Man kan jo håpe.......

Kjerringa har mye å håpe på når hun står opp til en ny dag. Hun håper at Katta kommer inn, og blir glad hver gang hun gjør det. Deilig med kald kattepels mot nakne legger, eller våt, kald kattepels. Uansett , godt at ikke Katta har rotet seg bort iløpet av natta.
Kjerringa håper videre på at øyet skal slutte å svi etter en litt røff behandling hos sin Hofføyelege igår.
Og så håper jeg selvfølgelig at flest mulig skal lese bloggen.
I alle fall de gangene jeg skriver om noe som angår allmenheten, eller de som kan gjøre en forandring i tilværelsen for mange. Politikere og desslike, men også vanlige folk.
Igår traff jeg på ei dame som kjeeedet seg så gudsjammerlig, hver dag.
Damen er litt oppe i årene, men frisk og sprek ellers.
Hun klaget over hvor trist og traurig tilværelsen var for henne.
Jeg tente omtrent i bånnramma.
Ikke i sinne, men av iver og engasjement.
Jeg foreslo at damen skulle kontakte Røde Kors, for der trenger de stadig folk som kan stille opp for ensomme sjeler som aldri får besøk utenom kommunale hjemmebaserte tjenester. Resten av døgnet, kanskje 23 timer, ligger eller sitter de der, alldeles alene og overlatt til seg selv. Tenk om denne damen, som kjeder seg så inderlig kunne besøke en eller flere av disse uendelig ensomme menneskene istedenfor å sitte hjemme i sitt flotte hus og kjede seg ?
Jeg foreslo også at hun kunne kontakte Eldre hjelper Eldre, nede på Eldresenteret i Brårudgata tirsdag og torsdag. Der deles det ut oppgaver av alle slag til villige hender. Man kan følge noen til lege, frisør eller fotterapeut, eller ta et røsk i hagen til noen som ikke klarer det selv, eller lese avisen for de som ikke har så godt syn.
Det ligger utallige oppgaver der ute og bare venter på folk som kjeeeeeder seg.
Ingen trenger å kjede seg i dagens samfunn der det trengs så mange mjuke hender og varme hjerter.