Nedslående tall

Katta spiser til og med sommerfugler. Trist, men sant. Kjerringa så det med sitt ene fungerende øye. Midt i vakre vårværet.
En intetanende sommerfugl som ble grasiøst fanget av den lille, stripete drapsmaskinen og deretter nytt med velbehag. En bitteliten tragedie i en ellers fullkommen vårmorgen. En stor tragedie for sommerfuglen.
Kom meg inn med Gjengangeren, og åpnet den.
Lørdagsavisa er alltid spennende og innholdsrik.
Endelig lørdag og sidene fra mitt kjære Lokalhistorisk Senter er alltid herlig lesestoff.
Idag overgikk redaktøren seg i beskrivinga av våre jeremiader og klager på alt mellom himmel og jord, midt i vår overspiste tilværelse. Så sant så sant.
Tiltredes , som en forlengst henfaren tegner og poet alltid avsluttet sine betraktninger med.
Og etter all denne glede og overflod av godt lesestoff måtte jeg bare lese artikkelen eller intervjuet med Ordføreren, der han kommenterte det dårlige resultatet for Hortens tiendeklassinger, målt på landsbasis.
Jeg vet at Ordføreren er en gammel lærer, derfor var min forundring stor over hans uttalelse om at Hortens tiendeklassinger var blitt strengere bedømt enn tiendeklassingene i resten av landet.
Hvilken vond tå var det som ble tråkket på ved tallenes klare tale ?
Faktum er, noe som alle oppegående folk i Horten vet,  skolesituasjonen i hele kommunen er under enhver kritikk.
Hvorfor ikke ta selvkritikk, ansette nok lærere, reparere skolene og kjøpe inn bøker til elevene som  er forenlig med dagens samfunn ?
Ta selvkritikk, Hontvedt, det er vår fremtid dere gambler med.
Vi trenger opplyste, velskolerte ungdommer som både kan lese og skrive etter ti års skolegang.
De klarte det før.
Det er bare å følge den gamle oppskrifta: Først må du lære, så kan du kreve.
Vi trenger ikke flere leiligheter med sjøutsikt i denne byen, vi trenger skikkelige skoler og tilstrekkelig antall lærere.
Folk fra andre deler av landet fristes ikke til å flytte til en kommune med så dårlige og rotete skoletilstander.
For de har funnet ut at uten skikkelig utdannelse for barna, så har de samme barna ingen sjanser i fremtidens samfunn.

Bryllupsnerver

TVen står på full guffe mens Kjerringa går til og fra, og Katta flyr i beina hennes, fordi det dufter himmelsk for en liten kattesniff.
Kjerringa får bryllupsgjester idag.
Vi skal ha Tea and toast, eller en svensk/norsk vri på det.
Min kjære, nesten blinde tante kommer og en god venninne.
Og vi skal nyte kjolene, hattene, pynten, kjendisene sammen,  mens vi koser oss med det jeg har stelt til nå på morrakvisten. Jeg håper det faller i smak hos gjestene mine....
Smörgåstårta skal de få, med te til
Etterpå er det kaffe og tantePetralefser.
Menyen er et kongelig bryllup verdig, så jeg tror jeg slapper av nå og nyter sendingen før de prominente gjestene kommer, både til meg og til Westminster Abbey.
Og jeg ønsker selvfølgelig brudeparet all lykke på deres ferd, for det er etter brylluppet livet deres virkelig begynner.
Men vi skal først feire det midt i den byggeplassen jeg bor i for tiden.
Så velkommen til fest !!!

Venter på..............

Katta krafset på utsiden av verandadørvinduet for å komme inn, og ei svær humle klorte frenetisk og vedvarende på vinduet på innsiden for å komme seg ut. Og selv om Katta er en jeger av de sjeldne,  lot den humla fly forbi seg uten å reagere. Fantastisk.
Store humler har det travelt for tida.
Det er de som våkner først og holder resten av bolet i live til de har vokst seg ferdig, gnidd seg i humleøynene og flydd ut på skjelvende vinger for å finne nektar og pollen selv.
Humlesurr er sommer og varme dager.
De store humlene, matbringern,. legger seg ned og dør når deres oppgave er fullført.
Livets syklus, med andre ord.
Derfor er det viktig å slippe ut humler, slik at humlesurr og blomsterduft kan skje igjen.
Og jeg venter på rørleggeren.
Badet begynnner å ta form, men nå er det rørleggeren sin tur.
Han lovte halvveis at han kaaaaanskje kunne komme idag eller heeelt sikkert mandag.
Så her sitter jeg og venter, og venter.
Men jeg har nok å gjøre, så ventetida blir ikke kjedelig. Men jeg skulle vært og sett på ei baddør og noen plater til gangen og.......
Men det får vente til etterpå.

Hoggorm

Våren er en vidunderlig tid, både for mennesker og dyr. Det er en begynnelse på den store naturens festival, som heter sommeren. Fuglene flørter og bygger reder, mange mennesker gjør det samme. Romantikken blomstrer og saftene stiger i mere enn trærne.
Selv gamle kjerringer kjenner at det røsker  litt i hjerterøttene.
Og med våren kommer lysten til å komme seg ut i naturen for  fullt.
Enten for å plukke hvitveis, eller andre veiser eller bare for å finne seg en fredet plett for å nyte medbrakt niste
Man løfter ansiktet mot sola og nyter at en lang og iskald vinter endelig har sluppet taket.
Men det finnes slanger i dette paradiset også.
Ekte slanger.
Mange har observert hoggorm iår.
Og de er ingen koselige turkamerater. Men de er fredet, så man kan ikke bare slå dem ihjel etter forgodtbefinnende.
De hogger bare for å drepe byttedyr eller for å forsvare seg. De sløser  ikke  giften sin på oss i utrengsmål, for det betyr at de ikke får mat før de har produsert ny gift.
Jeg har en historie fra noen år tilbake, som viser at dersom man viser respekt for dem, ikke setter seg på dem eller tråkker direkte på dem, så går det utrolig bra.
En lørdagsformiddag  Et helt familiegjeng, barn og voksne, på tur i skogen ved Drøbak,
Boris (husky) i front . Vj fulgte den vanlige stien. Plutselig begynte Boris å løfte beina på en merkelig måte. Og stoppet helt- Og siden den karen ikke stoppet uten videre, skjønte jeg heldigvis at det var noe som var galt. Så vi stoppet helt opp alle sammen. Ikke rart at Boris hadde stoppet,  det kom en strøm av mørkegrønne hoggormer ormende fra en steingard like ved og fortsatte over stien. Vi sto der til de hadde passert, mellom beina til Boris og rett foran mine bein.
Det var vår, så de kom sikkert ut av vinterhiet sitt, der de hadde ligget opptil flere meter ned i jorda i store nøster for ikke å fryse ihjel.
En merkelig opplevelse. Men ingen ble bitt
Vi må kose oss ute i naturen, men samtidig vise respekt for alt som lever og gror der.

Endelig hverdag igjen

Vel overstått, sa de i gamle dager Og det lå mye der. Det skal en sterk helse til å komme seg gjennom noe sånt..
Selv om det i tidligere tider  kanskje  var en velsignelse med mange fridager. Det ble bedt til og gått på gjestebud nesten hver dag, og ferdselen var livlig mellom gårdene.
Men idag er så  lange helligdagsremser  sterkt oppskrytt.
Idag sitter folk enten på hytta og koser seg eller hjemme og har problemer med å komme i hellidagsstemning.
Ungene savner skole eller barnehage, foreldrene sliter med å aktivisere dem.
Til og med reklamen på TVen er deprimerende. Den handler bare om sykdom og elendighet.
Alle seriene er satt på vent. Og i det hele tatt,
Og vi som er godt voksne og avforskjellige grunner ikke er så hyperaktive som vi en gang var, sitter der og venter på at galskapen skal gå over.
Vi registrerer redningsaksjoner til lands og til vanns, beinbrudd, gnagsår og alskens elendighet.
Og vi takker vår skaper at vi slipper å ligge i bilkøer som tatt ut fra en skrekkfilm..
Så heldigvis, idag er det en herlig, helt vanlig hverdag.
Til og med Katta har vært forvirret disse dagene.
Deilig kattemat hver dag.
Men nå er tilbake til havreskjorta og strilefsa ... for henne også

Påske

Kjerringa våknet til lyden av gravemaskiner og aktivitet . Hva skjer ?
Katta klorte frenetisk på verandadøra og ble sluppet inn.
Det var atter graving i gata og det midt i påska.
Kjeringa trodde ikke sitt øye. De graver i gata igjen !
Hvorfor ?
Er det ikke unødvendig å starte med noe sånt midt i påska?
Dette er jo som å leve i et katastrofeområde i liten skala. Mye rot og ingen informasjon.
Jeg har mistet tallet på hvor mange ganger gata har vært endevendt i løpet av de siste par årene. Kommunen kan snart sette poteter i denne  delen av byen.
For meg ser det ut som om de sier til hverandre når de har det litt stille på drifta: -  La oss ta med maskinparken og dra bort i Baldersgate og grave litt der -
For det finnes ingen fornuftige grunner for mere graving her.
Det er lagt ned kabler for TV, Bredbånd, kloakk, elektrisitet,,,,,Finnes det da mer å grave ned ?
Det er forresten to TVkabelselskaper som har gravd ned kabler, men fremdeles har jeg ikke fått tilbud om tilknytning. Det ene selskapet har visst gått konkurs i mellomtida.
Kanskje de gravde for dypt i gata vår ?
Så sånn har vi det her i vår lille del av verden.
God Påske, forresten !!

Absolutt ingenting !

Det er så mye å irritere seg over for ei enøyd kjerring, at hun ikke klarer å velge.
Men siden det også er mye positive tildragelser i livet mitt også,  balanserer regnskapet sånn noenlunde, og  resultatet blir ingenting eller alt.
En oppramsing av negative og samtidig positive saker :
Forfalne og vanskjøttede hus ut gjennom Torggata oppveies av at trivelige Amjed Sadiq står fram og lover at f.eks den gamle trykkerigården skal bli en perle, det samme skal fasaden til Ollebakken 29 mot Torggt, lover han.
Han kan stå fram som et flott forbilde for mange av huseierne i strøket Jernbanegata, som lar sine eiendommer forslummes til det ugjenkjennelige, uten at noen (les Horten Kommune) griper inn.
Jeg lever på en byggeplass, men den er samtidig begynnelsen til noe  flott og unikt, for meg.
Hagen min skulle vært raket og striglet, men samtidig popper det opp nydelige, blå scilla, tulipaner og krokus som mildner det hele. Det er vår, og da kan man sannelig ikke klage og syte. Tenk på den lange, kalde, snørike, glatte vinteren vi endelig har lagt bak oss !
Denne nydelige. løfterike våren oppveier  mye elendighet.
Derfor har jeg absolutt ingenting å skrive om idag.

Den stille uke........

Katta har et stort revir om dagen. Da Kjerringa skulle slippe henne inn i morges, kom hun pilende nede fra Storgata. Håper bare hun har vett og forstand til å passe seg for biler og sånt. Det kan gå heftig for seg nå for tida. Særlig om natta. Da blir denne delen av Storgata brukt som fartsetappe. De humpene som er lagt i gata, er en vits. De bare fungerer som utskytingramper for de aller "tøffeste".
Og hvor er politiet med fartsmålerne ? Ikke i Horten ihvertfall.
Kjerringa leste Gjengangeren og fant et  leserinnlegg som fenget, av Sidsel Christensen.
Den rødskjeggete gamle mannen som overøste Amal Aden med løftet pekefinger etter hennes eminente foredrag på biblioteket  14. april, irriterer også meg fremdeles.
Den unge mannen som skulle tolke hva den gamle mannen sa, var nok ikke helt sannferdig. Han sa til meg at mannen syntes at hun skulle snakke somalisk. Men det var nok mer som ble sagt der.
Jeg ble så lei meg på hennes vegne.
Og den gamle mannen med rødt skjegg skulle ikke ha mottatt ei krone mer i støtte før han har lært seg norsk og norsk kultur.
Jeg er veldig opptatt av  integrering og synes at vi lykkes langt på vei.
Og jeg har forsøkt å få somaliske kvinner med på møtene våre, forgjeves.
Jeg har til og med gått så langt at  jeg har kontaktet Somalisk Kulturråd i Horten, som består av menn og  fortalte om vår Multinasjonale Kvinnegruppe og bedt lederen deres om å oppfordre medlemmene  til å la sine kvinner komme på møtene våre, fordi det er en gylden anledning til å bli integrert i samfunnet og bli kjent med kvinner fra hele verden. Resultat: Negativ.
I USA er somalierne den best integrerte innvandrergruppen. Grunnen er nok at der kreves det noe av hvert individ. Skal man nyte, så må man sannelig yte.
Her i Norge ? Det vet vi alt om.
Det er trist og det er synd og det borger dårlig for somalisk ungdom som vokser opp i et miljø som er så lukket og seg selv nok.
Kanskje er vi for utadvendte, slik at si skremmer dem på den måten ? Vi kler oss som vi vil, vi gifter oss og skiller oss når vi vil. Vi er likestilte med mannen på de fleste områder. Det må være skremmende for noen av de mange folkeslagene som vil leve sammen med oss her oppe i nord.
Men da spør jeg meg : Hvorfor kommer de hit da ??

Jobbesøndag

Kjerringa våknet opp til et mildt, grått og behagelig lys.
Akkurat passe til å slipe ned møbler og kanskje grunne.. Selve malinga bør det være litt varmere.
Det er et gammelt nattbord med marmorplate. Nattbordet er fra sent 1800, tidlig 1900 og vil passe perfekt til badet.
På det skal det stå en servant som i sitt tidligere liv  var et stort, dypt keramikkfat fra  Marokko.
Leieboeren kom med et alldeles brilliant forslag.
Bare pusse det forsiktig og lakke det med kanskje opptil 4 lag klar lakk. Det er mørkt, sannsynligvis eik som er beiset for å se ut som mahogny. Og mørkt tre sammen med den servanten som går i turkis og blått gir jo et sus av nordafrikansk mystikk. Med et lite speil med gullramme over blir det mer enn fantastisk.
Det er kanskje langt fram til de kan settes på plass, men jeg er tilhenger av at alt som er gjort, er gjort, så nå er nattbordet pusset ned og venter på lakkering.
Men det må gjøres på en stille dag og ikke idag når naboen brenner bråte og det svever alskens sotfiller inn over verandaen.
Ser også at gangen må ha en oppgradering når den tid kommer, men det er ypperlig arbeide når det blir sommer og for lyst å være ute. Dessuten kan man ha full gjennomtrekk da.
Tror ikke jeg blir arbeidsledig med det første.
Men jeg koser meg med å planlegge og forberede også.
Katta sover i stolen sin og gir egentlig blaffen, for idag er det søndag og stille i heimen, så lenge det varer.....

Tips til russen

En vakker morgen kommer Kjerringa til å snuble i katteskinnet og brekke både armer og bein.
Tenk dere; Halvblind Kjerring ut fra soverommet, frenetisk krafsing på verandadøra, Katta slippes inn, går slalom mellom kjerringleggene. Kjerringa ser knapt med godøyet før kaffe og andre nødvendigheter. Idag hengte Katta seg til og med i nattkjolen til Kjerringa fordi det ikke gikk fort nok med åpninga av kattematboksen. Man går i fare......... Men det går alltid bra, bank i bordet.
Og det gjør det som regel med russen også, merkelig nok.
Vi går inn i et av vårens vakreste eventyr for de rødkledte. Fulle av hormoner og kanskje andre saker og ting, er de noen ganger en fare både for seg selv og omgivelsene.
Men dagens Gjenganger vartet opp med en av de vakreste lovsanger over russen med medfølgende tegninger.
Jeg er så enig. La de rase, med måte. Tidsnok blir de voksne og ansvarlige.
Torgeir Lorentzen skriver så jeg kjenner det inn i hjerterøttene, og Anders Kaardahl tegner med kjærlig penn til.
Så tipset til årets russ er:
Hvis dere ser etter æresruss er disse to selvskrevne kandidater.
Kanskje siste gang dere blir omtalt i så vennlige og velvillige ordelag ?
Men jeg tror, som alltid, at årets russ er den aller beste.
Lykke til med russetida og pass på dere selv, så skal vi ta vare på resten så lenge !
Lover.

Bad og drømmer

Katta er rask opp til Leieboeren om morran. Her nede er det utrivelig og masse bråk. Det går fremover med rivinga med mange glade oppdagelser. Ikke fuktskader, ikke ekle kryp eller noe sånt. Underlaget er kraftig brei plank. Han som bygde jobba innafor, så det er nok skipsplank. Det dufter frisk skog når man sager i det. Etter over femti år. Helt utrolig.
Vinduet som har stått på vent nede i kjelleren siden før jul, laget etter mål, viste seg å være feil fra fabrikken. Liggende istedenfor stående. Ubrukelig.
Jeg ringte imorges og forberedte meg på en totusensekshundrekronersskuffelse, men de tok alt på sin kappe, så jeg får nytt vindu,,,,,,,,men leveringstida er omkring ti uker !!
Men Leieboeren er ikke tapt bak en vogn, så med tilskjært glass fra Kvam lager han ei nødløsning slik at arbeidet kan gå videre.
Om ikke altfor lenge kan rørlegger og elektriker komme og gjøre sine magiske grep, og så kan drømmebadet mitt kanskje være en realitet til bursdagen..
Gleder meg.
Nå lukter det vidunderlig lammelår med tilbehør Det betyr at det snart er mat sammen med verdens koseligste leieboer.
Katta kommer nok ned nå det stilner i huset.

O, glede. glede

Idag fikk jeg nesten lavkarbobrødet med makrell i tomat og majones på i vranghalsen da jeg åpnet Gjengangeren.
Katta var ute etter å ha vært inne, så jeg hadde ingen å diskutere det med heller.
Det var to sider med bekymringer om integreringen  i Horten. Jeg spiste ferdig , skvalpet bortimot en liter kaffe etter og kastet meg over telefonen til min gode venninnne fra Pakistan i Multinasjonal Kvinnegruppe. Det var tidlig, så hun hadde ikke lest Gjengangeren, men jeg kaklet ivei med mine meninger. Hun var jo helt enig, for vi er faktisk veldig samstemte om hva som må til.
Vi  ble vi enige om å gå ut i avisen med våre meninger og målbare resultater av vårt arbeide.
Sååå hadde hun en supergod nyhet til meg. Vi hadde fått tilskudd til driften av foreningen fra Kommunen. Veldig kjærkomment, for som det er nå, går det fra gang til gang. Med et nødskrik. Vi må bruke av egne  penger for å kjøpe inn maten som skal tilberedes og selges på møtene, slik at vi får betalt annonsene i avisen. Og sånn skal det jo ikke være.
Og vi hadde dessuten fått halvveis lovnad på enda mere fra Fylkeskommunen til å lage en festival på sensommeren "Verden i Horten"  Hurra!!! Vi blir sett og hørt, endelig.
Fylkeskultursjefen syntes at vi gjorde en flott jobb, sa hun.
Det  er veldig godt å få høre at det man brenner for blir sett av andre.
Og at det hjelper, ser vi hver dag rundt oss.
Det som gjenstår er å få med de somaliske damene. Men vi er underveis. Vi har kontaktet Somalisk Kulturråd og fortalt om hva vi driver med og at de må la sine kvinner få gå på møtene våre.
Vi bryr oss ikke om den sinte, gamle mannen som var på møtet til Adil Amin på biblioteket her tidligere i vår.
Man kan jo undre seg over hvorfor han ikke har lært norsk på alle disse årene. Men han er gammel og det er kanskje ikke så lett for han å skjønne alt som foregår rundt han.
Men nå skal jeg glede meg over det vi har oppnådd.
Veien blir faktisk til mens vi går.

Den ungdommen

Katta kommer inn om morran, selv om Kjerringa har flyttet krakken lit ut fra vegge, for den skrapinga på vinduet er øresønderslitende før kaffe og mat. Og nå som Kjerringa må opp til Leieboeren for å dusje.
Men katta vet råd. Hun står på to bein og fekter med forlabbene for å påkalle Kjerringas oppmerksomhet. Og det funker. Inn kommer hun, mat får hun og alt er vel.
Nå sitter hun ute i hengeren oppå bademøblene og sturer,. for hun likte badet som det var.
Men verden går fremover, for Katta også.
Jeg har en søt liten niesedatter, som  har en blogg.
En herlig fjortis, fnise, klær, venninne, kose med familien - blogg.
Hun har mange flotte tanker som hun  deler med alle som leser bloggen hennes.
Hun er glad i å bake, så hun viser bilder av resultatet og deler villig oppskrifter. Hun leker med annen liten niesedatter og beskriver begges glede over våren og  at den lille tøtta har den største som forbilde i ett og alt.
Bloggerjenta er stolt av det.
Og hun er et flott forbilde.
Å lese hennes blogg er som å ta en rask titt inn i egen ungdom, dengang da.
Vi hadde verken  mobil eller PC. Internet var ikke oppfunnet og TV eller fjernsyn var noe de hadde i Amerika, og som vi av og til fikk et glimt av på amerikanske filmer, uten at vi ble noe klokere av det.
Men tankene hun deler og følelsene er de samme.
Kom ikke å  fortell  meg om fæl ungdom .
For hver som av forskjellige grunner  får problemer og dessverre lar det gå ut over sine omgivelser, hvis de ikke blir sett og tatt vare på,  finnes det minst hundre flotte og sterke jenter og gutter med glimt i øyet,  som kan kommunisere og dele tanker og følelser sånn at man kjenner seg igjen og forstår.
Ikke alle er så skrivekyndige som vår lille blogger,, men alle er de like undrende og nysgjerrige på livet.
Kjære gode makter, la alle drømmene til alle ungdommene gå i oppfyllelse. La ingen komme og fortelle dem at de ikke er gode nok.
For det er de.

En deilig grå dag

Idag har det vært full fart i heimen siden den ørle morgen. Katta har forsvunnet sammen med lodotter og gammelt ræl. Hun liker ikke for mye ståk og jobbing.
Kjerringa er heller ingen elsker av forandringer, men denne forandringen blir bra.
Mitt gamle, lille, sikkert fuktskadete bad, skal reise seg som en Fugl Fønix av asken.
Forarbeidet er godt igang, så følger resten etter.
Gleder meg som en unge. Det har vært tëmmelig kummerlige fem år med iskaldt badegulv om morran før dusjen fikk varmet det opp. Med feil fall til sluken, så alt ble vått.
Bittelite, knappe tre kvadrat.
Men selvfølgelig, dersom jeg sammen ligner med barndommens utedo i fjøset og bading i stamp i kjelleren hver lørdag, så har det vært ren og skjær luxus-
Det er nå rart med det, man vil ha det litt bedre når man blir eldre og mere frossen om knena.
Så imorgen kommer rørleggeren for å avblende rør og avløp før videre riving av vegger og tak.
Og til slutt en liten kjip ting. Marie Amelie ble skyldig Den norske, hellige Stat rundt 5.000 kr. Hun må selv betale for utsendelsen fra Riket. En skam og veldig flaut.
Akkurat som en av mine formødre for mange hundre år siden, som ble brent som heks, måtte betale for bøddelreise og opphold , linbånd til å feste henne til stigen med og selvfølgelig stigen. Veden til bålet bekostet Staten, i Guds navn. Men etter henne var intet å hente, så Staten måtte bekoste hele gildet.
Men Marie Amelie betaler regningen med glede, for hun får komme tilbake og leve videre med sin kjære.......og jobbe og bli en god skattebetaler i Riket.

Gledelige avgjørelser

Hurra, mange pelsdyr er i fremtiden spart for lidelser.
Pelsnæringa i Norge skal bygges ned. Styrt avvikling, kaller de det, så enda noen firbente stakkarer med silkemyk pels må fremdeles leve et jævli liv og lide en uverdig død for så å bli flådd mer eller mindre levende og bli klær for de rike og de vakre.
Det har alltid vært ei skam og et dyreplageri uten like. Men det har jo vært lovlig, så det har bare vært demonstrasjoner og protester som har endt opp i ingenting.
Men nå er det alvor.
Det er kommet et forbud.
Vi har sett nok blødende og istykkerbitte små dyr. Stressede dyr sperret inne to og flere slåss for livet for å komme seg unna, De biter og klorer hverandre og seg selv, men det eneste de har i vente er å bli dyrt pelsverk.
Takk, Landsmøtet for et realt oppgjør en gang for alle med svineriet.
Det andre vedtaket som også er bra for oss alle, som hører til infrastrukturen i Norge, og som bør være statlig, er Posten. Det tullet med å anbudsutsette porto og ombæring  og samtidig høyne portoen i dyre dimmer som er EU sitt forslag, er  tull. Flott at landsmøtet ikke lot seg true til å stemme for, men brukte sin vetorett.
Vi har sagt NEI TIL EU to ganger. Vi skal ikke snikes inn i EU bit for bit.
Nei er nei.

Uforståelig

Dagene bærer noen ganger mye merkelig i sitt skjød.
I dagens Gjengangeren raser Alf Henriksen i et leserbrev mot Jan Focas for hans uttalelse om hvor dyktig SV har vært med å gjore skolesituasjonene i Horten bedre, men at det var Helsevesenet i byen som hadde spist opp det som skolen skulle hatt-
AH raser videre at JF lyver (så han tror det selv) Og AH underbygger med både tall og partier som har støttet nedskjæring  og hvor mye de skal skjære ned de kommende årene.
Og her stopper det opp for ei stakkars Kjerring.
I går sto nemlig Helseministeren frem og bebudet store helseforebyggende tiltak i de enkelte kommuner. Pasienter skulle behandles forebyggende ? Eller det skulle opprettes små enheter der ikke så veldig syke mennesker skulle ligge til overvåkning.
Hvorfor i h...... ble Horten Sykehus og  mange andre nedlagt hvis denne modellen viser seg å være kostnadsbesparende ? Og hvorfor kan hun da legge ned sykehusavdelinger på Vestlandet og i Nord Norge, hvis hjelpen skal være der pasientene er ?
Og ...
Jeg kan nesten ikke å tenke klart lenger, for sant nok er politikk de umuliges kunst, men her stopper det opp for meg.
Kan noen vennligst forklare meg ?.

Overforbruk og gjenbruk

Når Kjerringa av forskjellige grunner må holde senga for å komme seg, har hun god tid til å tenke. Og lytte på lydbøker. Begge er avslappende og smertestillende.
Igår begynte jeg å tenke på overforbruk og gjenbruk. Grunnen var antakelig den boka jeg hører på for tida, Isabel Allendes aller siste,  Øya under havet.
Den er fra slavetidens St,Domingi, senere Haiti, historien går videre til New Orleans og livet der på sent 1700 og tidlig 1800 tall. Den følger en slavinne som heter Sarite (Tete)  fra hun var 4-6 år, videre til hun ble voldtatt fra hun var 11 år av Monseur. Og opp gjennom ungdom. kjærlighet,  barnefødsler opprør, krig og grusomheter av alle slag
Den er fyllt opp av vakre mennesker. voodo, enorm rikdom blant de hvite plantasjeeiere og  uendelig fattigdom blant slavene. De eide ikke engang fillene de var kledd i. De selv, barna deres, alt var Monseurs eiendom.
Og så tenkte jeg på dagens situasjon i verden.
Vi eier og eier, drukner nesten i eiendeler. Vi kjøper og kjøpet, kaster og kaster. Søppelbergene er enorme. Her i Norge betaler vi i dyre dommer for å få deponert søppel i andre land, Sverige  for eksempel. Sverige har maskiner som går på høygear  for å resirkulere, men de må betale videre til bl.a. mafiaen i Italia for å få deponert  restsøppelet der.
Og folk blir syke av å bo i nærheten av de enorme søppelbergene. Men blir de hørt ? Nix.
Så min bønn og håp  er at vi tenker oss om før vi  går og kjøper noe som vi vet ikke er resirkulerbart. At vi heller går på bruktmarked og kjøper det vi trenger av møbler og pusser opp om nødvendig,
Vi trenger ikke å ha et kjempedyrt kjøkken, som havner på søppelberget sammen med det gamle om kanskje ti år.
For ikke å snakke om alle de unødvendige plastlekene vi kjøper til ungene. Leker som går istykker etter kort tid, og kastes.
Bedre å kjøpe bøker og hjelpe ungene til å lære og lese. Kanskje flere enn 6 av 10 ungdomskoleelever kan lese og skrive når de går ut av skolen......

Fargeblindt fellesskap

Katta er helt forvirret om dagen. Det er plutselig blitt så mange flygende delikatesser ute  Jeg vet ikke om hun fører statistikk, men jeg har en mistanke om at mange glade sangpipper havner i kjeften hennes. Hun er ikke så interessert i mat når hun er inne. Og det er vel en grunn til det.
Kjerringa var sammen med en matglad gjeng i går. Vi var 16 kvinner fordelt på 11 nasjoner. Og vi hadde det utrolig koselig. En søt konsulent fra Mary Kay, som har en virkelig bra hudpleieserie, kom på besøk og gjorde at jentene kom fram i oss- Der var vi utrolig like. Vi forsøkte, diskuterte og kommenterte de forskjellige produktene- Om det ble det helt store salget, vet jeg ikke. Men det viste i hvertfall nok en gang hvor likt vi tenker og oppfører oss i gitte situasjoner.
Her var det kvinner som i sitt hjemland ville vært dødsfiender, mens de her kommenterte hvilken leppestift som kledde hverandres hår og hud og klær. Og de diskuterte jobb og unger med kvinnen på sin andre side ved bordet, som også hadde vært  en tradisjonell fiende. Vi ler mye til hverandre, særlig når vi forstår at mange av  skikkene våre, som vi trodde var typisk norske eller pakistanske eller afghanistanske, egentlig er veldig like, uansett hvor vi er født i verden.
Det er så godt å se at vi gjør noe, at det skjer noe. At dette gjør en forskjell.
Og jeg synes det er en velsignelse å få være en del av dette. Det gjør noe med hjertet mitt, for det gjør meg enda sikrere på at kommunikasjon på alle plan. bortsett fra den voldelige, hjelper på en god integrering.
Og vi spiste deilig pasta med pakistansk og gresk vri, og sjokoladekake til kaffen.

Multinasjonal

Det er vår og varme, og Katta stresser ut og inn hele tida. Det er vel dessverre fuglelivet som lokker henne ut i våren, den lille mordersken.
Kjerringa applauderer ikke, men har innsett for lenge siden at sånn er det bare. Katta følger sine urinstinkter.
De fleste av oss mennesker er heldigvis ikke riktig så styrt av våre instinkter, selv om det selvfølgelig finnes noen. Og det er vel en av grunnene til at vi har krig på alle bauger og kanter-  Maktbegjær er det  ledende urinstinktet. Få være Kongen på Haugen.
Det og begjæret etter stadig mere penger. For det er alltid noen som tjener på krig. Norge for eksempel. Mye god. norsk ammunisjon har truffet sine mål rundt om  i verden.
Alle vet det, men ingen snakker om det. Men det blir ikke mindre sant av den grunn. Dessverre.
En klok sjel sa engang - Følg pengestrømmen, så finner man ut hvem som startet krigen -
Men enn så lenge er det ingen krig i Horten, selv om vår tålmodighet kommer til å bli satt på hårde prøver når Skagerak skal begynne å grave, igjen. Fjernvarme for det rike folket langs strandkanten. Vi andre må gjerne fryse ihjel i dyre dommer.
Men det var ikke det jeg skulle skrive om idag- Jeg skulle skrive om mine medsøstre i alle farger og med alle trosretninger og fra de fleste  kulturer
For idag er det den første onsdagen i måneden, og vi skal samles i Storgata 37, som vanlig. Vi får besøk av en søt dame som skal presentere velværeprodukter.
Vi skal også ha  en lett blanding av norsk, pakistansk og kanskje gresk mat.
Hos oss er det ingen krig og ufred. Vi koser oss sammen, skravler og ler og ser hvor like vi egentlig er, hvor lite det er som skiller oss.
Jeg tenker på den sangen til Torbjørn Egner (?) Noen  barn er hvite, noen nesten blå......... Husker ikke hele sangen, men det var i alle fall noe om at det er  utenpå.
Og vi mennesker er jo ulike å se på, noen er høye, noen lave, noen tykke, noen tynne. Noen liker å kle seg i fargerike gevanter. mens andre føler seg tryggest i Prada og Gucci.
Men alle har vi et hjerte,.
Og jeg tror at vi må tenke med hjertet hver gang vi møter noen som ikke passer inn i vår egen A4 tenking.
Og jenter, dere er alle hjertelig velkommen til oss idag kl 18 i Storgt. 37 i Horten !!

Restskatt og byråkrater.

Posten idag bragte ikke mye glede- Bortsett fra reklame var der et brev fra Skatteetaten. Selvangivelsen, tenkte jeg med et støt av glede. Hvor mye får jeg igjen iår- Jeg har fått igjen på skatten i alle år.
Jeg rev opp konvolutten. Hva f... ?
å betale kr nesten like mange tusen som jeg nettopp har betalt i strømregning.
Dette må da være feil, tenkte jeg og fant fram papirene fra i fjor.
For meg så det veldig feil ut, så jeg ringte til Ligningskontoret i Holmestrand, etter å ha fått opplyst om at her i Horten var Ligningskontoret bare åpent mellom 10 og 14, og bare hver tirsdag. Dama nede på Rådhustorget rådet meg til  å dra til Holmestrand eller Tønsberg, for her blir det fullt og lang ventetid..
Jeg hadde absolutt ingen lyst til å sitte i kø verken i Horten, Holmestrand eller Tønsberg. Så jeg ringte til Holmestrand- Etter venting akkompagnert av hvor jeg kunne sende selvangivelsen, få svar på de vanligste spørsmålene  o s v, på nettet, ventet jeg videre til en stemme sa at jeg kunne slå 1 så skulle de ringe meg tilbake når en av deres saksbehandlere ble ledig, og at jeg ville ikke miste plassen i køen. Jeg så  gjorde.
Det ringte etter en laaang stund, men jeg kunne like godt ha snakket til veggen. Damemennesket sa  at jeg hadde betalt for lite skatt, uansett hva jeg sa. Sammenligningene fra ifjor var hun overhodet ikke interessert i. Du har betalt for lite skatt, gjentok hun til alt jeg sa. Og hun hadde ikke tid til å sitte her i telefonen og snakke med meg lenger, sa hun.
Hun anbefalte meg å ta papirene med til ett av de nevnte stedene, men avsluttet med følgende kraftsalve: - Men du kommer nok ingen vei der heller, du har betalt for lite skatt !
Jeg takket henne så hjerteligst for ingenting og la på.
Hva slags samfunn er det vi har skapt oss ? Og hvilke byråkrater uten hode er det vi har satt til å administrere idiotien?
Hjelpsomhet og høflighet er visst bare ord i ei forlengst utdatert bok.
I virkeligheten blir vi behandlet som idioter hele gjenget.
Men neste tirsdag skal jeg jaggu meg ta med meg kaffe og matpakke og sette meg i kø på Rådhuset. For jeg vil ha forklaring på hvorfor jeg har fått restskatt !!!

No vert det vååååååår

Det er varmt og mildt når Kjerringa slipper inn Katta. Leieboeren er tilbake, og Katta er salig og lykkelig igjen. Når han har vært avgårde, har hun henslept halve dagen på dørmatta hans, i håp om at han som ved et mirakel skulle være der innenfor døra. Forgjeves.
Men så, igår kveld, våknet hun av en kjent lyd, bilen hans, og deretter stemmen hans i gangen. Halsen ble så lang som en giraffs, mens hun lyttet og konsentrerte seg. Juhuuu, det var sant !! Hun jamret høyt og med halen som en fane over seg, for hun som ei pil mellom føttene til Kjerringa og ut i gangen for å hilse på han.
Fortell ikke meg at katter er troløse vesen. Dette eksemplaret av arten er som en liten hund.
Hun forstår enkelte setninger også.
De inneholder ordene MAT, UT og navnet på Leieboeren. Og alt etter hva hun vil jeg skal gjøre, går hun henholdsvis til matfatet i kjøkkenet, til verandadøra eller til døra opp.
Hun er så klok, det lille pelsvesenet.
Nå er hun oppe og kroer seg sannsynligvis i pelsstolen til Leieboeren. Hvis hun da ikke mesker seg med en eller annen delikatesse som han alltid har på lur til henne. Gourmetkattemat, for eksempel.
Ja, hadde bare livet vært så enkelt og godt for alle dyr og mennesker i heile, vide verda ! ( Veldig fritt etter Skjæraasen).

Fanatisme

En trist søndag. Tåkegrå og full av ufred og intoleranse rundt om i hele verden.
Borgerkrig med innblanding av NATO i Libya, og stammekrig/borgerkrig  på Elfenbenskysten.
I USA har en prest brent Koranen og forårsaket mange drepte og store opptøyer i Afghanistan. Den forkvaklede presten beklager og angrer, men det gjør jo ikke handlingen ugjort. Han burde vært fengslet, så vi unngår flere utslag av religiøs fanatisme fra den kanten. President Obama fordømmer handlingen og beklagerhan også, men han burde ha fengslet den gale mannen da han truet med å gjøre det allerede for ett år siden.
Drapene i Afghanistan er også et sterkt utslag av religiøs fanatisme, men der vil jeg faktisk gå ut og forsvare , ikke drapene, men reaksjonen. For det å brenne en så fundamentalistisk religion sin aller helligste bok er en enorm provokasjon. Dette ble sagt klart fra om til pastoren da han proklamerte at han ville gjøre det som hevn for 9. september.
Hevn ? Vi må tenke oss om før vi stikker handa inn i et vepsebol . Hvis ikke, kan vi regne med å bli stukket.
USA har en lysende ide om å innføre demokrati i Afghanistan og Irak. Noe mer feilslått kan man vel bare sammenligne med Vietnam.
Ingen kan gå inn i et annet land og innføre noe som folket ikke vil ha. Folk vil ha fred med seg og sitt og sin religion.
Kan ingen fortelle det til USA på en forståelig og lettfattelig måte. Deres ide om demokrati begynner å ligne fanatisme, den også.
Og måtte alle gode makter verne oss mot fanatisme, private og offentlige korstog.

Gudmor.............?

Kjerringa ble glad i dag da hun åpnet avisen. Katta var inne. kaffen duftet og knekkebrød med stekt egg og tomater sto klart.
Hurra ! En liten anmodning hadde blitt til virkelighet.
Jeg ble veldig lei meg da jeg hørte at Den Stygge Andungen skulle stenge sine dører for godt.
Jeg gikk i tenkeboksen, og dagen etter gikk jeg ned til Wenche og fremla resultatet av oppholdet.
Jeg hadde lenge tenkt at Røde Kors burde hatt en fast forretning i Horten, for jeg hadde hørt at altfor mye var blitt kastet etter de årlige loppemarkedene. Og siden jeg er for gjenbruk og er av den formening at gamle saker er mer sjelfulle enn alt plastjuggel man får kjøpt idag, har jeg alltid vært trofast loppemarkedgjenger.
Helt siden Røde Kors hadde sine loppemarked nede på det gamle  Lottehuset, som nå er revet, ved innkjøringa til Bromsjordet.
Så jeg ba henne ringe til  han Ove, selveste sjefern i Røde Kors i Horten, og fremlegge tilbudet for han. Altså om de var interesserte i å drive bruktbutikken videre.
Hun var litt tvilende, men jeg maste helt til hun lovte å gjøre det for å få fred, bare for min skyld !
Dagene gikk, og jeg hørte ad omveier at hun hadde gjort det, men at de, Rode Kors, måtte tenke seg om. Det gikk på benmanning og litt av hvert. Men Lokalhistorisk Senter har jo vist at ting blir bra når de blir gjort på dugnad, så den biten visste jeg de kunne fikse med alle de ildsjelene som jobber frivillig i Røde Kors også.
Og så idag, o glede. Forretninga er oppe og står på ustø bein. Nå er det opp til oss å handle der slik at den blir liv laga. Alt går til et fantastisk godt formål. Og man kan til og med få kjøpt både kaffe og vafler der. Burde vel egentlig vært munker ?
Og en annen ting.
Som en form for gudmor, kaller jeg den  lille forretningen for Krimskrams i hjertet mitt.
Gratulerer Røde Kors, måtte lykken følge dere opp en trapp og inn en dør der oppe i Storgata.

Nå er det nok !!!

Kjære Snøguder/Værguder
Akkurat da jeg var begynt å tro på en vår, kom dere med et nytt lass snø.
Akkurat når jeg hadde begynt å pleie en liten spire av et håp om at nå er våren endelig her, så ble spiren knust under nye snøbyger.
Unnskyld at jeg tillater meg. Men skal det aldri bli vår mer i hele verden ?
Etter  drittvinter ifjor og forfjor, etterfulgt av  ditto vår, for ikke å snakke om de etterfølgende somrene, der dere passet på å legge varmen til de få dagene jeg var bortreist, kom dere med en ny runde med kald vinter og nå vår.
Så iår, kjære, gode makter, som bestemmer over været.; La oss få en laaaaang, vakker vår og en enda lengre sommer. Den trenger ikke å bli så kjempevarm, og det kan gjerne regne, men det er lurt å la regnet komme om natta.
Har dere på lager, så send gjerne med en Indian Summer også. en riktig  lang, vidunderlig og vakker etterpåsommer som varer til bortimot jul.
Og ang. jula, La det gjerne snø litt akkurat når jula ringes inn, sånn rundt femtida.  Flotte store, stille snøfiller som daaaaler ned. Det gir sånn innmari flott julestemning. Men så kan våren komme  rett etter nyttår.
For nå er vi så lei av høye strømregninger, glatte fortau, og kulde. For ikke å snakke om all den snøen.
Jeg kan nesten ikke huske at det var  det var snøbart i hele fjor, men det var det vel, kanskje mens jeg var en tur i kjelleren ?
Jeg krever ikke, jeg ber på mine knær. La oss få litt mer vår og varme nå. Vi trenger det. Det er så mye elendighet ellers i verden, så vi trenger å smile litt nå. Og det gjør vi når sola skinner og varmen kommer.
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen og de aller beste ønsker fra
Kjerringa

PS
Dere kan gjerne starte med en gang.
DS