Overforbruk og gjenbruk

Når Kjerringa av forskjellige grunner må holde senga for å komme seg, har hun god tid til å tenke. Og lytte på lydbøker. Begge er avslappende og smertestillende.
Igår begynte jeg å tenke på overforbruk og gjenbruk. Grunnen var antakelig den boka jeg hører på for tida, Isabel Allendes aller siste,  Øya under havet.
Den er fra slavetidens St,Domingi, senere Haiti, historien går videre til New Orleans og livet der på sent 1700 og tidlig 1800 tall. Den følger en slavinne som heter Sarite (Tete)  fra hun var 4-6 år, videre til hun ble voldtatt fra hun var 11 år av Monseur. Og opp gjennom ungdom. kjærlighet,  barnefødsler opprør, krig og grusomheter av alle slag
Den er fyllt opp av vakre mennesker. voodo, enorm rikdom blant de hvite plantasjeeiere og  uendelig fattigdom blant slavene. De eide ikke engang fillene de var kledd i. De selv, barna deres, alt var Monseurs eiendom.
Og så tenkte jeg på dagens situasjon i verden.
Vi eier og eier, drukner nesten i eiendeler. Vi kjøper og kjøpet, kaster og kaster. Søppelbergene er enorme. Her i Norge betaler vi i dyre dommer for å få deponert søppel i andre land, Sverige  for eksempel. Sverige har maskiner som går på høygear  for å resirkulere, men de må betale videre til bl.a. mafiaen i Italia for å få deponert  restsøppelet der.
Og folk blir syke av å bo i nærheten av de enorme søppelbergene. Men blir de hørt ? Nix.
Så min bønn og håp  er at vi tenker oss om før vi  går og kjøper noe som vi vet ikke er resirkulerbart. At vi heller går på bruktmarked og kjøper det vi trenger av møbler og pusser opp om nødvendig,
Vi trenger ikke å ha et kjempedyrt kjøkken, som havner på søppelberget sammen med det gamle om kanskje ti år.
For ikke å snakke om alle de unødvendige plastlekene vi kjøper til ungene. Leker som går istykker etter kort tid, og kastes.
Bedre å kjøpe bøker og hjelpe ungene til å lære og lese. Kanskje flere enn 6 av 10 ungdomskoleelever kan lese og skrive når de går ut av skolen......