Hva skjer.....?

Det er deilig å våkne og stå opp til nok en nesten vårlig, eller iallefall, mild høstdag.
Kanskje naturen trøster oss iår for den lange, kalde, snørike vinteren vi hadde ifjor ?
Neida, tulla, som de små sier.
Været er det eneste vi ikke kan gjøre noe med, ennå.
Så vi får ta det som det kommer.....og det kommer nok.
Ellers har Kjerringa fremdeles godfølelsen inne i seg etter et meget vellykket møte i Flerkulturell Kvinnegruppe igår.
En ting var at så mange kom, men foredraget av Inger fra Krisesenteret i Tønsberg var fantastisk.
Vi gråt og lo og fikk gåsehud, samtidig og hver for oss.
De fleste visste om noen, kjente noen eller hadde selv følt det på kroppen.
Hvor grusomt det er å leve sammen med en som slår, enten fysisk eller med ord. De har vært vitner til hvordan ungene har lidd, på egne eller foreldrenes vegne.
Inger fra Krisesenteret ufarliggjorde det å ta kontakt med dem når det trenges, og før det er for sent.
Hun tok fra oss skammen med å elske en som slår. Det som gjør det så vanskelig å forlate volden.
Hun fortalte om hvordan skammen, kjærligheten og ikke minst,  redselen for ikke å bli trodd, fordi utad var jo mannen den koselige, trivelige, hjelpsomme karen med mange venner og "beundrere", mens hun ble sett på som den vanskelige og den med "nerver".
Historiene var mange, men anonyme.
For det er det som er en av grunnpillarene i Krisesenteret, de har taushetsplikt og gjør ikke noe annet enn det kvinnen søker hjelp til.
Og i intervjuet med sjefen for Krisesenteret i dagens Gjenganger, kunne hun fortelle om et godt samarbeid med politiet i Horten også.
Så Jenter, har dere problemer i forholdet som bare øker og øker og er iferd med å ødelegge dere: Søk hjelp.
Det finnes masse hjelp å få.
Tøff deg opp og gjør det !