lutefisk.
Dagen videre utover skal jeg kose meg med borddekking og litt mer nissepynting-
Ellers skal jeg få med meg både Disney og Tre nøtter for Askepott og kanskje litt av Reisen til Julestjernen med en latterlig ung Hanne Krogh.
Og alle skal vi ha med oss at Sølvguttene synger jula inn, presis kl 17.
Så  Kjerringa og Katta ønsker alle sine trofaste lesere:  EN  HJERTELIG, GOD OG FREDELIG JULAFTEN, med alt dere måtte ønske dere fra Nissen .....
og fred på jorden !

fredag 23. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Lillejulaften

Kjerringa og katta hennes: Lillejulaften: Kjerringa våknet tidlig idag, kjente etter om det sto til liv, og da hun fant ut at alle deler fungerte, sto hun opp. Katta klorte på vindu...

Lillejulaften

Kjerringa våknet tidlig idag, kjente etter om det sto til liv, og da hun fant ut at alle deler fungerte, sto hun opp.
Katta klorte på vinduet og ble sluppet inn i varmen.
Idag skal brødene bakes og melk og fløte kjøpes inn. Flatbrød til mølja...og mer poteter.
Og jeg som har tatt julestria omtrent med venstrehanda, nå strammer det litt til.
De aller siste detaljene på lista skal utføres og strykes ut.
Men det går som regel bra. Ikveld skal jeg legge meg i rent sengetøy og med ny nattkjole-
Det er også en tradisjon fra gammelt av.
Og imorgen......imorgen er selve dagen.

torsdag 22. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Solsnu

Kjerringa og katta hennes: Solsnu: En deilig dag å våkne opp til ! Hurra, det går mot lysere tider. Jorda nærmer seg sola igjen, så vi går mot lengere og lysere dager. For ikk...

Solsnu

En deilig dag å våkne opp til ! Hurra, det går mot lysere tider. Jorda nærmer seg sola igjen, så vi går mot lengere og lysere dager. For ikke å snakke om at vi går en ny vår og sommer i møte.
Mitt hjerte fryder seg.
Dette overgår alt.
Selvfølgelig er jula med på å orke seg gjennom denne mørketiden, som vi nå heldigvis atter en gang har kommet oss gjennom.
I år har vi dessuten vært så utrolig heldig å ha sluppet mye kulde og snø.
Så inatt var den lengste og mørkeste, og dagen idag er den korteste, bare 6 timer er sola over horisonten her.
På mine hjemtrakter er den under horisonten fremdeles, og vil ikke komme over før 6. januar.
Det var dagens astronomiske foredrag. Jeg skal vurdere å slå meg sammen med han Newth, som vet alt om dette. Han skal visst komme på Gomorn Norge idag. Så følg med, følg med !
Idag skal jeg gjøre klar prinsessesenga til min tante som skal overnatte fra julaften til førstedagen. Det er blitt en tradisjon, og hun gleder seg.
Og så skal jeg koke gomme med masse rosiner i.
Det er så deilig på hvetekaker med godt smør.
Oppskrift:
2 l. helmelk kokes opp.
1 l kefir has i og røres sammen, for nå deler det seg. Så skal  det stå og småkoke en hel dag til den er blitt brun. Sukker, kardemomme og kanel has i etter smak.
To -tre rause never med rosiner has i og koker med den siste tida.
Dette er en eldgammel oppskrift fra min bestemor som helt sikkert hadde den med fra Vefsn, der hun slet sine barne- og ungdomssko.
Hun jobbet på en husmorskole.
Foreldrene hadde ikke råd til at hun kunne være elev der, men hun fikk jobb der, og hun lærte i alle fall å lage mat, for hun overgikk de fleste.
Heldige meg har hennes gamle selvskrevne kokebok.

onsdag 21. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Smalhans..........

Kjerringa og katta hennes: Smalhans..........: Deilig å stå opp idag til julerent hus. Pynta og nesten ferdig. I alle fall tajma og tilrettelagt. Det har til og med kommet et aldri så l...

Smalhans..........

Deilig å stå opp idag til julerent hus.
Pynta og nesten ferdig. I alle fall tajma og tilrettelagt.
Det har til og med kommet et aldri så lite hvitt melisdryss over alt ute. Ikke akkurat bestilt, men det ble litt mer julestemning.
Kjøleskapet griner tomt mot meg når jeg åpner døra. Akkurat som det skal være i disse siste førjulsdagene.
For å gi plass til de uvanlig mengdene med mat som det skal fylles med om noen små dager.
Fem, kanskje seks gjester til middag julaften. To, kanskje tre til julefrokost. Og så storinnrykk andre juledag med gode venner fra Kiel.
Og kjenner jeg de rett, så har de med seg både det ene og det andre som krever plass i kjøleskapet. Godt jeg har et ekstra i kjelleren.
Men akkurat nå, idag, går det på knekkebrød med leverpostei eller ost.
Og det er egentlig helt greit.
Det minner meg om min barndom. Da var det alltid noen dager før jul der vi visste hva som skulle komme, men det var brødskive med rabarbrasyltetøy eller brunost som gjaldt.
Og kakeboksene var limt igjen med sånt brunt limpapir som måtte vætes for å klebe. Hvis ikke mamma hadde gjort det, ville boksene vært helt tomme når jula kom.
Var det ikke bra nok, så fikk vi gå på gåran. Men på gåran var det samme traktemanget.
Det var tradisjonelt smalhans overalt, før den store matfesten som sto for døra.
Idag er det fordi man må rydde for å få plass til mer mat i kjøleskapet.

tirsdag 20. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Lister

Kjerringa og katta hennes: Lister: Kjerringa kravlet seg ut av senga og ble vitne til en alldeles nydelig solrenning i øst over Mosselandet. Det vil si, solrenning er vel å ta...

Lister

Kjerringa kravlet seg ut av senga og ble vitne til en alldeles nydelig solrenning i øst over Mosselandet. Det vil si, solrenning er vel å ta i, men Vårherre hadde malt himmelen med strøk i pasteller fra mørk fiolett øverst til svak rosagult nederst.  Så det blir nok en flott, litt kald førjulsdag.
Katta frøys på potene og sto omtrent og hoppa for å komme fort inn.
Etter å ha lagt i ovnen, fjelga meg og fått i meg litt mat og masse kaffe, kan bare resten av dagen komme.
Idag er i alle fall dagen for liste, huskeliste. Nå er det de små sakene som må huskes, og da er det bare avkryssingsliste som duger.
Jeg må huske å kjøpe pulvergelatin til kalkunsylta, jeg skal innom Jobbintro og kjøpe noen sekker med opptenningsved, ypperlig kvalitet av gamle paller og samtidig kjøpe med meg litt julepynt derifra, og jeg må huske på ditt og datt, grønne erter, løk, nøtter, jeg vet at julelysene til treet virker, for de er nye iår. Men juletreet må vaskes etter å ha tilbrakt et år "sovende" i kjelleren.  Da setter jeg det rett og slett inn i dusjen, sprayer det med grønnsåpe og skyller det godt, og vips er det som nytt og grønt og glitrende, goddag !
Noe vanlig nips og tips må pakkes ned for å få plass til nisser og dverger på peishylla og i et gammelt bakstetrau fra Hol.
Og innimellom skal jeg hente og kjøre min eritreiske venninne til tannlegen, så skal vi spise lunsj sammen og deretter gå løs på resten av lista sammen.
Nå sitter i alle fall halvparten av dere og lurer på hva i huleste jeg mener med kalkunsylte. Har det endelig rablet for Kjerringa ?
Neida, det er helt sant og utrolig deilig.
Man tager en kalkun og koker den til man får løsnet kjøttet fra beina.
Så skjærer man skinnet forsiktig fra og legger det på et klede i en passe bolle, som da blir formen på "sylta". Ja aller først legger man lange hyssingtråder på kryss og tvers under kledet, de brukes til å binde sammen herligheten før kokingen tilslutt.
Så legger man mørkt kjøtt (fra beina) lagvis med lyst, krydrer med løk, salt, pepper, allehånde og nellik mellom lagene og pøser på med gelatinpulver. Tilslutt kalkunskinn, og det hele bindes sammen i en fin rund form, før det kokes i lettsaltet vann med laurbærblader, hele pepper og nellik.  Etter koking, avkjøles det hele ute på verandaen og får stå i denne laken så lenge den varer og etter at kledet og hyssingen er fjernet.
Den er utrolig lett å lage, selv om det kreves mange ord for å forklare det.
Mange som har smakt den har trodd at det var en vanlig svinesylte.
Og jeg vet at det er mange som verken liker eller tåler svinekjøtt, så for oss er den et funn.
Resten av kalkunkjøttet kan man bruke til gryteretter eller salater eller grønnsaksupper eller omeletter. Bare fantasien setter grenser der.
Så nå er det tiden for huskeliste.

 

mandag 19. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Romantikk, takk !!

Kjerringa og katta hennes: Romantikk, takk !!: At man kan bli så skuffa over noe som egentlig er en bagatell i den store sammenhengen. Det gjelder det bryet en eller annen vandal har hat...

Romantikk, takk !!

At man kan bli så skuffa over noe som egentlig er en bagatell i den store sammenhengen.
Det gjelder det bryet en eller annen vandal har hatt med å fjerne de søte hengelåsene på kanalbrua.
Det er så uendelig trist. Låsene var symbol på noe herlig, kjærlig og smått som gledet alle som gikk forbi. Enten man var ung eller gammel. Vi som har levd noen vintre så på dem med et skjevt lite smil og mintes vår egen ungdoms galskap, mens de unge ønsket kanskje at deres sjels elskede skulle være så romantisk at han tok seg bryet å sette en hengelås der for akkurat de to og deres evige kjærlighet.
Men så.....
Plutselig en natt kom det en med en stor avbitertang, og vips var all romantikken en saga blott.
Kanskje hans forhold var gått skeis, men det ga han vel ingen rett til å fjerne alle de andres kjærlighetsbevis ?
Jeg har full forståelse for kjærlighetssorg, den er tung, og man tror aldri den vil gå over.
Men hele verden skal vel ikke lide av den grunn ?
Disse låsene var søte, små bevis at verden fremdeles er full av romantikk og kjærlighet.
De ga oss tro på det beste i oss. At ungdommen av idag ikke bare er opptatt av data og spill, men også tror på den urgamle kraften, den som heter KJÆRLIGHET !

søndag 18. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Julestri........?

Kjerringa og katta hennes: Julestri........?: Kjerringa kom seg opp i fin stil idag morges også. Hun sto opp til noen gode nyheter, siste amerikanske soldater forlot Irak i gårkveld. Det...

Julestri........?

Kjerringa kom seg opp i fin stil idag morges også. Hun sto opp til noen gode nyheter, siste amerikanske soldater forlot Irak i natt og morgentimene idag.
Det er godt å tenke på at vi har en krig mindre i verden.
Og det er godt å tenke på alle de berørte familiene i USA som får ei flott jul sammen, etter år med engstelse og redsel for å få besøk av to ukjente militærpersoner med et uutholdelig budskap.
4.500 familier har fått et sånt besøk iløpet av disse nesten 9 årene. Det er så unødvendig.
Men idag overstråler gleden over de som er ute, alt.
Nå må de bare pakke seg ut av Afghanistan også-
De dårlige nyhetene å våkne opp til, er at et oljetårn i Russland har veltet, og 50 personer er savnet i 17 kuldegrader.
Og nesten 1000 mennesker er døde eller savnet på Filippinene etter det kraftige uværet i natt.
Så verden og livet kommer med gleder og med sorger, nokså jevnt fordelt.
Men her oppe i nisseluelandet vårt styrer vi med de siste kakesortene, med vasking og plasking og med gaver til folk som har alt de trenger og vel så det.
Jeg kan ikke fri meg for å tenke at det aller, aller viktigste her i livet ikke er å overøse hverandre med mer eller mindre unyttige gaver, men å overøse hverandre med kjærlighet og omtanke. Hvis vi gjorde det, hele året, så kanskje vi slapp disse unødvendige krigene.
Kanskje alle disse unge livene kunne vært spart ?
Og vi ville ikke ha noen julestri, fordi vi hver dag hadde nok med å ta vare på hverandre og overøse hverandre med omtanke, omsorg, overbærenhet ....og kjærlighet.
Og sånn kan ei gammel kjerring sitte og spekulere og drømme siste søndag i advent.

lørdag 17. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: En uke igjen......

Kjerringa og katta hennes: En uke igjen......: Kjerringa sto opp til en snøløs fjerde lørdag i advent.  Og hun ønsket i sitt stille sinn at det ville vare til langt utpå nyåret. Dagen id...

En uke igjen......

Kjerringa sto opp til en snøløs fjerde lørdag i advent.  Og hun ønsket i sitt stille sinn at det ville vare til langt utpå nyåret.
Dagen idag skal brukes til å hjelpe litt til med julegavekjøp.
Ellers håper jeg på å få resten av min rengjøringsjulegave idag.
Verden er vel ellers i fullt julekaos. Handelsstanden gnir seg i hendene. Idag og resten av uka er jo det store oppkjøret til høytiden.
Selv om alle prognoser sier at julehandelen har gått noen prosent ned iår.
Det tror jeg ikke noe særlig på.
Vi handler og handler, som vanlig. Som om verden skulle stoppe med jula.
Magre, familieløse barn florerer i media. De ber om hjelp, på lik linje med herreløse dyr av alle slag. Pinte dyr som trenger nye hjem. Barn som lever under de skrekkeligste forhold og trenger et nytt hjem hos trygge, forutsigbare foreldre.
Alle roper om hjelp når det nærmer seg jul. Av erfaring vet alle hjelpeorganisasjoner at da åpner vi pengepungen og hjertene våre og øser ut.
Jeg skulle ønske meg en sekk med penger, et enormt hus med plass til alle som lider og store vinger til å legge alle ensomme, lidende, frysende og trengende under.
Men jeg kan ikke redde verden, selv om all denne nøden skjærer sår i hjertet mitt.
Så jeg gjør det jeg klarer og forsøker å ikke ha dårlig samvittighet for resten.

fredag 16. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Tannlegebesøk i julestria

Kjerringa og katta hennes: Tannlegebesøk i julestria: Kjerringa visste at det var noe hun skulle grue seg til idag, da hun våknet etter sin 8 timers lange skjønnhetssøvn. Etter litt sløv tankev...

Tannlegebesøk i julestria

Kjerringa visste at det var noe hun skulle grue seg til idag, da hun våknet etter sin 8 timers lange skjønnhetssøvn.
Etter litt sløv tankevirksomhet dukket det opp. Hun skulle til tannlegen idag.
Men grue seg ? Nei, egentlig ikke.
Gunvor, min søte tannlege, er ingenting å grue seg til. Hun er et eneste stort smil hele dama, og så forsiktig. Jeg føler meg godt ivaretatt hos henne.
Hun renser tennene mine som de aldri har vært renset før. Det føles nesten som å ha den perleraden når hun er ferdig med den fjerdedelen hun tar for hver gang. For her er det ikke bare litt pirking her og der i møblementet.
Nei, først krafser og graver hun manuelt, deretter kommer hun med vidundermaskinen som dyprenser så jeg kjenner det nesten helt ned i tærne.
Hele tiden småsnakker hun om dette og hint så jeg nesten ikke kjenner at det er bittelitt vondt.
Er man litt pinglete så kan man få bedøvelse, men det er bedre å kunne snakke etterpå, så jeg tar den bar.
Etterpå skal jeg handle inn noen få ingredienser til de to siste sortene, Mor Monsen og Krumkaker.
Lutefisken er litt tidlig å kjøpe,  men noen julegaver følger nok med underveis.
Og så må jeg få sendt julekort til Sverige. Håper det ikke er for sent allerede.
Og Katta ?
Hun er på badet og vasker og tørker seg, etter en våt natt.

torsdag 15. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: God Jul ?

Kjerringa og katta hennes: God Jul ?: Kjerringa våknet opp til fineste været på ganske lenge. Berit har pakket sammen og blåst hjem.for å lage vind i skjørtene under andre himmel...

God Jul ?

Kjerringa våknet opp til fineste været på ganske lenge. Berit har pakket sammen og blåst hjem.for å lage vind i skjørtene under andre himmelstrøk ?...eller for å stelle det til for noen andre.
I Gjengangeren går i alle fall debatten friskt om en invitasjon til juleotte fra Børre med kjeden til alle hans "undersåtter".
En fra SV åpnet kjeften og ville ha seg frabedt å bli invitert til kristen julemarkering, skrevet på kommunens brevpapir.
Andre trofaste kamerater sto fram og sa at det var da bare kos og moro og helt frivillig. Børregutten avskrev SV-mannen med at han var ansatt i Human Etisk Forbund. Og så ??
Hva har det med invitasjonen å gjøre?
Dette minner om "gamle dagers" tvungne skoleavslutninger i kirka. Der man kunne slippe dersom man kunne attestere at man ikke var kristen.
Nåja.
Denne ganger raste også debatten på avisens nettside.
Mye historieløshet ute og går.
Den nordiske jula, eller Joli er eldre enn den kristne. Mye eldre.
Vi feiret at det gikk mot lysere tider og kalte det Midtvintersblot eller Joli. Da skulle det ofres til alle gudene for å blidgjøre dem foran en ny vekstsesong og for at så mange som mulig av stammen skulle overleve den harde ettervinteren og vårknipa.
Men så kom kristendommen, og med den kom Jesusbarnet og hans fødsel. Hans unnfangelse og fødsel er sterkt omdiskutert, både når og av hvem, for ikke å snakke om hvordan. Men i alle fall passet det å legge hans fødsel til denne Joli, som var der fra før.  Etegildet beholdt vi, men grunnen til feiringa forandret seg.
Så Norge og omegn har ikke alltid vært kristen og feiret Jesu fødsel.
Norge ble ikke kristnet før 1030,  med tvang, og det gikk enda mange år før Jesusbarnet ble innført som en del av Joli.
Så jeg synes enhver får legge hva de vil i sin egen julefeiring.
Uansett er det et fint avbrekk i mørketida, og idag SKAL jeg bake tørre vafler, i alle fall.

onsdag 14. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Orkan i kastene...?

Kjerringa og katta hennes: Orkan i kastene...?: Katta blåste inn gjennom verandadøra i dag også, og hammocken lå velta, selv uten tak. Det må ha blåst kraftig i natt. Denne gangen skal de...

Orkan i kastene...?

Katta blåste inn gjennom verandadøra i dag også, og hammocken lå velta, selv uten tak. Det må ha blåst kraftig i natt.
Denne gangen skal den få ligge til jeg er sikker på at hele Berits slekt, de aller fjerneste også, har rast fra seg.
Det blåser fremdeles, men regnet har gitt seg.
Bilder fra Bastøferga viser en Oslofjord i vilt opprør. Det fortelles om skriking, tallerkener som rauser utover  og veltet juletre ombord.
Altså et vær der man holder seg hjemme og inne dersom man ikke absolutt må ut.
Jeg må kanskje ut for å få hjelp til å kunne sende bilder fra mobilen til FB.
Ellers har jeg tenkt å bake litt mer. Jeg har i alle fall leita opp gamle oppskrifter.
Blant annet en på tørre vafler, der man bruker potetmel istedenfor hvetemel. Jeg husker de fra min barndoms juler.
Nå skal jeg fyre i ovnen, tenne noen lys og kose meg sammen med Katta.

tirsdag 13. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Barn som salderingspost ?

Kjerringa og katta hennes: Barn som salderingspost ?: Swlv om Kjerringa var blid og uthvilt da hun sto opp, så fikk Gjengangeren artikkel om halvering av tilskudd til barnehagene, humøret til å ...

Barn som salderingspost ?

Selv om Kjerringa var blid og uthvilt da hun sto opp,  fikk Gjengangerens artikkel om halvering av tilskudd til barnehagene, humøret hennes  til å dale mange hakk.
Hvorfor er det alltid barn og andre svake grupper  det skal spares inn på tilskuddet til ?
Her skal det bygges leiligheter på indre havn for mange millioner for å lokke nye skattebetalere til Horten, mens de allerede idag må stenge barnehager på grunn av dårlig økonomi. Det virker ikke tiltrekkende på fremtidige, eller nåværende innbyggere.
I dagens situasjon, der alle skal ha alt, iberegnet boliger til flere millioner, er begge foreldrene nødt til å gå ut i arbeidslivet.
Og da er det ungene som blir salderingsposten. De må i barnehage fra de er ett år.
Nå kan man kanskje spørre seg om hva man skal med unger, som man nesten ikke ser mer enn etpar timer i døgnet ?
Og da er man så utslitt at man nesten ser dobbelt, og alt blir dobbelt så tungt og slitsomt.
Jeg hører selv til de kvinnene som kjempet for retten til å gå ut i arbeidslivet, på lik linje med menn. For full barnehagedekning også, men idag kan man kanskje , jeg tillater meg å si kanskje, i ettertenksomhetens lys, si at det var saker og ting vi ikke klarte å se konsekvensene av.
I Sverige har man et uttrykk som heter at man får bonusbarn, det betyr at man er så heldig at man får mine og dine barn inn i familien.
Her i Norge skal man helst velge mellom arbeid eller barn, fordi det rett og slett ikke er plass for barn..... I verdens beste land å bo i ?
Så Børre med kjeden, du må nok finne på noe mer kreativt enn å skryte av fortvilte mennesker som krever det de ble lovet av dere den gangen for noen måneder siden, da dere var så maktlystne at dere lovte hva det skulle være, og et flertall i kommunen dessverre trodde at dere snakket sant !

mandag 12. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: 12 timer og 28 minutter kortere...

Kjerringa og katta hennes: 12 timer og 28 minutter kortere...: Kjerringa sto opp grytidlig idag. Katta kom inn søkkvåt. Vi gikk på det deilige badet mitt og vasket og tørket oss. Etterpå var det mat og n...

12 timer og 28 minutter kortere...

Kjerringa sto opp grytidlig idag. Katta kom inn søkkvåt. Vi gikk på det deilige badet mitt og vasket og tørket oss. Etterpå var det mat og nyheter. Som vanlig. Alt er som vanlig, og godt er det.
Vi er snart kommet til den aller mørkeste tida på året....og samtidig den lyseste festen.
Nordboere fra urtiden, fra dengang vi gikk i skinn og snerret til hverandre istedenfor å snakke, feiret denne magiske midtvintersfesten, som vi snart er midt inne i.
Dagens jul har lite, om noen, likhet med midtvintersblotet dengang.
Idag kjøper og eter vi oss ihjel.
Det er blitt kremmernes jul.
Midt inne i dette sammensurium har vi plassert et lite barn, Jesusbarnet, for å ha noe å feire midt oppe i all denne galskapen-
Når jeg begynner å tenke sånn, får jeg en intens lyst til å avlyse jula.
Men så tenker jeg på koselig vennebesøk, og så klarer jeg å få plassert den i en kontekst med samvær, vettige samtaler og lar alt det andre være underordnet.
Jeg føler at jeg ikke klarer å henge på dette juletoget som raser avgårde.
Jeg vil det skal være stille og fredelig.
Minst mulig julegaver, vi har jo alt vi trenger, mest mulig lys og varme.
Jeg får lyst til å lage en protestaksjon mot all denne flitterstasen som vi er iferd med å drukne oss selv i.
Som overmette Ole Brummer som krever mer av alt, ikke bare begge deler.
Men som vanlig er det bare noen dumme tanker fra ei halvgammel Kjerring, som savner verden som den var før, trygg og oversiktlig

søndag 11. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.

Kjerringa og katta hennes: Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.: Et morgenlys som på de gamle julekortene. Utrolig stemningsfullt Kjerringa og Katta står henholdsvis ved og sitter oppå, kjøkkenbordet og b...

Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.

Et morgenlys som på de gamle julekortene.  Utrolig stemningsfullt
Kjerringa og Katta står henholdsvis ved og sitter oppå, kjøkkenbordet og beundrer morgengryet. Vi liker det begge to. Og vi føler fred.
Vi har vært på badet og fjelget oss, Kjerringa dusjer, og Katta vasker seg. Helt sant. Katta har skjønt hva rommet skal brukes til. Dessuten sover hun med svak undervarme på badematta etterpå, helt til hun hører at Leieboeren er stått  opp.
Tredje søndag i advent, og idag skal jeg bake litt.
Jeg kom over ferdig deig til pepperkaker og cookies på R1000 og har hørt rykter om at de skal være både velsmakende og bra. Så hvorfor ikke ?
Jeg har ikke lenger noen husmorære å forsvare. Den tida er forbi for mange år siden.
Kanskje jeg tar en tur på Julemarkedet.
Jeg fikk ikke sett det igår fordi jeg frøys så. inni margen.
Jeg trodde at jeg hadde kledd meg varmt nok med ull og silke innerst og ull og fleece ytterst. Og i det hele tatt, men det hjalp ikke når vi ble stående ute. Det lovede teltet uteble faktisk.
Jeg var tvungen å gå til køys med varmeflaske da jeg kom hjem.
Så idag, hvis de ikke kan komme med et telt, så blir det ingen flerkulturell mat.
De spurte om vi ville delta, men hadde ikke rigget noe til for oss.
Vi sto ikke engang på listene deres, selv om  jeg har snakket med en representant for arrangørene opptil flere ganger.
Det var en stor skuffelse og, som sagt, en kald fornøyelse.
Vi var flere som skiftet på, så vi holdt ut til det var slutt i går. Men bra for helsa var det ikke.
Det skal også nevnes at arrangørene skal ha 15 % av inntektene våre, akkurat som hos de som sto inne i oppvarmede lokaler.
Forstå det den som kan eller vil.
Idag er det til og med kaldere ute.

lørdag 10. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Vakkert morgenlys i advent

Kjerringa og katta hennes: Vakkert morgenlys i advent: Kjerringa sto opp med godt mot. Øyet var bedre. Etter dusj og mat og kaffe, var livet atter godt. Katta kom inn, fikk mat og varme og vill...

Vakkert morgenlys i advent

Kjerringa sto opp med godt mot. Øyet var bedre.
Etter dusj og mat og kaffe, var livet atter godt.
Katta kom inn, fikk mat og varme og ville opp til Leieboeren.
Kjerringa liker seg best når alt er på det jevne, det vanlige, det hverdagslige.
Men idag er det en litt uvanlig dag. Jul på Karl Johans Vern.
Jeg skal ut og hjelpe Flerkulturell venninne med matsalg, og jeg gleder meg.
På en så vakker dag blir det sikkert mye folk.
Idag er det utdeling av Fredsprisen til de tre flotte kvinnene som deler på den.
Men overføringen kommer helt sikkert i reprise, så jeg kan vel knapt unngå å få det med meg iløpet av dagen.
Ingrediensene til krumkakene står klare på kjøkkenbenken, men det får jeg tenke på i morgen.
Nå skal jeg samle sammen vifteovn, ledning med ekstra kontakter, pledd, stoler og annet vi får bruk for.
Vi skal møtes klokka elleve, markedet åpner klokka tolv, så det er god tid.
Nå gjenstår det bare å ønske at det gode været holder seg både idag og i morgen.
Men der har jeg liten innvirkningskraft.
Jeg får ta på meg mitt superundertøy og mitt kjærlighetsskjørt og la det stå til !

fredag 9. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Stormende nissekos.....

Kjerringa og katta hennes: Stormende nissekos.....: Igårkveld velta havehuska ute på verandaen. Blåste overende, rett og slett. Og der får den ligge til ho Berit med hele slekta er reist vide...

Stormende nissekos.....

Igårkveld velta havehuska ute på verandaen. Blåste overende, rett og slett.
Og der får den ligge til ho Berit med hele slekta er reist videre for å plage andre.
Merkelig vær i går kveld. Det blåste, regnet. lynte og tordnet.
Godt man har tak over hodet, og at jeg bor så langt oppi lia at høyvann og bølger ikke når meg.
Idag blåser det videre.
Det skal være julemarked på KJV i helga, men jeg tror ikke at jeg for min del skal delta.
Selv om planene var der.
Tenker jeg baker litt idag og ellers koser meg inne med varme i ovnen og levende lys.
Katta kom omtrent blåsende inn gjennom verandadøra i morges, så jeg tror ikke at hun heller kommer til å utfordre værgudene idag.
Jeg har nok å styre med her hjemme, så jeg trenger heller ikke å begi meg ut i uværet.
Hjemme sa de alltid når været var som verre enn verst: -  Jeg håper at alle mine er trygt på land - !
Så jeg gjentar det gjerne. Jeg håper at alle mine er trygt på land og i hus og ingen fare rammer dem.

torsdag 8. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Sol gjennom upussete ruter.

Kjerringa og katta hennes: Sol gjennom upussete ruter.: Ny dag, nye utfordringer for Kjerringa og Katta. Da Kjerringa slapp inn Katta i morges, så hun at stripeskinnet hadde vært ute og "julehand...

Sol gjennom upussete ruter.

Ny dag, nye utfordringer for Kjerringa og Katta. Da Kjerringa slapp inn Katta i morges, så hun at stripeskinnet hadde vært ute og  "julehandlet".  Ei lita død spissmus lå foran døra. Det skulle vel være julegaven min.
Men dessverre kjære hårete samboerske, mus står ikke på yndlingsjulemenyen min, så takk, men neitakk.
Jeg vet at tanken er god, og det er jo det viktigste.
Ellers er det Jul på KJV som opptar meg.
Flerkulturell Kvinnegruppe er invitert til å delta med salg av eksotisk mat på markedet.
Så vi planlegger og tilrettelegger, men det er mye vinterforkjølelse ute og går, så vi må ta forbehold.
Skal vi delta, så må vi være friske. Det er ikke bare bare å stå i en bod midt på vinteren i 5 timer.
Men får vi det til blir det helt supert.
Vi får markedsført oss som en kvinnegruppe som er åpen for alle kvinner, uansett nasjonalitet, og vi får kanskje folk til å prøve maten vår. Det kan bli spennende, selv om "kokkene" tar litt hensyn til norske ganer og ikke tømmer hele kiloet med grønn chili oppi gryta !
Ser at endel eldre naboer er bekymret for en eventuell uteservering i forbindelse med Horten Glassmagasin. Har vi hørt det før ?
Velger man å bo i sentrum av en by, så får en tåle at det er litt liv og røre. Det er jo det som kjennetegner en by.
Vil man ha fred og ro, så flytter man ut av bykjernen.
Her er det ikke noe Jatakk, begge deler !
Ingen vil vel ha en by som er helt utdødd på ettermiddager og kvelder ?
Eller vil de det ?

onsdag 7. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....

Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....: Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet. Verde...

I natt kom den.....

Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet.
Verden var gått i hvitt.
Snøen var kommet listende på silkelabber iløpet av natta.
Men Katta brukte ikke akkurat silkelabber da hun klorte på vinduet for å komme seg inn fortest mulig !
En trøst er det at snart "snur" sola. To dager før julaften begynner det å gå mot lysere tider.
Og ja, jeg vet at jeg bor i et vinterland, og at jeg må regne med minst et halvt år med snø og av og til det andre halvåret med grønt skiføre.
Og nei, jeg kunne ikke drømme om å flytte til det såkalte Syden, som alle snakker om, men som jeg aldri har vært i. Og heller aldri har hatt noe ønske om å komme til.
Det lengste Syden jeg har vært i her i Europa er Frankrike, men det er så langt hjemmefra, og jeg er blitt en skikkelig heimføing.
Men jeg forbeholder meg retten til å klage min arme nød over kulde og glatte veier, uten at jeg skal bli stemplet som en gledesdreper.
Unger og andre spesielt interesserte må gjerne rulle seg i snøen og kose seg med milelange skiturer og appelsiner og Kvikklunsj i hytteveggen, men det er ikke mi greie.
Og nå vet jeg at jeg banner i kjerka.
Men en gang skal sannheten fram for oss som er av samme mening.
Vi skal ha lov til å tulle oss inn i superundertøy og pledd og krype inn i ovnskroken med ei bok eller et kryssord og en kopp kakao uten ha vært ute på lange, iskalde turer i forveien.
Vi liker ikke vinteren, og har aldri gjort det heller.
Min barndoms vintre var stusslige, med lugger eller iskalde gummistøvler. Jeg frøs alltid.  Men vi måtte jo ut om dagene, så jeg var ute, jeg gikk på ski, lagde engler i snøen og bygde snøhuler og lykter. Men jeg hatet å fryse og få snø nedover nakken eller i mellomrommet mellom de kløende ullstrømpene og underbuksene.
Mine beste vintre var de med regn og uten snø.
Uansett, vinteren er sterkt oppskrytt og aller vakrest fra denne sida av vindusruta.
Og nå skal jeg fyre i ovnen

tirsdag 6. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?: Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på verandavinduet for å komme fort inn. Vel inne, e...

og kulda setter inn....?

Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på veranda vinduet for å komme fort inn. Vel inne, er det først en rask tur innom varmovnen så matfatet.
Søte værdamen på God Morgen Norge idag, sa at nå måtte vi snart begynne å forberede oss på snø. Grøss.
Liker ikke. Ikke i det hele tatt, men ingen spør meg. Ihvertfall ikke Han Der Oppe.
Men nå kan jeg i alle fall fyre trygt.
Etter gårdagens besøk av feieren, vet jeg at pipa er i sin skjønneste orden. Og det er en god viten i disse ulvetider.
Alle fikk vel ikke med seg hva som skjedde i forkant av feierbesøket, så me repeterar.
I forkant av feierbesøket, god tid i forveien til og med, får vi en ildrød lapp med dato når han kommer og hva gjøre, eller rettere sagt ikke gjøre, den dagen.
Nuvel. Lappen ble lagt på et godt synlig sted for å minne meg på dagen.....
Leieboeren var nede og sa fra om at han hadde ordnet med lys oppe på loftet, der feieluka befinner seg. Alt i orden.
Så fyrte jeg i ovnen !!!
Akkurat da det tok skikkelig fyr og varmen begynte å bre seg liflig i heimen, kom jeg på hva jeg hadde gjort.
Jeg fylte vaskebøtta med vann og karret  de brennende vedkubbene med tilbehør ned i vannet. Dette utviklet selvfølgelig masse røyk.
Brannalarmen begynte å ule, tostemt. Telefonen ringte, fra Securitas. Jeg husket det verbale kodeordet, men tallene var blåst ut av mitt hode. Jeg fikk nå slått av alarmen med kodebrikken, og Securitas trodde meg når jeg fortalte hva jeg holdt på med.
Men huset var fullt av røyk, selv om bøtta forlengst var båret ut på verandaen.
Så det ble gjennomtrekk, kjøkkenvifte og badvifte på fullt og støv tørking og vasking.
Etterpå tente jeg røkelse og brant den til røyklukta var fjernet.
Feiern lo da jeg  fortalte det, og jeg hadde mer hell enn forstand, for hadde jeg ikke vært så rask, hadde pipa blitt varm, og han kunne ikke ha feid den på to dager.
Trøsta er at brannalarmene virker, til overmål, og at jeg har fått begynt så smått på julerengjøringa.
Jaja, førjulsdagene kan være mer enn hektiske for enkelte.
Og mine dager er langt fra kjedelige !

mandag 5. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet: Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og ho...

Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og hopper som vanlig.
Og selvfølgelig, kjærlighetsskjørtet er funnet fram og kledd på mine ellers mødige lemmer.
Det er deilig og varmt.
Jeg sydde det i fjor av et grått fleecepledd, kantet det med rosa bånd og sydde på to hjerter i hvitt og lilla med rosa bånd rundt.
Og midt inni hvert hjerte sitter grunnen til at jeg kaller det for kjærlighetsskjørtet mitt.
Det er to vakre, gammeldagse knapper  med en "diamant" i midten..
De knappene fikk jeg hos min kjære venninne, Barbara i Kiel.
Hennes mamma var sydame i Kiel før og under krigen, og hun samlet da selvfølgelig på knapper, for å ha noe å sette på klærne som hun sydde av gammelt og nytt tøy i de dårlige tidene dengang.
Men disse to knappene hadde hun gjemt på som smykker. Kanskje har de sittet på klær til fornemme damer, kanskje på en baronesses kjole dazumal. Hva vet jeg, men Barbara hadde samlet en hel boks med gamle knapper etter sin forlengst avdøde mamma. Vi har begge en lidenskap for gamle knapper, så vi satt og koste oss med innholdet i boksen og drømte om hvor disse knappene hadde vært og hvilken historier de kunne fortalt.
Jeg fant disse to vakre klenodiene og så fikk jeg dem av henne.
Jeg lovte at jeg skulle plassere dem en plass der jeg ville ha glede av dem og alltid tenke på henne når jeg tok på meg plagget.
Derfor ble det et skjørt som varmer og gleder  meg og alltid vil minne meg om min kjære venninne.

søndag 4. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede: Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med ...

Håp og glede

Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med medfølgende skjenn for rot i fillene. Men det fikk jeg tåle. Jeg laget deilig middag og vi koste oss med frukt og en kopp kakao etterpå.
Så nå har jeg orden ihvertfall ett sted i huset. En alldeles skjønn tanke å våkne til.
Og så gleder det meg umåtelig at det ikke er kommet snø .
Så mitt håp idag, når jeg tenner mine to lys er selvfølgelig for verdensfreden og alle som lider i vår verden....og at det ikke skal komme snø!
Igår fant jeg fram mammas gamle kokebøker. Tre stykker, en fra ho bestemor, ei fra ho tante Arna og ei med mammas lett gjenkjennelige skrift.
Det er mye historie der. I mammas er mange ark revet ut. De vet jeg er benyttet til lapper som vi fikk med oss på skolen for dette og hint, neseblod. forkjølelse og lignende. Det var ikke mye ekstra papir som lå og slengte rundt i et hus med mange skrive. og tegneglade unger. Noen rev hun nok ut for å skrive av en oppskrift til en venninne. Det fantes ikke kopimaskiner den gangen.
Så mammas selvskrevne kokebok holder knapt sammen, den er flekket av smør og melk og andre ingredienser, men den inneholder, sammen med de to andre, en hel barndom av bursdager, juler og andre selskapeligheter.
De er uhyre verdifulle for meg.
Så jeg bladde forsiktig i dem igår og fant fram til mammas krumkaker og kokoskaker og Mor Monsen. Så det blir min julebakst i år. For ikke å glemme hennes vidunderlige fyrstekake. Den er en saga for seg. Min yndlingskake. Mens  resten av familien skrek etter Tropisk aroma, en altfor søt sjokoladekake, etter min smak.
Bøkene står oppslåtte på mitt kokebokstativ, til glede og fryd for min såre sjel.
Kanskje begynner jeg forsiktig idag ?
Time will show, som mamma sa.

lørdag 3. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Ønsker meg..........

Kjerringa og katta hennes: Ønsker meg..........: Kjerringa våknet pigg som ei loppe, til regn og varmegrader. Ikke ei snøfille i mangfoldige mils omkrets. Og Kjerringa og Katta gleder seg....

Ønsker meg..........

Kjerringa våknet pigg som ei loppe, til regn og varmegrader. Ikke ei snøfille i mangfoldige mils omkrets.
Og Kjerringa og Katta gleder seg. Big time.
Snø er noe herk for gamle kjerringføtter og korte katteføtter.
Så kjære Julenissen, vi to ønsker oss ikke snø til jul.
Vi ønsker oss varme. både inne og ute. Lav vintersol er bra.
Hvis det må komme snø, så la den komme kl 17 julaften og legge seg som et tynt dunlag over alt.......... for så å forsvinne dagen etter.
Min ønskejulaften.
Kirkeklokker gjennom snøfiller som daler ned i små, små mengder.
Og så kan gjerne våren komme i januar.
Jaja, man kan jo drømme.
Idag får jeg en julegave på forskudd. Vasking, støvsuging og støvtørring av mitt hus.
Gleder meg.
Selv skal jeg bare sitte og pusse mitt "sølvtøy". Alt som kan pusses blankt. Veldig lite ekte vare, men det er fint når det skinner, uansett.
Kanskje blir det litt baking til uka.
Julegavene er stort sett på plass. Det blir ikke mange og dyre, men det er tanken bak som teller, sies det.
Selv ser jeg helst at jeg ikke får noe som helst. Jeg har alt. thankyousoverymuch.
Jeg føler snart at tingene eier meg, og ikke omvendt.
Dessuten liker jeg ikke nye krimskramserier.
Så det er også en bønn til Julenissen: Ingen julegaver, INGEN !
Gi til de som trenger.
Denne jula skal stå i kosens og varmens tegn.
Samvær med trivelige, kjære mennesker, gode diskusjoner og mye glede, varme i ovnen og masse god mat.

fredag 2. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Lille rosa

Kjerringa og katta hennes: Lille rosa: Kjerringa våknet etter en natt med utrivelig kribling i halsen og generell uvelhetsfølelse. Hun var oppe og fikk i seg en høydose med C-vita...

Lille rosa

Kjerringa våknet etter en natt med utrivelig kribling i halsen og generell uvelhetsfølelse. Hun var oppe og fikk i seg en høydose med C-vitaminer og er faktisk ganske bra idag.
Været er vakkert etter uværet de siste dagene. Så her er det lite å klage over.
Men igår måtte jeg levere min lille rosa Sony Ericson til reparasjon. Den slo seg av i tide og utide, dårlig batterikapasitet og generelle sykdomstegn her også.
Men det skjærer meg i hjertet.
Jeg fikk selvfølgelig en lånetelefon, men den er mildt sagt rævva. En Nokia fra dazumal. Med kamera under enhver kritikk. Bildene ser ut som de har ligget ute i sola og fått en grønnblå tone.
Jeg er sur.
Jeg kan ikke lenger ta et bilde helt spontant og legge det ut på FB.
På den andre siden sparer det jo mine venner for mye som bare jeg selv synes er verd å se på.
Men jeg savner min lille rosa.
Ser ellers i Gjengangeren at Kommunen krever inn kommunale avgifter for et hus som ikke er bygd ennå.
Fordi det er lagt vann og kloakk fram til tomta og grunnmuren er det å betrakte som påkoblet det kommunale nettet og skal da betales avgifter for........
Ja, i bakvendtland, der kan alt gå an. Der er de like surrete og rare alle mann, heter det i sangen
Og jeg som trodde at det måtte være avløp og inntak i bruk for at man måtte betale for benyttelsen.
Så feil kan man altså ta.
Og så savner jeg min kjære. lille rosa mob. Lurer på om den har det bra der den er ....og om den savner meg ?

torsdag 1. desember 2011

Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell glede

Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell glede: Kjerringa våknet i morges og følte seg fornyet og nesten forynget. Grunnen til det var nok et utrolig koselig møte med flere av mine flerku...

Flerkulturell glede

Kjerringa våknet i morges og følte seg fornyet og nesten forynget.
Grunnen til det var nok et utrolig koselig møte med flere av mine flerkulturelle medsøstre i går ettermiddag og kveld. Vi hadde Maria Terese på besøk. Hun er flyktningekonsulent i Vestfold.  Altså et bindeledd mellom flyktninger og innvandrere og myndighetene, KIM.
Hun foreslo at vi kunne delta i et kvinnenettverk som hadde til oppgave å støtte og kurse kvinner, slik at de kunne lære å stå opp for seg selv i samfunnet. En utrolig flott dame. Hun kom selv fra Filippinene for bortimot 45 år siden, og det eneste hun kunne av det norske språket var "Takk", da hun landet på Fornebu.
Hun var som et friskt vindpust og ga oss mye å tenke på.
Ellers spiste vi masse deilig pizza, drakk cola og hadde sågar marsipankake til dessert med kaffe eller te, etter ønske.
En givende aften med masse latter og glede, som vanlig.
Og nå er det bare en uke igjen til det årlige julemøtet vårt på Sanitetshuset.
Det blir helt sikkert også koselig.
Og alle damer er hjertelig velkommen

onsdag 30. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?

Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?: Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet. Hvorfor ? Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren. Politikerne bevilger s...

Lesebrett 2

Kjerringa sto opp etter en god natts søvn, utførte de vanlige rutinene, iberegnet å slippe inn Katta og mate henne. Så hentet hun Gjengangeren og satte seg ned med den, kaffebøtta og Ingerbrødskiva med kyllingleverpostei og majones. Yummi.
En hellig stund.
Mye kjent stoff fra nettavisen, men også annet, særlig leserinnlegg.
Og der var ett som jeg virkelig stusset over. En profilert politiker fra Ap kjeftet journalisten som "lekket" nyheten om lesebrettene til hele kommunestyret m m. opp og mente at det var politikerforakt, Sitat: "fordi politikerne i Horten på denne måten ønsker mer effektiv og mindre ressurskrevende forberedelse og gjennomføring av den politiske prosessen ved å innføre lesebrett istedenfor enorme papirmengder ". Sitat slutt.
Hvem er det de tror de lurer ?
Skulle dette foregå i den ytterste stillhet ?
Mens de kutter i eldreomsorg og støtte til barn som trenger ekstra hjelp i skolehverdagen.
Hvorfor skal ikke politikerne slite som andre ? De har selv valgt det fordi de elsker  makt og rampelys.
Og det er våre skattepenger de bruker til dette unyttige leketøyet, som likevel fordrer enorme mengder papirer, fordi det skal fremdeles skrives ut sakspapirer og referater og bare Vårherre vet hva.
Så klapp igjen og legg dere flate der nede, istedenfor å kaste skylda på Gjengangerens journalist.
For saken var vel ikke unntatt offentligheten, da blir det jo enda verre.
Og ja, vi har politikerforakt her i Horten.  Med god grunn.
Din jobb, TJ og alle dere andre politikere, er å hjelpe oss slik at den blir mindre og ikke sette nesene i været og glefse etter de hendene som forer dere !

tirsdag 29. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?

Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?: Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet. Hvorfor ? Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren. Politikerne bevilger s...

Nettbrett ?

Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet.
Hvorfor ?
Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren.
Politikerne bevilger seg nettbrett til 500000 kroner !
Det er uhørt i en kommune som Horten, der alt skal spares inn på i disse Robektider.
Jeg er lamslått. Hvor frekke og uten magamål går det an å bli ?
Har de ikke nok med sine bærbare i alle fasonger og merker ?
Enstemmig vedtatt i kommunestyret at de skulle bevilge seg det ?
Spørsmålene blir så mange at jeg blir helt tummelumsk i mitt stakkars hode.
Jaja, nå kan de laste ned en bok under kjedelige kommunestyremøter, slik at de slipper å følge med, og slipper å sovne.
Mindre papir, sies det.
Det vil jeg ha bevist, ved måling og veiing ved neste års slutt !
Tror nemlig ikke det. Papirmølla har ikke blitt noe mindre  siden PC ene kom, hvorfor skulle den bli bli mindre fordi det ble kjøpt inn nettbrett ?
Dette er bare en fancy greie, som de absolutt ikke har bruk for, men som er en fordekt julegave i en kommune som er på konkursens rand.
I går satt jeg og funderte over Fattighuset i Oslo og det gode arbeidet de gjør blant de svakeste i samfunnet, fattige barn. Jeg tenkte faktisk på at det skulle vært opprettet noe lignende her i Horten.
Men her er vi tydeligvis mye rikere enn vi tror.
Tenk å ha råd til å utstyre våre politikere med nettbrett for 500000 kroner.
Det du !
I en bitteliten, bortgjemt notis inne i avisen står det om en undersøkelse, utført av NAV. Der konkluderes det med at NAV sine satser for livsopphold er for lave og det henstilles til politikerne om at de forhøyes.
Svaret derfra er at nå er det sånn at ethvert tilfelle skal vurderes individuelt.
Hvem skal vurdere hvor mye mer eller mindre penger den enkelte har behov for å opprettholde en noenlunde anstendig livsstil ?
Og hele tiden stiger tallet på fattige barn og voksne i rikinglandet Norge.

mandag 28. november 2011

Kakelinna ?

Kjerringa sto opp med rette foten først idag også.....til en nydelig mandag med sola på lur bak gullkantede skyer i øst.
Igår ryddet, støvsuget og vasket jeg soverommet og la på nyvasket englesengetøy. Det ga en deilig søvn.
Så jeg kan si at jeg sover under englevakt nå !
Igår var det tenning av julegrana på torget. Men været indikerer mer vår enn under en måned til jul. så man må lage seg julestemning selv, vi som er avhengige av det.
Noen har tatt det helt ut og er ferdig med alt allerede, men det er vel å dra det vel langt?
Adventstida skal vel være sånn litt etter litt, mens man venter ?
Mildværet som alltid kom på denne tida heime, kalte vi for kakelinna. Jeg tror det betyr den tida man baker kaker til jul og som har en mildværsperiode.
Nå har jo den perioden akkurat i år vært mer enn mild oppover langs kysten av landet vårt, med en illsint Berit som har laget vei i vellinga.
Mye utendørs julepynt som flakser avgårde i disse dager.
Ja, det ser ut som om også det som er fastboltet, får seg en himmeltur. For ikke å snakke om en svømmetur.
Så dette er kakelinnaen sin, det.

søndag 27. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Søndagsglede

Kjerringa og katta hennes: Søndagsglede: Kjerringa sto opp til atter en dag. Thank you. Katta kom inn, ble foret og ville ut igjen. Det betyr at det er varmt og behagelig vær ute. ...

Søndagsglede

Kjerringa sto opp til atter en dag. Thank you. Katta kom inn, ble foret og ville ut igjen. Det betyr at det er varmt og behagelig vær ute.
Meningen min var at jeg skulle gå i den lille kirken idag sammen med venninne.
Og kirke blir det, men det blir bryllup og glede i Metodistkirken istedenfor.  Presten der, Hilde Sanden gifter seg med sin kjære Tor idag.
Folk fra menigheter over hele byen er invitert dit for å dele gleden med de to.
Også jeg er invitert til å dele gleden.
Det drysser rundt meg med gleder for tida.
Selv om jeg ikke var den heldige uføretrygda som vant nesten 16 mill., så er det det nok gleder i verden til alle oss andre også.
Dersom vi bare legger merke til dem.
Igår fikk jeg beskjed fra Irene, lederen for Sanitetskvinnene, om at det elektriske anlegget var oppdatert til kjøkkenet. Jeg dro ut og snakket med min venn i nøden, Jostein på Expert, og der var det bare velvilje og godord. De skulle  kjøre den gratis ovnen gratis ut og sette den på plass i Sanitetshuset nå til onsdag.
I god tid til julemøtet vårt.
Det er nesten ikke til å tro at folk kan være så hjelpsomme og gavmilde.
Så det er med stor takknemlighet og glede jeg skal delta i den metodistiske gudstjenesten idag.
Den er forresten starten på en fjortendagersfaste til ære for Jomfru Maria for min venninne fra Eritrea, der hun bare  spiser  frukt og grønnsaker.
Kanskje jeg skulle ta del i den også.........?
Dagene er gode og fulle av glede.

lørdag 26. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Nysgjerrig

Kjerringa og katta hennes: Nysgjerrig: Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig førjulsdag. Litt senere enn vanlig , men hun ble hengende foran TVen etter å ha vært på den tradis...

Nysgjerrig

Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig førjulsdag. Litt senere enn vanlig , men hun ble hengende foran TVen etter å ha vært på den tradisjonelle kjøttrullsyinga sammen med slekt og venner.  Hun var for oppgira til å gå til sengs med en gang.
Nåja, søvn blir det nok av, likevel.
Når man sitter sånn sammen med de som kjenner en best her i verden, er det utrolig merkelig med alle minnene og opplevelsene som bare sniker seg inn i hodet.
Bare det å sitte der sammen med mennesker som man først gang så som en kul på sin mammas mage, er en selsom opplevelse. Jeg har sett dem i lek og hvile, i sinne og glede.
Som frustrerte, trassige tenåringer, som studenter og som mammaer, som ble mye bedre enn vi mammaer i min generasjon var.
Og hvis livet farer godt med meg, kanskje jeg  også får oppleve dem som bestemødre.
Jeg har sett dem vokse opp til flotte, ansvarsfulle kvinner som det er en stor glede å få være sammen med.
Det nesten så jeg ønsker at vi kunne være mer sammen.
Tida er så kort og livet går så fort.
Og hvis jeg prøver å tenke noen år tilbake, til da disse damene var små,  begynner det å nærme seg både førti og femti år. Og jeg som synes det var i forrige uke......
Så det er ikke rart at søvnen lot vente på seg.
Men da den kom, var den deilig og såvidt jeg husker, drømmeløs.
Denne bloggen ble rar, for det jeg egentlig skulle skrive om, var hvorfor jeg har flere lesere i USA enn i Norge, og hvem disse er ?
Jeg ble så nysgjerrig da jeg så statistikken og begynte straks å fable om et lite, norsk samfunn som liker å lese om hverdagen i en liten, rar by i Norge.
Kanskje en kommentar fra dere over there ?

fredag 25. november 2011

Kjerringa og katta hennes: "Drømmen om Horten" ?

Kjerringa og katta hennes: "Drømmen om Horten" ?: Kjerringa sto opp i dag, etter å ha ligget på lading i ett døgn, til to Gjengangere, en for i går og en for idag. Dagens blekke var mest i...

"Drømmen om Horten" ?

Kjerringa sto opp i dag, etter å ha ligget på lading i ett døgn,  til to Gjengangere, en for i går og en for idag.
Dagens blekke var mest interessant. Der var forsida dekket av bilde av en fra Gutteklubben Grei og Snill, han fra Venstre. Og han hadde vyer, store vyer for byen vår.
Nå er det så mange som har hatt vyer for den stakkars lille byen vår at den snart ser ut som en utbomba del av en ukjent by fra gamle Sovjet. Med ei Storgate full av tomme butikker og med sidegater oppgravde og livsfarlige etter mørkets frembrudd.
Det stolte Sjøsiden Kjøpesenter er snart en saga blott fordi ledelsen valgte bort Mega for to "gubbdagiser".
Jaja, dem om det.
Hvis stakkaren fra nevnte gutteklubb. les Kommunestyret, tror at en by gjøres attraktiv ved hjelp av bygging av blokker i 50-tallsstil og at man legger dem ned mot sjøen, så tror jeg de må tenke nytt.
Og nå skal de bruke bortimot 4 mill på et ideforslag  som skal være  "et tverrfaglig , tverrsektorielt prosjekt med mandat til å legge frem en helhetlig plan for både arealbruk, områdeforming, kulturliv, byliv og omdømmebygging"
Hva er kommet frem ? Jo en vag drøm om å bygge seg til flere innflyttere fra Osloområdet.
Javelnei. Hva har vi å by disse nye innflytterne da ?
Og hva vil de ha ?
Jeg tror fremtiden ligger i det nære, vennlige, varme, koselige småbypreget.
Mens Gutteklubben Grei og snill mener det motsatte. Kjøpesentra, boligblokker fra helvete og fremmedgjøring.
Og nå skal utbyggeren fra samme sted fylle ut Steinsnesbukta for å få bygd ut enda mere for å tjene seg enda rikere.
Hvor er stakittgjerdene med roser og peoner som lener seg dovent utover fortauene og drysser melkeveier av kronblader, mens de sender ut en bedøvende, berusende dufter som gjør tilflytting unødvendig, for det klarer vi sjøl i de lyse, varme sommernettene med hus under hver busk.
Jeg bare nevner det.
Det er min drøm om Horten.

onsdag 23. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Lyspunkter......

Kjerringa og katta hennes: Lyspunkter......: Det var tungt for Kjerringa å komme seg opp idag. Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ...

Lyspunkter......

Det var tungt for Kjerringa å komme seg opp idag.
Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ta fatt på dagen.
Kjerringa ransaket hjernen for å finne ut hvorfor, men fant ikke noe annet svar enn at det er mørkt når hun står opp og mørkt stort sett hele dagen.
Men Kjerringa lokket seg selv ved å minne seg på at idag skulle hun jo møte to koselige venninner til lunsj på Holes.
Og julepyntinga igår på Lokalhistorisk Senter hadde vært utrolig trivelig sammen med en av venninnene.
Okei da.
Føttene slepte seg mot kjøkkenet, slo på TVen, slapp inn Katta underveis, mat til Katta, kaffevannet over og så til  badet og inn i en herlig, varm dusj.
Pang, der var dagen igang.
Med kaffebøtta og knekkebrødet, påkledd og ren og pen, var livet igjen verdt å se i kvitøyet.
Men noen dager er bare et ork å møte.
Kanskje alle har det sånn av og til ?
Uten påviselig grunn ?
Ikke har jeg mer vondt enn vanlig.  Jeg har fått søvn nok.  Jeg har det bra på alle måter.
Men likevel denne ulystfølelsen, som overskygger alt.
Da er det viktig å lage seg små lyspunkter i tilværelsen, små mentale gulrøtter for å lokke seg videre.
For livet er jo egentlig ikke så verst likevel.
Katta er allerede langt inne i sitt drømmeland og gidder ikke engang å se på meg, men jeg føler at hun tenker, der langt nede i skinnfellen :
"Ditt utakknemlige kjerringbeist" !

tirsdag 22. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Hurra for beverne !

Kjerringa og katta hennes: Hurra for beverne !: Kjerringa og Katta våknet opp til gode nyheter idag. Det lyste mot oss fra førstesida i Gjengangere: Beverne får leve. Kjerringa har i leng...

Hurra for beverne !

Kjerringa og Katta våknet opp til gode nyheter idag. Det lyste mot oss fra førstesida i Gjengangere: Beverne får leve.
Kjerringa har i lengre tid vært bekymret for disse små, arbeidssomme dyrene der oppe ved Adalsbekken, som grunneieren hadde søkt om å få skyte.
Kjerringa var altså helt på linje med Kommunestyret: De skal få  leve i fred og bygge og bo som andre hortensere.
Det er prisen jordbruket får betale for en smule mangfold i naturen.
Og det er morsomt å tenke på at disse flittige arbeiderne skal bli de første av forhåpentligvis mange innbyggere som ønskes til kommunen, selv om de verken betaler skatt eller yter noe til fellesskapet, bortsett fra den herlige tanken om at de er der. Vi kan skryte på oss å ha to beverfamilier i vår lille kommune.
Kanskje det kan være noe å flagge med for å få folk til å flytte hit ?
Noe nesten eventyrlig og magisk.
Det vi trenger og savner i samfunnet er jo nettopp nærhet, varme, deltagelse, empati og de små gleder.
Pengene har mistet sin tiltrekning. Stress og jag likeså.
Idag er det familien, varmen, strikketøyet, hjemmebaksten og omsorgen for hverandre som er i fokus.
Back to basic, for å si det sånn.
Vi drar fram gamle kofter og ullsokker, skjerf med åttebladsroser, luer, votter og annet tilbehør likeså.
Nostalgien er over oss.
Skulle bare mangle at ikke beverne skulle få leve midt oppi alle de andre myke verdiene.
Katta kunne ikke vært mere enig, der hun ruller seg sammen i saueskinnet.

mandag 21. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Vil bli husket ?

Kjerringa og katta hennes: Vil bli husket ?: Kjerringa våknet grytidlig, som vanlig. Fit as a fiddle, for å si det på godt norsk! Katta kom inn. åt og gikk til dukkings i saueskinnet. ...

Vil bli husket ?

Kjerringa våknet grytidlig, som vanlig. Fit as a fiddle, for å si det på godt norsk!
Katta kom inn. åt og gikk til dukkings i saueskinnet. Det ser ut til å bli sånn skikkelig "kattsøvarvær" idag. Grått, tåkete med litt yr i luften.
Og så var det Gjengangeren. Lese, lese, lese. Avbrutt av store slurker sterk kaffe og biter knekkebrød med leverpostei og majones.
Hah, der kom de  fram fra skjulestedet sitt, Gutteklubben Grei  og snill. Pent oppmrsjert foran Sentrumskolen, den nye gamle.
Talekoret lyder: "Vi vil bli husket for vår satsing på skolen"
Og som på enhver kontrakt kommer de viktige sakene med små skrift under.
Kutt i barnehage,  kutt på kutt og kutt i teknisk på skolene. Det siste er en dødsdom for alle skoler, for det betyr kutt i vasking, vaktmestertjenester og vedlikehold. Har de ikke skjønt tegninga ennå?
Uten ordentlig tilsyn, renhold, lufting o.l., så går det som det har gått med alle skolene i kommunen etter tur. Etter at de kuttet  og fortsatte å kutte ned på nødvendighetene,  råtnet skolene på rot.
Og det er synd. Det er et gammelt ordtak som heter "Å spare på skillingen, men la daleren gå"
Når det gjelder konsulenttjenester, så burde de kutte ut alt av den sorten og heller lese seg opp på det de bruker konsulenter på.
Hvordan klarte kommunestyrene seg " i gamle dager" ? Da måtte de bruke sunt bondevett og sette seg inn i saker og ting, slik at de skjønte hva som foregikk rundt dem.
Det er ikke bare å leke seg med et gildt halsbånd, Børre.
Her må det kompetanse til. Har du og dine kompanjonger  det ?
"Jeg tviler på at dette går bra", som reven sa da de begynte å flå han.
Klart de skal få en sjanse til å vise hva de duger til, men jeg synes de lover saker som jeg har hørt før, mange ganger før....
and we are not amused !

søndag 20. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Årets første julebord

Kjerringa og katta hennes: Årets første julebord: Kjerringa sto opp igår, og gikk og la seg igje. Nesen spilte ikke helt på lag med henne. Og så idag når hun skulle på julebord, shit ! Men ...

Årets første julebord

Kjerringa sto opp igår, og gikk og la seg igjen. Nesen spilte ikke helt på lag med henne. Og så idag når hun skulle på julebord, shit !
Men etter 8 timer i horisantalen, knaskende medisiner, var det greit.
Hun leita fram julestasen, fjelga og fjonga seg litt og dro avgårde.
Koselige mennesker, flott pynta bord og litt forcing i krokene, og sannsynligvis også før de kom.
Maten kom omsider, og den duftet himmelsk.
Juletider er den eneste tida på året at jeg spiser kjøtt, fårekjøtt, pinnekjøtt og desslike. Og her var det bare å digge in.
Det var herlig, etterpå var det kaffe og  hjemmelaget karamellpudding.
Underveis i bordsetninga, som kom med øl og vin og akevitt, ble munterheten større og større.
Mer eller mindre gode vitser fløy rundt bordet, innbakt i  taler for den ene og for det andre, må vite.
Og det var sanger også, selvfølgelig. Sanger som få, om ingen andre enn den som hadde laget sangene, kjente melodien til.  Men med vedkommende som forsanger, og hun sang høyt, kom vi oss gjennom den programposten også.
Akkurat som et julebord skal være.
Akkurat som jeg husker alle julebordene fra alle år tilbake. Det var stort sett de samme aktørene også. Og der det ikke var de samme, var det meget gode etterligninger..
Der og da bestemte jeg meg for at dette skulle være årets julebord.
Ingenting kunne overstråle dette. Her var nordlendinger med skjorteflakene på utsia, rødkokte i ansiktet.  Her var høyrøstede østlendinger som eglet seg inn på damene.
Og damene  var i anledning kvelden stæsja opp til det ugjenkjennelige, sparklet og malte og hårfargete i de mest usannsynlige rødfarger med synlig ettervekst som de var.
Og to  damer som satt for seg selv og ble mer og mer fjollete og flirete, uten at jeg forsto hvorfor, helt til jeg oppdaget at de spritet opp ølet med whisky. Sterkt gjort. Girlpower !
Så ingen julebord kan matche dette.
Klokka halv ti var jeg hjemme og krøp fornøyd til køys med lydboka mi
Jeg rett og slett gir blaffen i om jeg blir sett på som urtråkig.
Noen skal nå være det også, og jeg tar den jobben med glede.

fredag 18. november 2011

Tidlig julestemning

Katta ville ut igjen etter at un hadde sluk i seg en hel boks kattemat, men det var bare for å skynde seg rundt huset og hoppe inn igjen da Kjerringa var ute og henta Gjengangeren.
Det er mildt idag. Bilrutene behøver ikke å skrapes. Og jeg som var på Dags og kjøpte to skikkelige isskraper igår. En med kost på, gjett hvorfor......... samt en med vott på.
Og så ble det ikke noe is å skrape idag.
Ikke at jeg er skuffet over det, for jeg er overbevist om at jeg får brukt dem begge  før vinteren er over, kanskje sågar slitt dem ut.......
Igår måtte jeg ned i kjelleren og finne en sparkel, etter at jeg hadde forsøkt å få av isen med en gammel, oversomra juleCD.
Isen kom av rutene, men det tok tid.
Men uansett vær og føre, jeg får sånne små glimt av julestemning innimellom.
Som igår, jeg var og kjøpte de isskrapene, tror du ikke at jeg fant en ny lyslenke til juletreet, med hjerter.
Og så er det en bitteliten julesnutt på reklamen til Nille. Det er bare som et pust av julestemning som farer forbi.
Men det er nok, og det er vel meninga.
Nå skriver jeg på autopilot, for å slippe å grue meg til senere idag, for da skal jeg til tannlegen.
Ny, trivelig tannlege, men samme. gamle tannlegeskrekken.
Jeg  håper og tror at jeg overlever, men hater å sitte der og gape som ei gjedde på land. Og litt ondt er det alltid.
Jeg pleier å tenke på at om ca 15 minutter kan jeg skylle munnen, spytte ut, gå ut av stolen, betale og gå ut døra......og begynne å grue meg til neste gang.

torsdag 17. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Kulda kommer.

Kjerringa og katta hennes: Kulda kommer.: Det var hustri ute da Kjerringa henta Gjengangeren. Kjerringa ville ikke inngått veddemål om å legge tunga bortpå trappegelenderet. Husker ...

Kulda kommer.

Det var hustri ute da Kjerringa henta Gjengangeren. Kjerringa ville ikke inngått veddemål om å legge tunga bortpå trappegelenderet.
Husker den ?
Mange såre tunger rundt om. For det var så utrolig fristende å prøve..
Men sånt er jeg heldigvis vokst fra, selv om det alltid rykker litt i tunga når jeg kjenner den første, klebrige frosten på rekkverket.
Nå raser tida avgårde frem mot jul. Fort går den ellers, men i disse dager raser den avgårde.
Jeg bekymrer meg mest over hva jeg skal kjøpe julegaver for.
Bad, restskatt, reparasjon av bremser og tenner har tatt de kontantene som måtte forefinnes.
Men sånn er det vel for de fleste rundt om.
Og forventningene er jo så store hos alle.
Man kan ikke lenger slippe unna med et par sokker eller et lommetørkle.
Men jeg orker ikke å bry hjernen med noe som idag ser ut som en uoverstigelig utfordring. Kjenner jeg meg selv rett, så finner jeg ut av det.
Nå må jeg konsentrere meg om pyntinga på Lokalhistorisk senter.
Der skal det kjøpes inn nytt juletre, foten på det gamle knakk ifjor. Det skal kjøpes utelys til å ha i det største nåletreet utenfor inngangen.
Men alt ordner seg nok.
Det gjør det alltid.

onsdag 16. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Derfor altså.....

Kjerringa og katta hennes: Derfor altså.....: Mens Kjerringa surra rundt og laget mat til seg selv og Katta, fikk hun med seg God Morgen Norge. Der var det en merittert forsker som kom ...

Derfor altså.....

Mens Kjerringa surra rundt og laget mat til seg selv og Katta, fikk hun med seg God Morgen Norge.
Der var det en merittert forsker som kom med forskningsresultater som underbygget det som Kjerringa alltid har hatt en  mistanke om.
Altså, hm, vi blir mer sjokolade /søtsugne i mørketida. Vi blir samtidig trøttere og trekker oss mer tilbake til ovnskråa på denne tida. Hah, som om jeg ikke visste det !
Særlig det med sjokoladesuget, eller rettere sagt, julemarsipansuget.
Hvem dras ikke mot hyllene med de godsakene i disse dagene, lavkarbo eller ikke lavkarbo ?
Det kom en flyer i i postkassen, fra Rimi idag.
Julemarsipanposene fra Nidar til under 40 kroner. Løp og kjøp !
Og det med å bli trøttere på denne tida av året. Jeg er begynt å sove middagshvil igjen. Hvis det ikke er andre aktiviteter som skal ivaretas.
Så forskeren har nok rett.
Han snakket  også noe om nedsatt sexlyst i mørketida, men det angår meg midt i ryggen så det gikk inn det ene øret og ut det andre.
Men, og det er et stort men, han sa også at det å la seg  bli påvirket av mørketida, ble mange ganger overskygget av sosiale føringer. Altså det at rundt juletider er det selskapssesongen fremfor noen. Julebordene står i kø, og vi må pynte oss og delta, enten vi vil eller ikke. Vi manner og kvinner oss opp.
Jeg for min del kjenner en svak dragning mot marsipanen og godstolen i ovnskråa.
Men så henger jo den røde, nyinnkjøpte kjolen der og venter på tilhørende blondestrømper med meg inni, så jeg får leke bjørn i mitt neste liv.
For det er jo egentlig det forskeren beskriver.
Å gå i hi. Hybernating på fint..
Eller som min forlengst henfarne far sa " Majnn skujll ha vorr bjørn om vintern og lærar om sommarn"
Gubben hadde et poeng der.

tirsdag 15. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Ei glad stund

Kjerringa og katta hennes: Ei glad stund: Kjerringa karret seg opp til atter en dag, stelte seg, laget mat til seg og innkommet Katta og gikk ut for å hente Gjengangeren. Der ventet ...

Ei glad stund

Kjerringa karret seg opp til atter en dag, stelte seg, laget mat til seg og innkommet Katta og gikk ut for å hente Gjengangeren. Der ventet en stor overraskelse.Kjerringa hadde, av forskjellige grunner, helt glemt å hente inn posten i går ettermiddag.
Og der lå den.
Pakken fra Vestvågøy Historielag.
Inneholdende ei årbok og en kalender for 2012.
Kjerringa faller alltid helt i staver over kalenderen. Der er mye historie fra den lille øya hun kommer fra. Forlengst henfarne mennesker i arbeid og fritid. Til og med slekt og venner er med.
Jeg drømmer meg tilbake til de lange somrene med ei evig, alltid tilstedeværende sol, fra mai til langt uti juli, natt og dag.
Dagene ble lange, både til arbeid og fritid da.
Det var ikke uvanlig å gå på besøk til folk klokka to om natta for å skravle og drikke kaffe.
Vi ble nesten aldri trøtte når det var solskinn hele tida,
Litt hvile og søvn  innimellom, for så å våkne uthvilte og klare for nye, lyse, eviglange  dager.
Og det var alltid et fantastisk vær den gangen.
Jeg kan verken huske regnvær, kulde eller gråskodde.
Ikke om somrene,
De var   alltid  uendelig lange, varme og herlige.
Alle bildene i kalenderen kan underbygge den påstanden og de minnene, for på bildene er det alltid sol og folk er lettkledde og smilende, enten de er på slåttemarka eller de er på St.Hansfeiring eller turer i  fjell og utmark eller på båttur.
Så mine barndoms somrer var alltid varme. lange og fulle av sol og duftende blomster.
Det er herved bevist.
Og vi ungene levde et fritt liv
Vi badet i havet, Tomnesosen, eller i ferskvann, Borivannet (Borgvannet)hver dag til langt på natt og vel så det.
Helt alene eller sammen med kamerater. Jeg kan ikke huske at det var noen voksne med for å passe på oss.
Heller ikke ble vi spurt om hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Ble vi spurt, var svaret alltid "Ut å lek".
Erfaringa vår var at holdt vi oss for lenge heime, var det alltid noe som måtte gjøres, småsøsken som måtte passes eller annet som forstyrra barneverden vår.
Jeg tenker på curlingungene idag som følges til alle aktiviteter, som må ringe hjem dersom de blir 5 minutter forsinket .
Vi lå og fiska nede på kaia ved Leknessjyen. Og der var det dypt. Veldig dypt. Men ingen falt uti og drukna.
Kanskje vi var laga av et hardere stoff den gangen ?
Nå skal jeg kose med med årboka,"Lofotr".

mandag 14. november 2011

Skremmende

Nå skal det sies at det skal  mye til for å skremme Kjerringa, sånn samfunnsmessig. Som det heter: Been there, seen it, done it !
Men disse overfallsvoldtektene skremmer.
Hittil i år har det vært 116 overfallsvoldtekter i Oslo, bare 3 av disse er oppklart.
Utenom kommer alle de som skjer "innen familien" eller av kjente.
Dette skremmer meg.
Ikke at jeg er redd for meg selv, den tida er forbi at Kjerringa kunne være i målgruppa.
Skjønt voldtekter handler ikke om kåthet og sexlyst, men om makt.
Altså voldtektsmannen må vise hvem som har makta overfor en svakere part.
Og det som er mest tragisk, og som alle disse voldtektsmennene ikke tenker på, er at deres mørke gjerninger setter integreringsarbeidet mange år tilbake for hvert overgrep som skjer. For det kan ikke legges skjul på at bortimot 100  % av overfallsvoldtektene blir begått av ikkevestlige menn, aller flest av afrikanere.
Og det er virkelig trist og tragisk at de må komme hit for å demonstrere sin makt og overlegenhet overfor jentene våre.
Man blir dessverre hatske og rasistiske av å høre om sånt. Og det er ingen tjent med.
Men hvor er det det svikter ?
Opplysning? Språk- og kulturopplæring ? Alminnelig integrering  ?
Uansett hvor fargeblinde man er, så kan ikke dette godtas.
Og det er et tankekors at jentene må tilpasse seg for å unngå å bli voldtatte.
I et fritt, demokratisk og gjestfritt land som vårt ?
Hva gjør vi feil ?
Dette skremmer meg virkelig, opptatt som jeg er av integrering og flerkulturelt fellesskap.
.

søndag 13. november 2011

Søndag morgen

Kjerringa sto opp til en utrolig flott søndagsmorgen.
Fremdeles uten snø.
Katta var rask inn, for det er nok litt kaldt om nettene. Ikke farlig å være katt når en full skål med mat og et deilig saueskinn venter henne etterpå. Man skulle vært katt hos Kjerringa.
Dagen idag ser ut til å bli en fin dag.
Jeg skal ut og gå tur i alle fall. Med staver
Ellers får jeg se hva det blir til. Sikkert ikke noe spennende, men helt sikkert noe man kan leve med.
Dagene er gode, både for meg og Katta.
Noe som har ligget og murret i bakhodet, etter en artikkel jeg leste på nettet i Dagbladet her forleden, kommer til meg idag.
Det var noe om dannelse. At dersom man hadde mere dannelse her i landet, så ville det ikke være noe Big Brother.
Og der skal jeg si meg enig.
Vi har penger og materielle goder i overflod her i landet vårt, men alminnelig dannelse, for ikke å si oppdragelse, mangler det veldig på at vi kan flagge med.
Jeg vet at jeg kanskje banner i kjerka, men det får stå sin prøve, selv om det er Herrens egen hviledag idag.
Men hvor er det blitt av moral og etikk i samfunnet vårt ?
Handler det bare om å grafse til seg mest mulig for enhver pris ?
Sånn som Big Brotherdeltagerne oppfører seg er jo en skam.
Ingenting er for lavt eller for nedrig for  kanskje å vinne dette rotteracet og få en eller en halv million.
Og seerne omtrent roper på mer av alt. Mer dritings, mer spy, mer sex, mer nakenhet, mer.......? Kanskje det neste de roper på er mer blod, som i det gamle Roma, der de sendte kristne ut i Colloseum for å sloss mot løver og andre villdyr. Her er det deltagerne som er villdyrene.
Skjønt jeg tviler sterkt på at villdyr oppfører seg så nedrig som mange mennesker gjør, uten at det får konsekvenser for dem, tvertimot. De blir hyllet som helter.
Katta er forlengst oppe hos Leieboeren og gir blanke i mine funderinger.

lørdag 12. november 2011

Quiz

Kjerringa tester sine små, grå hver lørdagsmorgen, også...
Det er Kurts quiz som er helt uimotståelig. En sjelden gang har hun hatt full score, men som regel er det etpar røvere som butter.
Idag ble det 6 av 10.  Altså sånn middels.
Quizen er så variert og sammensatt at jeg tror det må være helt umulig å få full score der.
Idag var det et spørsmål som fikk meg til å tenke ekstra hardt og bakover i tida. Det var det om at ulven hyler i toneart F.
Jeg har hørt ulvehyl. Tonene steg og sank hele tiden.
Dessuten hadde jeg en siberian husky en gang for mange år siden. Han var kanskje det nærmeste man kan komme ulv i hundeverden. Stor, vakker og trofast. Han og jeg pleide å sitte ute og hyle i kor. Virkelig hyle under månen. Han fulgte mine hyletoner skalaen  både opp og ned, og vi koste oss. Særlig når det var fullmåne var han lett å få igang. Lange, sørgmodige hyl i alle tonearter, så akkurat der er jeg litt i tvil.
Hvis Kurt hadde spurt om de hylte i dur eller moll, ville svaret vært i moll. For makan til triste sanger vi kunne prestere, er ikke hørt verken før eller senere.
Fred være med deg, du vakre, stolte Boris. Alle skulle fått opplevd en slik usvikelig kjærlighet.
Vi var et uslåelig team på mange måter.
En gang sto jeg og Boris og ventet på bussen i Bergen by. Forbi kom tre, ikke helt edru menn. De stoppet foran oss og begynte å  ekle seg. Boris begynte å murre nederst nede i labbene. En lyd som ikke var god å høre på. Jeg ba dem forsvinne før jeg ga slakk på båndet til Boris. De sa da at en sånn liten pusekatt, han var nesten 50 kilo, og alle hårene på koppen hans sto nå rett ut, vel ikke kunne gjøre noen fortred.
Vel, vel, sa jeg, dere kan takke dere selv da, og slakket opp på båndet, men passet på å ha full kontroll. Boris omtrent smilte og kastet seg forover, mens han viste hele tanngarden og snerret grusomt.
Plutselig var vi helt alene på bussstoppen, gitt.
Boris satte seg pent ned igjen og vi fortsatte å vente på bussen til Minde.

fredag 11. november 2011

11.11.11

Kjerringa våknet opp til en litt magisk dag, eller rettere sagt, en magisk dato.
Litt morsomt å tenke på.
De som gifter seg idag, har vel problemer med å glemme bryllupsdagen, tenker jeg.
Kaosdager i byen, blir jeg fortalt av et tykt innlegg i Gjengangeren. Dette gjelder da Handelsstanden med utallige tilbud på dette og hint som man ikke visste at man trengte, men når det er opptil 50 % på det så....
Ellers trenger jeg ikke å bli fortalt at det er kaos i byen for tida. For den minner mer om en utbomba by nede i Midtøsten enn om vår kjære, lille, rare Horten.
Det graves fremdeles på kryss og tvers, og parkeringssituasjonen er mer enn kaotisk.
Jeg liker ikke å bevege meg nede i Horten sentrum lenger, jeg.
Men det er makta og pengene som rår, så da får bare vi andre pent finne oss i det, enten vi vil eller ikke. Vi er ikke engang blitt spurt.
Et innlegg i dagens Gjenganger, skrevet av Gammelordføreren, fanget øyet mitt.
Der ba han pent om at Nyordføreren med følge ikke behøvde å gjennomføre alle de rare valgløftene de kom med. Mange av dem sågar totalt ugjennomførbare. For nå var de jo kommet til makta, og Horten er snart ute av Robekregisteret uten deres hjelp, så  nå kunne de egentlig bare slappe av og nyte de neste 4 årene. Han kalte det for et palassopprør.
Og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Kos deg med Halsbåndet, Børre og la oss andre få være i fred.
Vi trenger det.

torsdag 10. november 2011

Man kan jo håpe.......

Kjerringa har mye å håpe på når hun står opp til en ny dag. Hun håper at Katta kommer inn, og blir glad hver gang hun gjør det. Deilig med kald kattepels mot nakne legger, eller våt, kald kattepels. Uansett , godt at ikke Katta har rotet seg bort iløpet av natta.
Kjerringa håper videre på at øyet skal slutte å svi etter en litt røff behandling hos sin Hofføyelege igår.
Og så håper jeg selvfølgelig at flest mulig skal lese bloggen.
I alle fall de gangene jeg skriver om noe som angår allmenheten, eller de som kan gjøre en forandring i tilværelsen for mange. Politikere og desslike, men også vanlige folk.
Igår traff jeg på ei dame som kjeeedet seg så gudsjammerlig, hver dag.
Damen er litt oppe i årene, men frisk og sprek ellers.
Hun klaget over hvor trist og traurig tilværelsen var for henne.
Jeg tente omtrent i bånnramma.
Ikke i sinne, men av iver og engasjement.
Jeg foreslo at damen skulle kontakte Røde Kors, for der trenger de stadig folk som kan stille opp for ensomme sjeler som aldri får besøk utenom kommunale hjemmebaserte tjenester. Resten av døgnet, kanskje 23 timer, ligger eller sitter de der, alldeles alene og overlatt til seg selv. Tenk om denne damen, som kjeder seg så inderlig kunne besøke en eller flere av disse uendelig ensomme menneskene istedenfor å sitte hjemme i sitt flotte hus og kjede seg ?
Jeg foreslo også at hun kunne kontakte Eldre hjelper Eldre, nede på Eldresenteret i Brårudgata tirsdag og torsdag. Der deles det ut oppgaver av alle slag til villige hender. Man kan følge noen til lege, frisør eller fotterapeut, eller ta et røsk i hagen til noen som ikke klarer det selv, eller lese avisen for de som ikke har så godt syn.
Det ligger utallige oppgaver der ute og bare venter på folk som kjeeeeeder seg.
Ingen trenger å kjede seg i dagens samfunn der det trengs så mange mjuke hender og varme hjerter.

onsdag 9. november 2011

Ny, vakker dag

Kjerringa sto opp til en splitterny, alldeles nydelig dag.
Soloppgangen over Mosselandet var verdt et bilde, selv med et ikke så bra mobilkamera. Katta er litt av en estet, så hun beundret soloppgangen sammen med Kjerringa, og alt var såre vel
Etterpå spiste vi. Kjerringa leste Gjengangeren, mens Katta la seg tilrette i saueskinnet og sovnet.
En så herlig start på dagen er verdt å prise.
Gjengangeren inneholdt det man forventer en onsdag i november.
Protester mot smartingene som eier og driver det nesten nye hotellet utpå Tveiten.
Det er så man lurer på om driverne har hatt opplæring i det forlengst glemte og forhåpentligvis nedlagte KGB. En organisasjon som  overvåket og styrte sovjetborgerne med jernhansker.
Ikke et skjevt ord eller sidesprang unngikk dem.
Jeg husker engang jeg var i blant annet Polen på ferie. Der kom vi i prat med flere mennesker på et utested i Stettin. Vi ble advart mot  mennesker i lokalet, som var maktens ører og øyne.
Denne overvåkingen med både lyd og bilde minner litt om de tilstandene som hersket bak jernteppet dengang.
Men i Horten i 2011 ? Ufattelig og uforståelig.
Hva er det de frykter ?
Også interessant å merke seg den uhøflige og arrogante behandlingen en dame var blitt utsatt for på en kafe i byen. Der burde det stått navnet på kafeen.
Slike steder fortjener ikke annet enn å bli boikottet.
Vi skal ikke finne oss i å bli behandlet så respektløst av noen.
Og der har jeg Kattas fulle støtte.

tirsdag 8. november 2011

Kjerringa og katta hennes: Hjertet av Horten

Kjerringa og katta hennes: Hjertet av Horten: Kjerringa sto opp i fin stil etter en natt med leging av øyet. Litt senere enn vanlig, men Katta var godt fornøyd med forpleiningen da hun ...

Hjertet av Horten

Kjerringa sto opp i fin stil etter en natt med leging av øyet.
Litt senere enn vanlig, men Katta var godt fornøyd med forpleiningen da hun endelig ble sluppet inn.
Kjerringa var i koselig damelag igår kveld.
Med høye smørbrød, vafler, is og hjemmelaget bringebærsyltetøy, og te eller kaffe. Det var kjempekoselig. Et lite Flerkulturelt møte, egentlig.
Der ble alt fra Koranen til Bibelen diskutert. Mange meninger kom frem. En dame mente at i Koranen sto det mer om vold mellom mennesker enn i Bibelen. Kjerrringa ble litt perpleks, for det er vel ingen steder vold er beskrevet så inngående og makabert som i Det gamle testamentet i Bibelen. Kjerringa påpekte dette. Men da svarte damen, som er meget religiøs og en alle tiders dame ; "Jamen, det snakker vi ikke om, vi forholder oss til Det nye testamentet"
Ja, da så, tenkte jeg, men forfulgte ikke saken, for man vil jo ikke lage en stor diskusjon når man er i et møblert hjem, sågar med piano.
Vi snakket også om arbeidsdeling i hjemmet, fordi damens mann, en utrolig trivelig og fåmælt kar, svinset rundt og dekket på og skjenket i og sørget for oss på beste måte.
Der hadde det alltid vært likestilling, sa damen. Og jeg ble imponert, for dette var et par som giftet seg i -53 og hadde fått sju barn. Men begge er engasjert i menighetsarbeide, så jeg skjønner jo at de har delt på byrdene.
Mine flerkulturelle venninner likte ikke dette, for i deres land skal mannen oppvartes og er den som først får mat og dulles med på alle sett og vis.
Mine tanker går til den nye serien "Da damene dro", og jeg holder kjeft, for på det lille stedet i Lofoten som det er filmet fra, er det akkurat på samme måten. Men nå får mannfolkene kjørt seg. Både med matlaging, ungepass og husarbeide, for alle damene over 18 år er på ferie i Portugal.
Det ser ut til å bli et risikabelt foretagende, så damen bør takke sin skaper dersom de finner igjen ungene i samme stand som da de dro. Det er nesten så jeg tenker at her burde det vært et legeteam inne og kontrollert underveis.
Og nå er Horten festet til filmrullene. Det har vært et filmteam her fra NRK og lett etter "Hjertet i Horten". Flere kom med innspill, men ble ikke hørt. Ikke engang Lokalhistorisk Senter var de interessert i. Der ligger virkelig hjertet i Horten, om noen steder. Der er kultur, arbeid og dagliglivet opp gjennom de siste 70-80 årene samlet innenfor veggene.
Men det var ikke tema engang. Heller ikke at byen vår er full av innvandrere fra alle verdens land som lever i  harmonisk sameksistens.
Det er også en del av Hortens hjerte.
Og at den fattigste kommunen i hele riket har så mye å by på av menneskelig varme, dugnadsånd og frivillighet, er også spesielt.

mandag 7. november 2011

Når man ikke vet....

Kjerringa sto opp som vanlig. Alt var som vanlig. Været var mer vår enn høst, også som vanlig denne høsten. Dagene blir mørkere, så det stunder faktisk mot jul og den mørkeste tida på året.
Men likevel, det er fremdeles mer tidlig høst enn vintermåned.
Og måtte det bare vare.
Kjerringa har fått lagt om til vinterdekk, men angrer litt, for det er jo dumt å slite unødvendig på piggene før det blir virkelig bruk for dem.
Men man vet jo ikke.
Plutselig våkner man en dag til hvit mark og kulde.
Kjære alle værguder og andre som har et ord med i laget, la det bli lenge til.
For min del kan dette været vare og vare og vare.
Jeg lengter absolutt ikke til kulde og glatta.
Jeg synes det er deilig å ha stødig underlag og slippe å trippe usikkert rundt på is og snø.
Det verste er is under og snø oppå.
Da er det duket for beinbrudd og det som verre er.
Kan ikke huske at det var sånn da jeg var ung.
Is var gøy. Vi slo vann på for å få til skikkelige sklier ned gjennom skolebakken, og der tok vi rennafart og hylte oss nedover. Det var gøy.
Vi hoppet og danset og laget engler i snøen. Snø og vinter var herlig.  Vi laget snølykter som vi satte en stearinlysstump i om ettermiddagene. Så sto de der og lyste så vakkert.
Var det en riktig snørik vinter, laget vi rene revehi av noen snøhuler. Vi var ute hele dagene og kom inn om kveldene, fulle av snø, trøtte og fornøyde.
Men det var den gang da.
Nå takker jeg Vårherre for hver snøbar dag han gir meg på denne tida av året.

søndag 6. november 2011

Oprah på søndagsmorran

Etter de vanlige rutinene, inkludert  kvalitetstid med Katta, satte Kjerringa seg ned og så på Oprahshow.
Der var to av mine yndlingsskuespillere gjester, Tom Hanks og Julie Roberts. Begge ser ut til å være fantastiske mennesker også.
Jeg koste meg. De er mennesker med flotte verdier,  og begge er dessuten både politisk- og miljøbevisste.
Lite glam, mye fornuft.
Blant mye annet, snakket Julie Roberts varmt for å kutte ut plastposer og heller bruke tøy vesker. Jeg er begynt, men glemmer for ofte å ta med dem når jeg skal handle.
Heretter skal de bli med meg ut, selv om jeg i utgangspunktet ikke tenker på å handle.
Det er små ting å huske på for å spare miljøet for all denne plasten som i alle fall jeg føler meg kvalt av til tider.
Dessuten må vi sannelig betale for å være miljøforurensere. Noen forretninger tar opptil to kroner for at vi skal gå rundt med deres reklame. Ganske frekt. Og pengene går rett i kjøpmannens umettelige lommer. Hadde de nå enda gått til et godt formål, men neida, kolonialbaronene ser seg ikke bærja, uansett.
Så jeg oppfordrer alle til å kjøpe eller sy seg handlenett som lett lar seg brette sammen og tas med når man skal ut.
En liten ting å huske på, en stor ting for miljøet hvis vi alle gjør det.
Jeg for min del hater alle disse plastposene som hoper seg opp iløpet av kort tid.
Jeg tror de formerer seg inni skapet mitt......