En snile i salatfatet

Kjerringa har urter i bøtter og kar på verandaen sin, i håp om å berge de fra alskens tyggende vesen som kravler rundt om sommeren og eter opp alt som blomstrer og alt som kan spises.
Blant annet har jeg en isoporkasse med dill og salat. Salaten har i det siste sett ut som om noen hadde skutt på den med finkornet hagl. , samt at noen hadde lagt små brune kringler rundt om på bladene-. Men jeg har aldri funnet noen gjerningskryp.
Men idag, endelig. Jeg var ute for å hente meg etpar salatblader til knekkebrødene mine. Jeg vasket og plasket og tok bort de brune kringlene. Plutselig sa det pling i utslagsvasken.
Og der lå det en liten, forskrekket vinbergsnegl og tittet opp på meg med lange øyne. De er lange, for de sitter ytterst på følehornene som den kan dreie i alle retninger.
Dyrekjær som jeg er, fant jeg fram en passe stor skål og fyllte den med våt salat før jeg la snilen oppi og bar alt ut på verandaen.
Så  nå  kan jeg bestemme hvor mye og når den skal få gasse seg med min dyrebare salat.
Nemlig.
Men kanskje er den bare en av en stor ungeflokk som gasser seg oppi salaten.?
Jaja, vi kommer vel til en ordning.
Selv Katta lar sniler med skall ligge, så den har ingen naturlige fiender, bortsett fra meg.
Og jeg er meget vennligsinnet.
Jeg bærer ut allslags kryp dersom de forviller seg inn til meg. Alt fra veps til maur. Værsågod, du kan være ute, så kan jeg være inne, liksom.
Edderkopper har jeg litt problemer med, men med et glass og et papirark  som hjelpemidler, så går det fint.
Så jeg har nok å styre med om sommeren.
Katta har en enkel løsning på det meste. hun eter det.