Hoggorm

Våren er en vidunderlig tid, både for mennesker og dyr. Det er en begynnelse på den store naturens festival, som heter sommeren. Fuglene flørter og bygger reder, mange mennesker gjør det samme. Romantikken blomstrer og saftene stiger i mere enn trærne.
Selv gamle kjerringer kjenner at det røsker  litt i hjerterøttene.
Og med våren kommer lysten til å komme seg ut i naturen for  fullt.
Enten for å plukke hvitveis, eller andre veiser eller bare for å finne seg en fredet plett for å nyte medbrakt niste
Man løfter ansiktet mot sola og nyter at en lang og iskald vinter endelig har sluppet taket.
Men det finnes slanger i dette paradiset også.
Ekte slanger.
Mange har observert hoggorm iår.
Og de er ingen koselige turkamerater. Men de er fredet, så man kan ikke bare slå dem ihjel etter forgodtbefinnende.
De hogger bare for å drepe byttedyr eller for å forsvare seg. De sløser  ikke  giften sin på oss i utrengsmål, for det betyr at de ikke får mat før de har produsert ny gift.
Jeg har en historie fra noen år tilbake, som viser at dersom man viser respekt for dem, ikke setter seg på dem eller tråkker direkte på dem, så går det utrolig bra.
En lørdagsformiddag  Et helt familiegjeng, barn og voksne, på tur i skogen ved Drøbak,
Boris (husky) i front . Vj fulgte den vanlige stien. Plutselig begynte Boris å løfte beina på en merkelig måte. Og stoppet helt- Og siden den karen ikke stoppet uten videre, skjønte jeg heldigvis at det var noe som var galt. Så vi stoppet helt opp alle sammen. Ikke rart at Boris hadde stoppet,  det kom en strøm av mørkegrønne hoggormer ormende fra en steingard like ved og fortsatte over stien. Vi sto der til de hadde passert, mellom beina til Boris og rett foran mine bein.
Det var vår, så de kom sikkert ut av vinterhiet sitt, der de hadde ligget opptil flere meter ned i jorda i store nøster for ikke å fryse ihjel.
En merkelig opplevelse. Men ingen ble bitt
Vi må kose oss ute i naturen, men samtidig vise respekt for alt som lever og gror der.