Fargeblindt fellesskap

Katta er helt forvirret om dagen. Det er plutselig blitt så mange flygende delikatesser ute  Jeg vet ikke om hun fører statistikk, men jeg har en mistanke om at mange glade sangpipper havner i kjeften hennes. Hun er ikke så interessert i mat når hun er inne. Og det er vel en grunn til det.
Kjerringa var sammen med en matglad gjeng i går. Vi var 16 kvinner fordelt på 11 nasjoner. Og vi hadde det utrolig koselig. En søt konsulent fra Mary Kay, som har en virkelig bra hudpleieserie, kom på besøk og gjorde at jentene kom fram i oss- Der var vi utrolig like. Vi forsøkte, diskuterte og kommenterte de forskjellige produktene- Om det ble det helt store salget, vet jeg ikke. Men det viste i hvertfall nok en gang hvor likt vi tenker og oppfører oss i gitte situasjoner.
Her var det kvinner som i sitt hjemland ville vært dødsfiender, mens de her kommenterte hvilken leppestift som kledde hverandres hår og hud og klær. Og de diskuterte jobb og unger med kvinnen på sin andre side ved bordet, som også hadde vært  en tradisjonell fiende. Vi ler mye til hverandre, særlig når vi forstår at mange av  skikkene våre, som vi trodde var typisk norske eller pakistanske eller afghanistanske, egentlig er veldig like, uansett hvor vi er født i verden.
Det er så godt å se at vi gjør noe, at det skjer noe. At dette gjør en forskjell.
Og jeg synes det er en velsignelse å få være en del av dette. Det gjør noe med hjertet mitt, for det gjør meg enda sikrere på at kommunikasjon på alle plan. bortsett fra den voldelige, hjelper på en god integrering.
Og vi spiste deilig pasta med pakistansk og gresk vri, og sjokoladekake til kaffen.