Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 28. juli 2011

En varm dag

Kjerringa hørte på nyhetene idag at fangene på Ila har sverget å ta livet av massemorderen, dersom de får anledning til det.
Og at fengselsbetjentene sliter med sin profesjonalitet i forbindelse med å være nødt til å omgås han.
Alle har de min fulle forståelse.
Absolutt.
Men om noen av dere leser denne bloggen, så hør min bønn til dere.
Ingenting blir bedre om dere dreper han. Ingenting kan gjøres ugjort.
Vis det storsinnet og den barmhjertigheten som ikke han viste.
Å drepe han er for mildt.
La han heller dømmes til en skikkelig lang fengselsstraff med forvaring på toppen.
La han bli isolert fra all menneskelig omgang til evig tid.
Han fortjener ikke å kalles et menneske. Han er et uhyre laget av ren ondskap.
Derfor må han få leve. For å føle vår forakt og likegyldighet.
Og vit at jeg beundrer dere som skal vokte han og følge han til og fra.
Jeg skjønner godt at dere må ha møter hver dag for å gi hverandre styrke til ikke å kaste dere over han og kaldkvele han, eller ved en "forglemmelse", og la de innsatte få tak i han.
Det må ikke skje.
Å drepe han er altfor mildt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar