Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 6. april 2011

Multinasjonal

Det er vår og varme, og Katta stresser ut og inn hele tida. Det er vel dessverre fuglelivet som lokker henne ut i våren, den lille mordersken.
Kjerringa applauderer ikke, men har innsett for lenge siden at sånn er det bare. Katta følger sine urinstinkter.
De fleste av oss mennesker er heldigvis ikke riktig så styrt av våre instinkter, selv om det selvfølgelig finnes noen. Og det er vel en av grunnene til at vi har krig på alle bauger og kanter-  Maktbegjær er det  ledende urinstinktet. Få være Kongen på Haugen.
Det og begjæret etter stadig mere penger. For det er alltid noen som tjener på krig. Norge for eksempel. Mye god. norsk ammunisjon har truffet sine mål rundt om  i verden.
Alle vet det, men ingen snakker om det. Men det blir ikke mindre sant av den grunn. Dessverre.
En klok sjel sa engang - Følg pengestrømmen, så finner man ut hvem som startet krigen -
Men enn så lenge er det ingen krig i Horten, selv om vår tålmodighet kommer til å bli satt på hårde prøver når Skagerak skal begynne å grave, igjen. Fjernvarme for det rike folket langs strandkanten. Vi andre må gjerne fryse ihjel i dyre dommer.
Men det var ikke det jeg skulle skrive om idag- Jeg skulle skrive om mine medsøstre i alle farger og med alle trosretninger og fra de fleste  kulturer
For idag er det den første onsdagen i måneden, og vi skal samles i Storgata 37, som vanlig. Vi får besøk av en søt dame som skal presentere velværeprodukter.
Vi skal også ha  en lett blanding av norsk, pakistansk og kanskje gresk mat.
Hos oss er det ingen krig og ufred. Vi koser oss sammen, skravler og ler og ser hvor like vi egentlig er, hvor lite det er som skiller oss.
Jeg tenker på den sangen til Torbjørn Egner (?) Noen  barn er hvite, noen nesten blå......... Husker ikke hele sangen, men det var i alle fall noe om at det er  utenpå.
Og vi mennesker er jo ulike å se på, noen er høye, noen lave, noen tykke, noen tynne. Noen liker å kle seg i fargerike gevanter. mens andre føler seg tryggest i Prada og Gucci.
Men alle har vi et hjerte,.
Og jeg tror at vi må tenke med hjertet hver gang vi møter noen som ikke passer inn i vår egen A4 tenking.
Og jenter, dere er alle hjertelig velkommen til oss idag kl 18 i Storgt. 37 i Horten !!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar