En søndagsmorgen i juli.

Katta er blitt et stripete lyn forbi kjerringleggene. Hun forsvinner opp trappene som  om hun er forfulgt av ville djevler.
Jaja, hun om det.
Kjerringa koser seg med kaffe og knekkbrød med selvdyrket saalat og dill med reker og majones.
MMMM, hun kjenner søndagsfølelsen komme krypende.
Igår måtte jeg skalke alle lukene, for det var meldt sterk vind og regn. mye regn.
Alle planter og blomster som sto og koste seg på verandarekkeverket, måtte ned på verandagulvet. Alle putene i hammocken og stolen med krakk, ingen av dem spesielt vanntette, måtte også inn.
Jeg sendte en liten, lengselsfull tanke til drømmen om en innglasset veranda.
Men hvem skal gjøre det ?
Først må det spares vinduer, foreløpig har jeg bare siger og skriver to, og det ene er et blyglassvindu som må ha et tilsvarende, blankt vindu som støttespiller. Det andre er et stort vindu med små ruter, som jeg har fått av en kjær nevø. Men jeg har abonnert på flere som skal skiftes ut rundt omkring.
Det er bare det at ting tar tid.
Det andre som må være på plass er enten en liten sekk med penger eller en enorm dugnadsånd blant slekt og venner...........
og jeg  tror ikke jeg kan regne med verken det ene eller det andre på denne siden av tiåret.
Økonomisk ligger jeg nede for KO etter investeringer i et annet rom i huset.
Jaja, kommer tid, kommer råd, sa de i gamle dager.
Jeg følger ivrig med på alle ineriørmakeoverprogrammene jeg kommer over på TV, men alt skjer jo  enten i Sverige, England eller Canada.
Og jeg bor i Horten, Norge.
Så jeg får fortsette å drømme.
Da jeg våknet i morges skinte sola. Og om det hadde vært uvær, så sa ikke blomstene noe om det, der de sto og struttet av velvære.