Lyspunkter......

Det var tungt for Kjerringa å komme seg opp idag.
Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ta fatt på dagen.
Kjerringa ransaket hjernen for å finne ut hvorfor, men fant ikke noe annet svar enn at det er mørkt når hun står opp og mørkt stort sett hele dagen.
Men Kjerringa lokket seg selv ved å minne seg på at idag skulle hun jo møte to koselige venninner til lunsj på Holes.
Og julepyntinga igår på Lokalhistorisk Senter hadde vært utrolig trivelig sammen med en av venninnene.
Okei da.
Føttene slepte seg mot kjøkkenet, slo på TVen, slapp inn Katta underveis, mat til Katta, kaffevannet over og så til  badet og inn i en herlig, varm dusj.
Pang, der var dagen igang.
Med kaffebøtta og knekkebrødet, påkledd og ren og pen, var livet igjen verdt å se i kvitøyet.
Men noen dager er bare et ork å møte.
Kanskje alle har det sånn av og til ?
Uten påviselig grunn ?
Ikke har jeg mer vondt enn vanlig.  Jeg har fått søvn nok.  Jeg har det bra på alle måter.
Men likevel denne ulystfølelsen, som overskygger alt.
Da er det viktig å lage seg små lyspunkter i tilværelsen, små mentale gulrøtter for å lokke seg videre.
For livet er jo egentlig ikke så verst likevel.
Katta er allerede langt inne i sitt drømmeland og gidder ikke engang å se på meg, men jeg føler at hun tenker, der langt nede i skinnfellen :
"Ditt utakknemlige kjerringbeist" !