Dårlig økonomi og helse

Kjerringa leser så øyet blir stort og vått og sviende, og hun hører til ørenene nesten ramler av.
Hun vil så gjerne hjelpe og støtte overalt der det utøves urettferdighet og overgrep mot de svake.
Men hun er bare en enøyd kjerring, så midlene er sterkt begrenset, selv om målene er utallige og varierte.
Noe fra den nordiske mytologien rinner henne i hu. Guden Odin mistet ett øye for klarere å kunne se inn i menneskenes hjerter og skille vondt fra godt.
Så får Kjerringa nytt mot og griper til sin lille. røde PC igjen.
Ikke at jeg et øyeblikk tror at jeg kan sette meg i klasse med den store, allmektige Odin, men alle har jo et forbilde, så i min enøyde situasjon er han mitt store forbilde. Man kan se, også med bare ett øye.
Dagens klagesang gjelder Helsevesenet i Norge.
En bekjent av meg med en  sjelden, underliggende diagnose, fikk  igår et brev fra Rikshospitalet om at utredningen for operasjon av en meget smertefull hofte var avsluttet, og at hun nok ville få operasjonen, men på grunn av dårlig økonomi ved sykehuset og i helsevesenet generelt, ville ikke dette kunne skje før tidligst i 2012.
Nå er det jo egentlig bare 6 mndr. til årsskiftet, men når du lever med ulidelige smerter hver dag og natt og attpåtil skal på jobb og fungere der, så er 2012 lysår borte.
Min bekjente ble rasende og fortvilet og begynte å regne ut hvor mye samfunnet egentlig kom til å tape på utsettelsen, og det var mye mer enn de sparte inn ved å utsette operasjonen.
Så man kan jo lure på om de i det hele tatt har økonomisk utdannelse i Helsevesenet, eller rettere sagt i Regjeringen ?
Både min bekjente og jeg har forlengst bestemt oss for å ikke stemme ved verken kommunevalget eller stortingsvalget om to år. Eller enda bedre, demonstrere ved å stemme blankt, for ingen politikere fortjener vår stemme.
Vi har ikke bare ervervet oss en enorm politikerforakt, vi har fått noe som er enda verre; Politikerskuffelse.
Begge har vi stemt og engasjert oss og vandret i alskens marsjer for en bedre fremtid, vi har jobbet og utdannet oss og betalt vår skatt til fellesskapet, og når vi så behøver sårt til hjelp, så møter vi en kald skulder fra et iskaldt, teknokratisk og egosentrisk samfunn.
De burde skamme seg.......dypt og inderlig.