Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 31. juli 2011

Solsøndagsmorgen

Kjerringa begynte å bli litt bekymret da Katta ikke kom inn med en gang verandadøra ble åpnet. Men stripeskinnet var nok ikke langt unna, for hun kom "pratende" inn gjennom døra etter en liten time. Hun skulle vel fortelle om den siste jakta på morran. Det var nok et lite kryp som måtte gi tapt for hennes jaktlyst.
Men hva kan man gjøre, det er jo hennes natur,
Dagen er ellers vakker som en sommersøndag kan være.
Jeg sitter og vurderer om jeg skal gå i kirka idag.
Jeg føler at jeg trenger samvær med gode venner idag også.
Tankene går til mine barndoms  mange sommersøndager.
Først kaffeduft om morran. Deilig frokost med bestemors heimbaka "stomp". Ja det het så der oppe.
Det var ikke mye pålegg å snakke om. men søndagene betydde som regel et stekt egg. Ellers var det brunost og rabarbrasyltetøy eller sirup eller gomme, bestemor spesial. Hun laget deilig, hvit gomme av restene etter lørdagsrisgrøten. Den var deilig, masse rosiner,  kanel og sukker i den.
Bestemor var en kløpper til å lage nye retter av rester, Ingenting ble kastet på Nyrud.. Det eneste var potetskrell som ble kokt til hønene, kanskje iblandet litt fiskeskinn og bein.
Etter frokosten begynte bestemor å lage brunsaus, fra bunnen av selvfølgelig. Noe annet valg fantes ikke.
Den brunsauslukta kjenner jeg fremdeles. Den var alltid akkompagnert av høymessen i radioen.
Av bruningen laget hun også et deilig forsuppe, da spedde hun med grønnsakkraft og smaksatte med salt og pepper. Urter og fremmedlandske krydder eksisterte ikke i min barndom. Men suppen til bestemor var viden kjent.
Så var det som regel småkjøtt i brunsaus som hovedrett. Tilbehøret var grønnsaker, altså gulrøtter, kålrabi og hodekål og ertestuing.
Til dessert var det ofte sviskegrøt med fløtemelk eller Marte Knipe med rød saus.
Alt var deilig og alt var søndag.Ellers i uka var det fisk i alle tenkelige variasjoner. men det ble nå folk av oss også, trur eg.
Etter søndagsmiddagen var det middagshvil, og det gjaldt alle som var der, også eventuelle gjester. Og vi ungene måtte være stille. Aller helst ute og leke, og det gjorde vi. Vi hadde jo et helt kongerike å leke på. Der var katt og kalver og høns og kyr og masse skrot som vi kunne leke butikk med. For ikke å snakke om en enorm låve som var enten full av høy eller tom.
Eller vi kunne gå i Borga og klatre helt opp på den flate steinen som var øverst. Der  hadde vi utsikt til hele, vide verden.
Eller vi kunne gå til Bårivannet og bade dersom det var varmt nok, eller  plukke vannliljer. Der balanserte vi på røttene til vannliljene og plukket med oss store buketter med myrduftende, hvite liljer, Når vi kom på land måtte vi sette oss ned og plukke av oss blodigler. Noen ekle kryp som hadde sugd seg fast på leggene.
Uansett et paradis for unger.
Bestefar hadde laget husker under låvebrua. Det var faktisk det eneste som var tilrettelagt for lek.
Idag skal jo ungene leies til parker fulle av leker, men de kan jo være farlige etter en eller annen EUregel, så da forsvinner de. Skal ungene ut, må de ha hjelm, for det er jo farlig å være barn idag. Det var det kanskje før også, men jeg husker ingen unger som druknet eller døde av å være barn.
Jeg lærte meg å sykle da jeg var fem år, uten støttehjul og hjelm., på bestefars voksensykkel.
Jeg husker fremdeles den frihetsfølelsen jeg kjente da jeg mestret syklingen. Og som jeg syklet. Oppover og nedover og bortover. Tippet noen ganger gjorde jeg nok, men da var det heim til bestefar og bli plastret og blåst på, og ut igjen på sykkelen.
Jeg er glad for at jeg vokste opp i en tid det var lov å være barn og  fikk fred til å utforske verden i vårt eget tempo.
Men vår verden den gangen var jo heller ikke stor.

.

lørdag 30. juli 2011

Man må lide for ......skjønnheten ?

I natt satt Kjerringa på sengekanten og flettet opp og lirket løs sitt eget hår fra løsflettene med en strikkepinne.
Det  var varmt, og det var ubehagelig.
Men endelig, etter bortimot en times konsentrert arbeid, kunne jeg fjerne den siste flettebiten og gå på badet og greie gjennom mitt eget hår. Det var en lettelse.
Det er fryktelig varmt med masse fletter når man skal sove. Og det klør.
De strammer fordi man svetter når det er varmt, og da trekker håret seg sammen og lugger og klør.
Men jeg har alltid hatt lyst til å prøve afrofletter.
Nå har var tiden inne til å prøve det. Nå har jeg gjort det.
Jeg var på olsokgudstjeneste på Løvøya i går kveld. Mange kjente, jeg vinket og smilte til dem, men de bare stirret nesten uttrykksløst tilbake med forsiktige smil.
Akkurat som om de så noen som de syntes de kjente, men var usikker,
Der og da bestemte jeg meg for at flettene skulle vekk når jeg kom hjem.
Så min lille manifestasjon sluttet etter to dager.
Deilig å gå i dusjen idag og kunne shamponere håret skikkelig inn.
Med fletter kan man vaske håret, men ikke shamponere på samme måten som med sitt eget hår.
Jeg er litt øm i hårbunnen fremdeles, men det ornær seg.
Og dagen er såvidt begynt.

fredag 29. juli 2011

En snile i salatfatet

Kjerringa har urter i bøtter og kar på verandaen sin, i håp om å berge de fra alskens tyggende vesen som kravler rundt om sommeren og eter opp alt som blomstrer og alt som kan spises.
Blant annet har jeg en isoporkasse med dill og salat. Salaten har i det siste sett ut som om noen hadde skutt på den med finkornet hagl. , samt at noen hadde lagt små brune kringler rundt om på bladene-. Men jeg har aldri funnet noen gjerningskryp.
Men idag, endelig. Jeg var ute for å hente meg etpar salatblader til knekkebrødene mine. Jeg vasket og plasket og tok bort de brune kringlene. Plutselig sa det pling i utslagsvasken.
Og der lå det en liten, forskrekket vinbergsnegl og tittet opp på meg med lange øyne. De er lange, for de sitter ytterst på følehornene som den kan dreie i alle retninger.
Dyrekjær som jeg er, fant jeg fram en passe stor skål og fyllte den med våt salat før jeg la snilen oppi og bar alt ut på verandaen.
Så  nå  kan jeg bestemme hvor mye og når den skal få gasse seg med min dyrebare salat.
Nemlig.
Men kanskje er den bare en av en stor ungeflokk som gasser seg oppi salaten.?
Jaja, vi kommer vel til en ordning.
Selv Katta lar sniler med skall ligge, så den har ingen naturlige fiender, bortsett fra meg.
Og jeg er meget vennligsinnet.
Jeg bærer ut allslags kryp dersom de forviller seg inn til meg. Alt fra veps til maur. Værsågod, du kan være ute, så kan jeg være inne, liksom.
Edderkopper har jeg litt problemer med, men med et glass og et papirark  som hjelpemidler, så går det fint.
Så jeg har nok å styre med om sommeren.
Katta har en enkel løsning på det meste. hun eter det.

torsdag 28. juli 2011

En varm dag

Kjerringa hørte på nyhetene idag at fangene på Ila har sverget å ta livet av massemorderen, dersom de får anledning til det.
Og at fengselsbetjentene sliter med sin profesjonalitet i forbindelse med å være nødt til å omgås han.
Alle har de min fulle forståelse.
Absolutt.
Men om noen av dere leser denne bloggen, så hør min bønn til dere.
Ingenting blir bedre om dere dreper han. Ingenting kan gjøres ugjort.
Vis det storsinnet og den barmhjertigheten som ikke han viste.
Å drepe han er for mildt.
La han heller dømmes til en skikkelig lang fengselsstraff med forvaring på toppen.
La han bli isolert fra all menneskelig omgang til evig tid.
Han fortjener ikke å kalles et menneske. Han er et uhyre laget av ren ondskap.
Derfor må han få leve. For å føle vår forakt og likegyldighet.
Og vit at jeg beundrer dere som skal vokte han og følge han til og fra.
Jeg skjønner godt at dere må ha møter hver dag for å gi hverandre styrke til ikke å kaste dere over han og kaldkvele han, eller ved en "forglemmelse", og la de innsatte få tak i han.
Det må ikke skje.
Å drepe han er altfor mildt.

onsdag 27. juli 2011

Samhold

Kjerringa anser seg selv for å være kvikk i hodet og for å "ta ting lett", som man sa i gamle dager.
Men i disse dager rekker ingen intelligens eller lyse hoder til for å forstå denne meningsløse volden som har rammet oss.
Jeg har alltid prøvd å forstå mennesker og hva som får de til å "tikke". Hvorfor de gjør saker og ting, hva som driver dem til å si saker og ting på den spesielle måten, eller ikke sier ting som burde vært sagt.
Men idag, i disse vonde dager, forstår jeg ikke hva som driver denne tvers  igjennom ondskapsfulle personen.
Han må være det mest ondskapsfulle mennesket som har satt sine bein på vår felles jord.
Det han har planlagt og delvis utført, den sorgen og redselen han har spredd, er ikke verre enn i den verste krigen.
Og likevel, midt oppi all denne elendighet, har han klart noe som nesten har vært umulig siden Olav  hin Helliges tid, han har samlet Norge til et godt sted å være !
Han har samlet oss til ett rike med gode  tanker om kjærlighet og demokrati og samhold.
Han og Jens Stoltenberg har klart dette.
Disse to motpolene har virkelig klart det.
Den ene ved å vise ondskapens iskalde framtoning og vår kjære Statminister ved å vise kjærlighetens milde, forsonende vesen.
Om du finnes, Gud, så takk for at du ga oss Jens Stoltenberg i rett tid !
Du og han har bevart oss fra å miste vår mentale helse

tirsdag 26. juli 2011

Tilbake til hverdagen

Kjerringa vil sørge til evig tid over det som skjedde på Utøya og i Oslo. men livet må gå videre.
Jeg vet ikke om jeg er blitt et snillere, mer tolerant menneske disse dagene. Jeg vet bare  at
jeg er blitt styrket i mine meninger om Frihet, likhet og brorskap, og at ingen skal får rokke ved de verdiene.
Så i dag er jeg fortsatt tilhenger av ytringsfriheten, sterkere enn noen gang før. I dag er jeg fortsatt motstander av dødsstraff, sterkere enn noen gang før. I dag er jeg fortsatt tilhenger av kjærlighet som politisk kampsak, sterkere enn noen gang før. Hatet fra andre skal aldri få meg til å adoptere deres syn på samfunn, mennesker eller virkemidler.
Det er det letteste av verden å bli hatefull og hevngjerrig, men det skal ikke være min vei fremover.
Kall meg blåøyd og naiv, kall meg enkel og godtroende, men jeg tror faktisk at verden er fyllt av mer kjærlighet enn hat.
Og sammen kan vi generere så mye kjærlighet at hatet og ondskapen må vike plass.
Jeg vet det er sånn
Tankens makt er enorm. Tenker vi kjærlighet, så blir det kjærlighet.
For å si det med Kronprinsen: Kjærligheten fyller gatene idag.
La det bli regelen og ikke unntaket.
Hver dag.
Masse kjærlighet. La det bli hverdagen vår.
Vi er jo så viktige for hverandre, så umistelige.

mandag 25. juli 2011

Inspiarsjonskilder

Kjerringa er svart i hugen idag......
men også håpefull..
Vi er mange som er svart i hugen i disse dager. Vi forstår ikke hva som har skjedd. Vi føler oss nesten utsatt for overgrep både sjelelig og fysisk.
Vi som alltid har holdt oss på venstresida og følt oss vel med det, føler oss mest krenket og tråkket på.
Men vi registrerer at høyresida går stillere i dørene og viser medfølelse og finfølelse. Det skal de ha takk for.
Noen av mine bekjente har tildels hevdet høylydt både det ene og det andre, men idag er de stille. En stor takk til dere, for vi orker ikke å forsvare selvfølgeligheter. Vi er lei av å bli tutet ørene fulle av  eks.: - de jævla ditt eller datt som kommer her og får både ditt og datt - Takk for at dere holder kjeft om sånt i disse dager !
Om det som har skjedd har skremt dere til stillhet, får vi aldri vite, men vi håper at det er vår sorg og medfølelse og , tross alt, kjærlighet til  alle våre med mennesker som har inspirert dere
Hvis kjærlighet og ikke hat, hvis medfølelse og ikke egoism,  hvis åpenhet og tillit og ikke mistenksomhet og frykt kan inspirere, da har vi alle lært noe av denne grusomme leksa.
Og  min munn kommer aldri til å tie om urett og overgrep, uansett.

søndag 24. juli 2011

Ondskapen rundt oss

Kjerringa sørger med resten av landet. I dette lille annerledeslandet har vi hatt en massemorder blant oss, som har planlagt denne udåden i minst 9 år.
Hva er det som skjer. Tror folk virkelig på all den avskyelige propagandaen som blir spydd ut fra ytterste høyresida ? Så mye at de kan gjøre slike ting ?
Eller har vi med en sprøyte gal person å gjøre.
Uansett, et hat av sånne dimensjoner skremmer flere enn meg.
Jeg har forresten alltid vært skremt over hva ytterste høyre har kommet med av usannheter og hatske angrep på medmennesker.
Så hvis dette er resultatet av denne vedvarende indoktrineringen, så er det faktisk enkelte partier som burde vært forbudt for svake sjeler.
Vi må sammen forby all mobbing, hetsing, rasisme og fremmedhat-
Det finnes en såkalt sovende paragraf som forbyr rasisme, men til dags dato er det veldig få som er blitt dømt, om noen, etter den paragrafen.
Det eneste som hjelper er at vi alle sier et rungende NEI til alt som ligner på rasisme. At vi tør vise vår avsky og tør å si fra.
Kjærlighet er det som må få herske i all medmenneskelig omgang. Kjærlighet, forståelse og håp om en bedre fremtid.
Mitt håp i dag er at vi alle har lært noe av dette grufulle som har skjedd.
Selv om det er grotesk i sin meningsløshet, så må vi stå sammen videre og hjelpe og støtte hverandre der det trengs. Uansett hvilket parti og hvilken trosretning vi bekjenner oss til.
For størst av alt er kjærligheten !!!!

fredag 22. juli 2011

Husbråk

Det er ikke Katta som har slått seg vrang. Som er begynt å leve et utsvevende liv og kommer hjem bare for å gjøre livet utrivelig for Kjerringa.
Neida, det var et lite innlegg om husbråk som fanget Kjeringas interesse i dagens Gjenganger.
Man (Politiet) skal ikke lenger få kalle det husbråk når det egentlig er snakk om tildels grov vold og overgrep i nære relasjoner, der de blir tilkalt for å få slutt på uvesenet.
I mange tilfeller dessverre alt for sent.
I gamle dager hadde  jeg folk innpå livet som gjorde det  mer enn surt for meg.
Ja, de holdt på å ødelegge både meg og livet mitt, og jeg klarte ikke å komme meg unna selv om jeg ville.
Dersom det  var  husbråk, og jeg klarte å nå fram til telefonen og ringt om hjelp, før han fkk ødelagt den, kom politiet og roet gemyttene, les snakket med den fulle, voldelige overgriperen, men tok han sjelden med seg. Og bråket fortsatte, enten den natta eller senere.
Idag skal det settes igang etterforskning og opprettes sak på stedet ved vold i hjemmet.
Jeg ble veldig glad da jeg leste det.
Kanskje mange flere overlevende kan leve videre med hevet hode og ikke trenger å føle seg skyldig og skitten.
En politimester ved Horten Politikammer ringte til meg en morgen etter en grufull natt og sa: - Det er jo en grei kar, så du (altså jeg) har vel provosert han  - ----- Så det ble ingen anmeldelse denne gangen heller.
Jada, han var over 1,90 og jeg er under 1,60 og livredd fremdeles.
Arrene i sjela gtor aldri..
Så det var en god nyhet på morrakvisten.

torsdag 21. juli 2011

Nytelser

Kjerringa......og Katta hadde en gledesstund på badet idag. Alt er på plass og herdet, og vannet strømmet over Kjerringa og greskblå fliser. Katta satt med store beundrende øyne og bivånet seansen.
Snakk om nytelse.
Visste ikke at en enkel dusj kunne gi en så fulkommen, harmonisk følelse langt inn i sjela.
Etterpå var det kaffe og knekkbrød med selvdyrket salat og persille og fremmendyrkede tomater på.
Mine tomater er grønne fremdeles. Og i går så de ut til å ha tatt kvelden for godt, for jeg hadde glemt vanninga.. Men masse lunkent vann fikk humøret og bladene til å strutte på dem.
Min bestefar sa en gang til bestemor (om meg) - Ja der er det ikke langt mellom sol og regn- Han mente mellom latter og  gråt.
Og det har nok alltid vært meg. Det ene øyeblikket ser alt svart ut, det neste finner jeg noen halmstrå å klamre meg til, og humøret stiger. Akkurat som hos tomatplantene. Begge steder var det lunkent vann som skulle til.
Og idag er alt bare fryd og glede og alt som godt er.
Jeg føler meg dobbelt så ren som noen gang før.
Badet mitt er ren nytelse
På alle måter.
.

mandag 18. juli 2011

Blue, blue blues

Idag er verken Kjerringa eller Katta i form. De har fått nok regn for ei stund. Våt og forpjusket kom katteskinnet inn i morges. Og hun så ut akkurat sånn som Kjerringa følte seg.
Noen dager er bare sånn at man burde bare dra dyna over hodet og bli der.
Man blir ikke snill inni seg av sånne dager.  Men jeg kan jo ikke til stadighet gå rundt og be resten av verden om unnskyldning.
Akkurat idag synes jeg nesten resten av verden burde be meg om unnskyldning. Eller aller best, holde rundt meg og gi meg en god klem.
Det er ikke noe spesielt å skylde på.
Jeg er noenlunde frisk. Om jeg kjenner etter, så har jeg heller ikke vondt noen steder, Ikke engang om jeg kjenner riktig godt etter.
Det er bare en sånn dag.
Bad hair day, kaller de det i fremmenland. Men håret mitt er bad hver dag, så det er en dårlig unnskyldning.
Deprimert ?
For hva da ?
Her har man snart et superdupert bad.
Familien er frisk, Katta er frisk. Jeg har mat nok, tak over hodet, klær og ting så jeg burde hatt garasjesalg snart.
Jo nå vet jeg.
I¨v got the blues !
Det er et godt og dekkende norsk uttrykk.

søndag 17. juli 2011

Furulundsøndag

Det ser ut som om sommeren består av annenhver dag regn og annenhver dag sol.
Kjerringas planter og blomster formelig står der og skjelver av lykke. Helt perfekt grovær.
Tomatplantene er fullle av grønne tomater, det har skjedd fort.
Epletreet er tungt av epler. Det blir plommer også. for ikke å snakke om alle urtene som står og fryder seg i gråværet-
Det verste er, jeg tør nesten ikke si det høyt, for det er verre enn å banne i kjerka her i Vestfold, men jeg elsker dette været jeg også, øyboer fra langt mot nord som jeg er..
Idag, søndag fant jeg og en kamerat på at vi skulle dra ut på Furulund og spise middag. Begge var inderlig lei av å lage middag til seg sjøl.
Men der mysset det av folk som hadde tenkt det samme.
Det med "ventesuppe" er kjempelurt, for da får man stilt den verste ulvehungeren mens man leser søndagsavisene, slik at ventetida ikke blir så uutholdelig lang. For lang ble den.
Nesten en time. Men da den kom, var den deilig.
Etterpå var det innhogg i dessertbordet. De herligste dessertene er nemlig også inkludert i prisen. Og man kan ikke klage når man får en treretters middag for knapt hundreogåtti kroner.
Porsjonene er beregnet på sultne trailersjåfører, derfor blir det mye unødvendig sløsing og kasting av tiloversblitt mat. Håper bare at det finnes noen fornøyde griser som får kose seg med det.
Jeg har hørt at man kan få små porsjoner, men jeg har liksom aldri kommet meg til å spørre. Og det står ingen steder.
Men maten er bortimot himmelsk til å være en helt vanlig landeveiskro.
Så regnsøndager er hva du gjør dem til.
Dette ble en superduper søndag midt i juli.

torsdag 14. juli 2011

Agurktid

Kjerringa og Katta har vurdert å ta en liten pause fra bloggen sin.
Det er for lite å engasjere seg i ..og det er for mye å engasjere seg i.
Politikere og andre Wannabees skriver så blekket spruter i avisene. De har så mange meninger at jeg blir helt imponert og svimmel.
De graver opp den minste lille fillesak og blåser den opp til uante dimensjoner.
Men jeg og alle andre, vet at alle disse ballongene kommer til å miste luften og flyten så snart valget er over.
Da er alle løftene glemt, som om de aldri var blitt avgitt. Og alt faller tilbake i sine gamle spor igjen.
I alle de årene jeg har bodd her i Horten, har jeg sett det skje gang etter gang, hvert fjerde år.
Til det kjedsommelige.
Politikken er blitt en sovepute for noen. De burde vært skiftet ut. Både putene og brukerne.
Kommunestyret burde vært sammensatt som samfunnet ellers.: Eldre, unge, fattige, rike, syke, friske, rusmisbrukere, totalavholdmennesker, kristne, hedninger, ja, hele samfunnet burde hatt sin representant i kommmunestyret.
Da, og først da, kunne man si at hele samfunnet var representert og hadde fått en hørbar stemme.
Som det er idag, er det de mest hardhudete med underliggende agendaer som representerer vårt sammensatte samfunn.
For meg blir det feil, når yrkesbetegnelsen blir politiker.
Noe annet har jeg ikke tid eller energi til å mene offentlig idag.
Jeg skal kose meg med mine helt egne og private utfordringer.
Er jeg riktig heldig, får jeg til og med koselig besøk idag.

onsdag 13. juli 2011

Gratulerer med dagene !!

Da Kjerringa våknet i morges, visste hun at det var noe koselig som skulle hende, og hun "spratt" opp av senga (les kreket seg ut på badet).
Da hun kom til sans og forsamling, med litt koffein innabords, kom hun på hva det var.
Mitt yngste barnebarn er 9 korte år idag. Og min kjære bror er også noen år idag.
I det hele tatt, en flott dag.
Med sol og det hele. Begge de to må ha vært snill det siste året for å få så nydelig vær på fødselsdagen sin.
Jeg husker godt, veldig godt for ni år siden da jeg fikk holde den lille bylten i armene mine for første gang.
Det var som å få en dyrebar gave og forelskelse ved første blikk.
Han så meg rett inn i øynene og smilte. Han gjorde det, bare 12 timer gammel. Alle de andre som var der så overbærende på hverandre og sa at han hadde mageknip, men jeg vet hva jeg så.
Siden har han fortsatt å smile når han så meg.
Vi har et eget bånd som jeg håper varer evig.
Han er en utrolig glad og fornuftig liten kar. Og bestemorshjertet svulmer av stolthet.
Jeg husker også veldig godt da brodern åpnet sine blå for første gang, eller rettere sagt da mamma kom heim med han fra sykehuset.
Jeg var 12 år den gangen, og det var den varmeste sommeren i manns minne.
Jeg ble på en måte litt reservemamma for han etterhvert.
Samme sommeren hadde jeg vunnet en bamse på tivoli. Den var hvit og hadde  rød bukse. Den fikk han hos meg. Jeg husker at jeg ville at den skulle ligge i kurven sammen med han, men den kunne bare sitte. Den var laget sånn, så det ble ikke plass til den der.
Men den ble hans trofaste følgesvenn i mange år. "Bansen"
Så idag har to av mine "hjertebarn" bursdag.
Gratulerer !

tirsdag 12. juli 2011

Krangel og usannheter

Igår var Kjerringa så rasende at hun ble svimmel. Grunnen ?
Et innlegg i Gjengangeren lørdag. En som kom med noe vrøvl om innvandrere, sharialover, påkledning og ellers gammelt Frp oppgulp fra den gang det het Anders Langes Parti og var noe som vanlige folk holdt seg for gode til å menge seg med.
Det finnes stunder da jeg skammer meg over å være norsk.
Foranledningen for nevnte innlegg var en underskriftskampanje i Stokke mot at en somalisk familie skulle flytte inn, eller hadde flyttet inn i en flyktningebolig.
Mannen som hadde forfattet innlegget i Gjengangeren påsto at hans naboer gjerne måtte ha hvilken som helst hudfarge, tro eller kultur.
Men leste man hele innlegget, var det gjennomsyret ar reinspikka rasisme og fremmedfrykt.
Hva er det vi er redde for ?
Voldelige mennesker har det vært rundt oss lenge før det kom mennesker med mørkere hudfarge enn Ola Nordmann til landet.
Koneplagere, voldtektsforbrytere og overgripere av alle slag kommer i alle farger og fra alle kulturer.
Personlig kjenner jeg etpartre stykker som er hvite og heilnorske.
Norge er iferd med å bli en smeltedigel av mennesker. Og det er bra. Det er veldig bra.
Vår jobb er å gjøre integreringen og livet deres her i landet så lett som mulig for alle parter.
Ikke hisse til fremmedfrykt og fremmedhat.
Skriveren av innlegget i Gjengangeren var også uetterrettelig når det gjelder uttrykket -Frihet, likhet og brorskap-
Det kom fram under den franske revolusjonen, det er riktig, men ikke, som han skriver, tuftet på kristne verdier.
Åneida. Den franske revolusjonen kom som et resultat av undertrykkelse av folket fra  presteskap og kongeligheter.
Det var et rop om rettferdighet og likhet for ALLE, ikke bare de priviligerte. Så, herr leserinnleggskriver, les din historie før du uttaler deg så skråsikkert.
Dessuten burde du faktisk vært anmeldt for rasisme og  oppfordring til rasisme. Det er nemlig forbudt i Norge.
Du burde skamme deg !!!

søndag 10. juli 2011

En søndagsmorgen i juli.

Katta er blitt et stripete lyn forbi kjerringleggene. Hun forsvinner opp trappene som  om hun er forfulgt av ville djevler.
Jaja, hun om det.
Kjerringa koser seg med kaffe og knekkbrød med selvdyrket saalat og dill med reker og majones.
MMMM, hun kjenner søndagsfølelsen komme krypende.
Igår måtte jeg skalke alle lukene, for det var meldt sterk vind og regn. mye regn.
Alle planter og blomster som sto og koste seg på verandarekkeverket, måtte ned på verandagulvet. Alle putene i hammocken og stolen med krakk, ingen av dem spesielt vanntette, måtte også inn.
Jeg sendte en liten, lengselsfull tanke til drømmen om en innglasset veranda.
Men hvem skal gjøre det ?
Først må det spares vinduer, foreløpig har jeg bare siger og skriver to, og det ene er et blyglassvindu som må ha et tilsvarende, blankt vindu som støttespiller. Det andre er et stort vindu med små ruter, som jeg har fått av en kjær nevø. Men jeg har abonnert på flere som skal skiftes ut rundt omkring.
Det er bare det at ting tar tid.
Det andre som må være på plass er enten en liten sekk med penger eller en enorm dugnadsånd blant slekt og venner...........
og jeg  tror ikke jeg kan regne med verken det ene eller det andre på denne siden av tiåret.
Økonomisk ligger jeg nede for KO etter investeringer i et annet rom i huset.
Jaja, kommer tid, kommer råd, sa de i gamle dager.
Jeg følger ivrig med på alle ineriørmakeoverprogrammene jeg kommer over på TV, men alt skjer jo  enten i Sverige, England eller Canada.
Og jeg bor i Horten, Norge.
Så jeg får fortsette å drømme.
Da jeg våknet i morges skinte sola. Og om det hadde vært uvær, så sa ikke blomstene noe om det, der de sto og struttet av velvære.

lørdag 9. juli 2011

Brev

Katta bruker igjen Kjerringas leilighet som transitthall. Hun gidder ikke engang å se etter om det er mat i skåla hennes.
Rett opp skal hun, det lille kreket.
Der får hun prinsesselig forpleining igjen.
Tunfisk og andre lekkerier og etterpå sove i saueskinnsstolen.
Jeg unner henne det så vel.
Idag åpnet jeg postkassen min og fant to brev i den. Brev, skrevne ord. To spennende gule, fornemme konvolutter med navnet mitt håndskrevet utenpå. Det ene med tyske frimerker, det var det tykkeste. Det andre stemplet her i Horten.
Jeg snudde og vendte på dem.  Luktet på dem. Klemte på dem. Ingen vinduskonvolutter med ekkelt innhold (les regninger) i disse, nei.
Begge brevene var av tykt papir med riflet kant på klaffen. Fornemt.
Jeg åpnet først det tykkeste, fra Tyskland. Der ramlet det ut blomsterbilder fra min venns hage i Kiel sammen med et koselig brev og sommerhilsen.
Det var så merkelig å få brev. For 20 - 30 år siden var det måten man holdt  kontakten med hverandre på.
Telefon var dyrt. Telleskritt, må vite. Ingen IP telefon eller Skype eller Internett. Ingen mobil for vanlige folk. Slett ingen sms.
Men brev. Og det var koselig. Jeg likte å skrive brev og elsket å få brev tilbake.
Idag er 99,9% av det som kommer i konvolutter regninger.
Ikke det minste koselig å få.
Kanskje vi skulle begynne å skrive brev til hverandre. Det er noe annet enn kryptiske meldinger, der vokalene er utelatt og alt er forkortet. Som om det koster mer å skrive vanlig norsk, eller at senderen av meldingen må demonstrere at de  enten  er veldig ungdommelig eller har dårlig tid.
Nei takke meg til brev i konvolutter, som man må fikle litt med for å få åpnet.
Det andre brevet ?
Det var faktisk en takk for oppmerksomheten i forbindelse med at min aller kjæreste hofftannlege gikk av med velfortjent pensjon.
Koselig det også.
Han skrev til og med at det hadde vært artig å bli kjent med meg.
Så det så !

fredag 8. juli 2011

Lengsel etter...............???

Igår fortalte Kjerringa til Katta at Leieboeren skulle komme hjem idag. Katta blei helt på styr og begynte å klore på døra for å komme seg opp, Og hun fortsatte å klore.
Der og da fant Kjerringa ut at Katta ikke har det ringeste begrep om tid. Idag, i morgen.what ever,
Budskapet hun oppfattet var: Leieboeren .
Og det er sannelig ikke verst til å være en liten katt.
Det er sannelig ikke alle mennesker som er istand til å oppfatte et helt budskap, uansett hvor ofte det blir gjentatt.
Og nå snakker jeg om mennesker med helt vanlig intelligens og med forutsetninger for å oppfatte saker og ting.
Jeg snakker om sosiale antenner og vilje til å vise hensyn til andre mennesker.
Og jeg snakker om 37, igjen.
Skjønner ikke Høyre at vi ikke har tiltro til at huset kan bli drevet like godt av private aktører som det gjør idag, med kommunen i ryggen ?
Gang etter gang har det vist seg at når private aktører overtar noe som de ser at ligger penger i, så melker de foretaket for alt det er verdt og spytter etterpå ut restene...............og går videre til neste pengemaskin.
Sånn er det bare. Det ligger i loven om markedsstyring og inntjening.
Vi er mange som legger ned utallige, frivillige timer for et eller annet prosjekt på 37, og vi vil ikke gjøre det dersom noen skal sitte og tjene på vårt gratisarbeide.
Nå har vi sagt det. Er det oppfattet, eller skal dere fortsette å klore på døra i håp om at det skal ha skjedd et mirakel bak den slik at dere kan tjene penger på kulturen som skjer der ?
Ikke gidd..

torsdag 7. juli 2011

First we take Manhattan.............

Selv Kjerringa skjønner at man må spare på noe dersom man vil ha noe man virkelig ønsker seg. Og at man må investere i noe som gir avkastninger på sikt.
Og sånn som regjeringa driver på, kjøper opp eiendommer i London og Paris, og hvorfor ?  Leieinntekter ?
Sånne transaksjoner er helt uforståelige for Kjerringa og kanskje for de fleste innbyggerne i riklandet Norge.
Og dette skjer mens vi er fortvilte vitner til at sykehus og skoler råtner på rot i nærmiljøet.
Vi kan  ikke la dette skje.
En regjering er valgt inn for å forvalte det som er å forvalte på best mulig måte på vegne av oss som har valgt dem inn.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har gått til valg på oppkjøp av eiendommer i utlandet, mens infrastrukturen raser rundt oss.
Det skal ikke lønne seg å drive et land. Det skal bare drives til beste for innbyggerne. Nå. Hver dag. Ikke  om 50 år.
Det er en skam at landet vårt, som er, pr. definisjon, det rikeste landet i verden, holder på å ramle sammen rundt oss.
Hva skjer ?
Vi ser på TV og leser i avisene at den ene statsråden etter den andre reiser rundt til de fjerneste avkrokene i verden og øser ut milliarder i støtte til sykehus og skoler, mens våre egne unger må gå i nedslitte, militære kaserner fordi skolen deres er infisert av giftig sopp og råte som gjør ungene syke.
Klart vi skal være snille og dele med andre, men det betyr ikke at vi som innbyggere av riklandet Norge skal utslette oss selv, både helsemessig og ikke minst, utdannelsesmessig.
Jeg vil ikke stemme i år.
Jeg er begynt å skamme meg over at jeg alltid har tenkt og stemt til venstre for sentrum i varierende grad av rødt.
Skjønt jeg tror ikke noen nålevende politikere er istand til å rette opp de mistakene og feilene som er blitt gjort de siste 30 - 40 årene.
Enhver politiker er ute etter å markedsføre seg selv, ikke nødvendigvis til beste for resten av landet, velgerne.
Jeg har mistet  absolutt all tillit til politikerne.

onsdag 6. juli 2011

Skjenkebevilling......eller ikke?

Katta var rasende idag morges.
Hun fikk bare sånn for som hun ikke kan fordra.
Hun hylte høyt og klorte på lenestolene med sine sylkvasse klør. Godsnakk eller husjing hjalp ikke. Til slutt for hun ut gjennom verandadøra. Som for å demonstrere at her er det ikke værende lenger, så jeg kan like godt gå ut og myrde noen pippipper. Så det så, med et foraktelig blikk på Kjerring over sin stripete skulder.
Nåja, kjenner jeg henne rett, så er hun smart tilbake og i full eting fra matskåla.
Kjerringa fikk lese Gjengangeren ifred.
Idag var deg morsom lesing. Typisk agurktid.
Skjenkekontroll i et bryllup. Halloooo, har ikke kontrollørene annet å ta seg til ?
Kan de ikke heller gå innom skjenkestedene i byen og kontrollere at det ikke skjenkes til mindreårige eller til overstadig berusede personer ?
Det er vel mer samfunnsnyttig, vil jeg tro.
Nå vet jeg selvsagt at vertskapet i brylluppet burde forvisset seg om at det fulgte en skjenkebevilling med lokalene, eller selv søkte om ambulerende skjenkebevilling, dersom ikke slik forelå.
Men midt oppi alt styret med å arrangere et bryllup, er det vel heller sjelden man forutser slike problemer. Bryllup har siden tidenes morgen vært rikelig mat og drikke. Selv Jesus syntes det ble for lite vin i et bryllup i Kanan en gang for 2000 år siden, så han laget vann til vin. Det du, på en snapp.
Jeg ser for meg en rasende brud med sløret rett ut i luften, sammen med en av gjestene, begge mens de kjeppjager to ubedte kontrollører...........det må ha vært litt av et syn.
Men tilbake til skjenkebevillinger generelt. Tror nok det er mange gråsoner rundt i kommunen på de såkalte lovlige skjenkestedene. Folk kommer drivende fulle ut og lager kvalm i byen.
Står det ikke i skjenkeloven at utskjenker skal vurdere gjestens grad av beruselse før han/hun fortsetter å skjenke  dem ?
Kanskje litt av vitsen med skjenkekurs ?
Der kom forresten Katta inn igjen og knasker lystig ivei med god appetitt.
Hehe, begynte det å regne, stripeskinn ?
Alle pippippene gikk kanskje og gjemte seg ?

tirsdag 5. juli 2011

Heimkjær

Katta har tatt det nye badet i nærmere øyensyn.
For en stund siden tråkket hun med en labb i våt membran. Det var visst ubehagelig, for hun styrte veldig for å få det bort. Siden har hun ikke vært i nærheten.
Helt til idag, ,da jeg gikk inn der for å vaske gulv og vegger.
Da skjønte hun visst at alt var iorden, for hun hoppet ut gjennom vinduet og kom galopperende inn igjen. Jihaaa, liksom, men hvor er vannet ?
Hun er en ekte vannkatt som elsker å leke med vann i vaskeservanten, og dette badet mangler jo alt.
Vanskelig å forklare en katt at alt vil komme på plass med tid og stunder. At rørleggeren må komme og gjøre sin magi etter at Leieboeren har gjort sin.
Da, frøken Hårball, skal vi bade og kose oss.
Tror jeg skal sove på gulvet der etter at det er helt ferdig. Ihvertfall en natt med levende lys og roser.
Jeg kjenner nesten duften av alle såpene mine som skal få ligge på et gammelt stettfat.
Nye håndklær i turkis skal jeg også bevilge meg.
Jeg har levd lenge nok med gamle, fargete og utvaskete håndklær som nesten ikke suger opp vann lenger,
Og jeg gleder meg
Jeg føler meg nesten som  disse på TV, som alle som en utbryter Wow og Oh my Good, når de får se resultatet av noen timers makeover av heimen. Og det er utrolig imponerende.
Men jeg skal love at det er ikke mindre imponerende om det skjer over lengre tid.

mandag 4. juli 2011

Dagen idag...........

er min, gårdagen er forbi og morgendagen vet jeg ingenting om.
Enkel og grei filosofi. tenker kjerringa, der hun sitter og tenker gjennom hva hun må huske på å få gjort idag. Hun har utallige prosjekter for tiden.
Katta savner sårt sin kjære Leieboer, men hun får vente , hun også-
Idag er en god dag for et lite prosjekt, som Kjerringa må ha gjort. Det er å lakke to hyller som skal være på drømmebadet hennes. De er beiset og pusset ned og lakket og pusset ned igjen, så nå står andre lakkstrøket for tur.
Dessuten skal den plata som stengte gjennomgangen mellom kjøkken og gang, pusses ned og sparkles igjen. Kanskje holder det med en sparkling til. Så er det grunning og maling.
Så er det den delen av pipestokken som stikker ut på badet- Den skal males kritthvit, etter vasking med salmiakkvann. Kanskje to strøk blank maling ?.
I gangen skal all tapeten rives av, veggene skal sparkles, listene rundt dørene og dørene skal males glinsende hvite de også. og opp  på veggene skal verdens nydeligste. rosa tapet.
Var det noen som snakket om at de hadde det kjedelig?
De er mer enn hjertelig velkommen til å hjelpe til, for dette var bare en beskrivelse av hva som haster litt inne.
Ute er det en stor hage som trenger omsorg. Utrolig hvor mange ukjente blomsterarter som dukker opp dersom man bare lar dem få lov !
Men aller først skal kaffen nytes, e-mailen leses, eller spammen slettes, som er den riktige betegnelsen. For det er helt utrolig hva forskjellige, mer eller mindre lugubre firma tror jeg har behov for. Mye artig tankegods der, så tankene skal få fly sine egne veier en stund.
Dagen idag ser ut til å bli bra.

lørdag 2. juli 2011

Dårlig økonomi og helse

Kjerringa leser så øyet blir stort og vått og sviende, og hun hører til ørenene nesten ramler av.
Hun vil så gjerne hjelpe og støtte overalt der det utøves urettferdighet og overgrep mot de svake.
Men hun er bare en enøyd kjerring, så midlene er sterkt begrenset, selv om målene er utallige og varierte.
Noe fra den nordiske mytologien rinner henne i hu. Guden Odin mistet ett øye for klarere å kunne se inn i menneskenes hjerter og skille vondt fra godt.
Så får Kjerringa nytt mot og griper til sin lille. røde PC igjen.
Ikke at jeg et øyeblikk tror at jeg kan sette meg i klasse med den store, allmektige Odin, men alle har jo et forbilde, så i min enøyde situasjon er han mitt store forbilde. Man kan se, også med bare ett øye.
Dagens klagesang gjelder Helsevesenet i Norge.
En bekjent av meg med en  sjelden, underliggende diagnose, fikk  igår et brev fra Rikshospitalet om at utredningen for operasjon av en meget smertefull hofte var avsluttet, og at hun nok ville få operasjonen, men på grunn av dårlig økonomi ved sykehuset og i helsevesenet generelt, ville ikke dette kunne skje før tidligst i 2012.
Nå er det jo egentlig bare 6 mndr. til årsskiftet, men når du lever med ulidelige smerter hver dag og natt og attpåtil skal på jobb og fungere der, så er 2012 lysår borte.
Min bekjente ble rasende og fortvilet og begynte å regne ut hvor mye samfunnet egentlig kom til å tape på utsettelsen, og det var mye mer enn de sparte inn ved å utsette operasjonen.
Så man kan jo lure på om de i det hele tatt har økonomisk utdannelse i Helsevesenet, eller rettere sagt i Regjeringen ?
Både min bekjente og jeg har forlengst bestemt oss for å ikke stemme ved verken kommunevalget eller stortingsvalget om to år. Eller enda bedre, demonstrere ved å stemme blankt, for ingen politikere fortjener vår stemme.
Vi har ikke bare ervervet oss en enorm politikerforakt, vi har fått noe som er enda verre; Politikerskuffelse.
Begge har vi stemt og engasjert oss og vandret i alskens marsjer for en bedre fremtid, vi har jobbet og utdannet oss og betalt vår skatt til fellesskapet, og når vi så behøver sårt til hjelp, så møter vi en kald skulder fra et iskaldt, teknokratisk og egosentrisk samfunn.
De burde skamme seg.......dypt og inderlig.

fredag 1. juli 2011

Ikke råd til kultur ??

Kjerringa våknet opp til regnvær og et utspill i Gjengangeren, som må være årets "endelig-ut-av-skapet" uttalelse.
Dette gjelder vårt alles kjære 37.
Høyre og fremskrittspartiet mener at det bør privatisering fordi, sitat: "Det er ingen i noen partier som er mot forebyggende arbeid, men akkurat dette er et tiltak vi per idag ikke har råd til", uttalt av Frp s Stein-Roger Nilsen.
Et samfunn som ikke har råd til kultur og forebyggende arbeid når det gjelder ungdom og deres aktiviteter, blir et iskaldt samfunn.
Alle med litt vett i skallen vet at forebyggende arbeid er tusen ganger bedre enn reparering i ettertid.
Kulturhuset i Storgt. 37 bør opprustes, gjerne av midler fra private aktører, men det må drives av kommunen.
37 rommer alt det resten av samfunnet ikke har plass til eller har vanskelig for å akseptere. Her skjer integrering av ikkeetniske nordmenn og -kvinner, her vanker unge musikerspirer, dansere in spe, og ungdommer som ikke har noe sted å være, og ikke føler at de hører til i noen miljøer.
37 har til og med et "sponsorband" som består av unge gutter fra flyktningemottak for unge flyktninger.
Her lages det mat fra alle verdenshjørner, her holdes det fritidsklubb for folk med spsykisk utvilingshemninger. Her kommer fru og frøken med og uten barnevogner og inntar sin lunsj i utrolig koselige omgivelser. Kort sagt, dette er et hus som må bestå i den formen det drives.
På sikt er det millioner å spare.
Et sivilisert samfunn betegnes av dets kultur.
Vi må ikke stå og se på at møysommelig oppbygde nettverk blir revet istykker fordi noen mener at kommunen ikke har råd til å holde seg med et kulturhus som 37.
Og hvem vil leve i et samfunn og en kommune som ikke er istand til å ivareta en slik perle og allsidig sted.
Det formelig bobler og syder av liv og livsglede der.