Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

mandag 4. april 2011

No vert det vååååååår

Det er varmt og mildt når Kjerringa slipper inn Katta. Leieboeren er tilbake, og Katta er salig og lykkelig igjen. Når han har vært avgårde, har hun henslept halve dagen på dørmatta hans, i håp om at han som ved et mirakel skulle være der innenfor døra. Forgjeves.
Men så, igår kveld, våknet hun av en kjent lyd, bilen hans, og deretter stemmen hans i gangen. Halsen ble så lang som en giraffs, mens hun lyttet og konsentrerte seg. Juhuuu, det var sant !! Hun jamret høyt og med halen som en fane over seg, for hun som ei pil mellom føttene til Kjerringa og ut i gangen for å hilse på han.
Fortell ikke meg at katter er troløse vesen. Dette eksemplaret av arten er som en liten hund.
Hun forstår enkelte setninger også.
De inneholder ordene MAT, UT og navnet på Leieboeren. Og alt etter hva hun vil jeg skal gjøre, går hun henholdsvis til matfatet i kjøkkenet, til verandadøra eller til døra opp.
Hun er så klok, det lille pelsvesenet.
Nå er hun oppe og kroer seg sannsynligvis i pelsstolen til Leieboeren. Hvis hun da ikke mesker seg med en eller annen delikatesse som han alltid har på lur til henne. Gourmetkattemat, for eksempel.
Ja, hadde bare livet vært så enkelt og godt for alle dyr og mennesker i heile, vide verda ! ( Veldig fritt etter Skjæraasen).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar