"Stakkars russejenter"

Kjerringa hører på morgennyhetshjulet med et halvt øre og leser Gjengangeren med ett øye.
Men  hun fikk i alle fall med seg at årets første russetreff på Tryvannet ble tidenes største fyllefest, og det sier sannelig ikke lite.
Var det dette de glade russejentene, som la bortimot en mill i russebussen, jobbet mot ? De kunne like gjerne kommet til fyllekalaset i hestekjerre. Kanskje de hadde fått mer oppmerksomhet da ?
Jeg fikk et glimt av "noblessene" før de dro innover. Et skikkelig staskjøretøy. Nå må de kanskje bruke både tid og energi på å vaske spy og gørr av den.
Jaja, slik forgår verdens herlighet, sies det.

Men uten å heve pekefinger eller stemme, tillater jeg meg å stille et aldri så lite spørsmålstegn ved galskapen: - Er det ikke eksamen og resultatene der som skaper fremtiden din ?
En måned full av fyll og pengesløsing når dere egentlig skulle forberede dere til studier og voksenlivet.
Det er ikke verdt det. Fyll og festing blir det nok tid til, tro meg. De fleste blir jo ikke voksne før de er bortimot 40 år, so why bother ?
Det er utrolig tungt og slitsomt å måtte ta opp fag senere, det kan dere også tro meg på......
Jeg hører et rasende "kor" der ute: -Hva vet den utdaterte Kjerringa om det å være ung og ha det gøy, og vi fortjener det sannelig etter 12 års skolegang-.
Svar på det første: Kjerringa vet ALT om å være ung og ha det gøy, og derav måtte ta alle artiumsfagene ved siden av full jobb og ungepass.
Svar på det andre: - Ingen fortjener noe som helst, aller minst å få lov til å ødelegge sin egen fremtid uten at noen løfter stemmen og protesterer, selv om det er som å rope i skogen (på Tryvannet) uten å få et eneste svar...........

Etterpå

Å, for en strålende morgen, å for en strålende dag,,, Det synger inni Kjerringa av glede når hun tenker på gårdagen.
Med ei skive tysk surbrød fra Det tyske Bageriet i Gustavsfors, forresten en og en halv, den ene med stekt, kald and, den andre, halve med appelsinmarmelade fra en eller annen Madame, nydelig begge deler.
Og selvfølgelig ei bøtte sterk Löfbergs Lila for å toppe det hele, tenker hun tilbake på en fantastisk flott feiring av oss tre eldste damene i familien.
De kom fra fjern og nær med gratulasjoner og trivsel. Maten var perfekt, iberegnet desserter og kaker.
Kjøkkenpersonalet, søte Irina og Matshoome fløy som piska skinn for at vi skulle trives, og det gjorde vi.
Alle spiste og koste seg, skravlet og mimret, og alt var bare helt perfekt.
Været viste seg fra sin aller beste side, sol fra knallblå himmel,  toppet  med en vidunderlig solnedgang over indre havn.
Jeg tror Han der oppe så i nåde til sine arme syndere igår.
Så takk, takk og atter takk til alle som kom, som koste seg, som gjorde dagen helt uforglemmelig for oss "jubilanter".
Det ble etterhvert snakk om et slektstreff i nær fremtid. Kanskje det ?
For vi er faktisk en trivelig gjeng, både min kjødelige familie og min etterhvert erhvervede søstre fra fjern og nær.
Så noen ord av Alf Prøysen kommer til meg: Tenk om alle i hele, vide verden kunne ha det så godt som meg !
Eller kanskje det var Kjell Aukrust som la ordene i munnen på Ludvik ?

8 rette idag !

Etter dusj, mat og kaffe for å få igang de små grå, satte Kjerringa seg til med Gjengangeren.
To staute eiketrær på bortimot 200 år felt på KJV. De kaller det verneverdig hogst. Litt trist, men de er  eslet til bedre formål enn å få stå og bli grønne og vakre i vårsola, dessuten var de vel en fare for verneverdige bygg i nærheten..
Det er sikkert noe med meg, men jeg reagerer når jeg ser flotte trær bli drept mens de er iferd med å "blomstre" om våren. Det er noe naturstridig over det.
Trær skal etter min mening felles om høsten når de har mistet bladene og står der klar for en kald vinter.

Ellers krangles det om togstasjonens plassering, eller ikke plassering.
Men aller siste side har alltid quizzen-
Idag klarte jeg 8 av 10. Hurra for meg !
Dessuten er dagen idag den store Jubalongdagen for feiring av tre bursdager.
Og det er vel ingen tvil om at vi har vært snille alle tre ?
Sola skinner, og været er utrolig vakkert.

Reklame

Kjerringa står alltid opp om morran og slår på GMN. med ferske nyheter, Finn med blomster, Wenche med matprat, programlederne med sitt smalltalk .....og reklame.
Det siste irriterer meg grønn og blå mer enn en gang.
Det er sikkert meg, men jeg skjønner mange ganger  ikke hva det reklameres for. F.eks. er det et tvillingpar som står og vrir seg på alle mulige måter til en tåpelig engelsk sang som er blitt en øreorm, men jeg skjønner fremdeles ikke hva reklamen går ut på. De spiser matpakke i forskjellige klær, gjør disse rare bevegelsene før de setter seg ned, hver gang. Det er så utrolig irriterende.
Idag er det i alle fall pynting og forberedelser. til trippelbursdagen i morra.
Jeg gleder meg.
Det er utrolig moro å få til noe sammen med mine gamle, utrolig-unge-i-sinn-tanter.
De vil til og med ha ballonger !
Den ene var 88 nå sist mandag, den andre blir 85 den 4. mai og så jeg da, som blir 66 den 5. mai.
En strålende bukett som endelig gjør hva vi vil !

Så nå er det en snartur ned på ting og tangleverandøren, Europris, før pyntinga starter.

Niende dag-------

Idag skulle vi alle ha vært på Yongstorget og sunget Barn av Regnbuen i jublende kor med tusener av andre.
Mine tanker er der, jeg vil også gå mentalt i rosetoget ned til Tinghusets inngang nummer 2 for å legge fra meg den rødeste rosen som finnes.

Etterpå skaljeg føle med alle de rammede, og jeg skal tenke at han skal aldri, aldri  skal få ta fra oss tro, håp og kjærlighet, for størst blant dem er Kjærligheten.
Vi skal synge og la oss påvirke av innholdet i sangen, for det angår oss alle.
Og vi skal vise at vi bryr oss om hverandre og sørge for at noe lignende som det han gjorde aldri skal få skje igjen !

Barn av Regnbuen

Regn idag igjen. Men det er nå engang våren og særlig april.
Kjerringa har et stramt program idag. Først et informativt møte med Kultur og Økonomi i Kommnen for å få "opplæring" i hvordan vi skal søke om midler til Flerkulturell Kvinnegruppe.
Jeg synes nå det er å gå litt vel langt for de lusne titusen kronene vi får slengt til oss til dekning av alt fra husleie til teposer. Mellom de to ytterpunktene ligger ingredienser til mat vi lager sammen, turer vi arrangerer, møter og blomster til folk som kommer og "ooplyser" oss om dette og hint.
Men det må vel være orden i papirene der nede, så vi får bare stille opp, selv om det er mye annet jeg  burde stilt opp på.
Blant annet har jeg en gang som venter på oppmerksomhet. Ei trapp som er umulig å få løsnet teppelimet fra. og lignende småting.
Og idag skal vi synge Barn av Regnbuen av full hals ! Overalt, på torg og i stuer.
Hvorfor ?
Jo, fordi En av Fandens sorteste disipler har uttalt at Lillebjørn Nilssen er en selverklært marxsist og at Barn av Regnbuen er indoktrinering av barna.
Så jeg legger den ut idag også, med glede

For i Norge hater og viser vi ikke sinne. Vi gir roser og gråter over verdens, og spesielt en persons uendelige ondskap. Selv om det holder hardt noen ganger. Vi er vant med en verden der det meste kan forklares. Enten det er fenomener i naturen eller menneskers handlemåte. Men her kommer vi til kort, sørgelig til kort.

Så syng Barn av Regnbuen mens tårene renner, det er som mildt vårregn, det gror 

Eika vant !

Kjerringa ble glad da hun åpnet Gjengangeren idag. Striden om eika i skillet mellom Jernbanegata 30/32 er over.
Eika får stå !
Gamle, minnerike eika fra hele min store families barndom får stå.
Det er en glede å ta med seg inn i den nye dagen.
En stor glede.

Kanskje folkene i det lille gule huset etterhvert vil sette pris på litt skygge og trivsel som et så stort tre skaper bare ved å stå der ?
Jeg ønsker det for deres skyld, for det er harde kroner å måtte ut med i saksomkostninger for dem også, bortimot 200.000 iløpet av 2 uker.
Men uansett, eika vant denne runden også.
Og alle fuglene og krypene som bor der.
Igår så jeg forresten linerle paret "mitt" for første gang iår.
De vippet glad med stjerten, og begge viste seg fra siden, noe som betyr lykke for resten av året og langt inn i det neste, ifølge gamle jær- og værtegn.
Ellers oppdaget jeg at Seiersløken fra Lofoten spirte og koste seg, sammen med Rabarbraen. Jeg hadde ansett begge som tapt etter byggearbeidet på nabotomta.
Jeg trodde forresten at jeg hadde Ramsløk, men en venn på FB korrigerte meg og fortalte at det måtte være Seiersløk  jeg hadde, en plante som forøvrig var blitt tatt med av vikinger fra Gardariket, fordi den smaker så utrolig godt i allslags mat, som mild hvitløk..
Så det er moro med planter med historie.

Regnmandag

Kjerringa våknet opp til morran, litt bedre i leddene enn i går, men når man blir eldre, så går ikke strekker og ondter over på et døgn. Det sitter i en stund. Gamle leddbånd blir overstrukket, muskler jeg ikke visste eksisterte, murrer i kor.
Jeg tror det er sånn med sorger og bekymringer også.
Da jeg var ung, en gang for ca 100 år siden og deromkring, så gråt jeg av hjertesorg og skuffelser på kjærlighetsfronten, men det gikk fort over.
Idag har jeg plutselig fått hele verden å bekymre meg for, det føles ihvertfall sånn......og det går aldri over.

Det føles som om hjertet mitt har forstrukket seg for tida.
Jeg føler med alle de som mistet noen av sine den dagen. Jeg føler med de for at de må høre på alle detaljene om hvordan. Og jeg forstår de som ikke makter det veldig godt.
Jeg leste engang en bok som jeg tror het "Hjertet er en muskel"
Jeg husker at jeg reagerte på tittelen.
Men nå er i alle fall min og flere millioner andre sine hjertemuskler sterkt forstrukket.
Og vi får ikke hvile på lenge, lenge.........

Støl og lemster

Kjerringa hadde seriøse problemer med å karre seg ut av bolet sitt i morges.
Gårdagen har skylda. Neida ingen fest, snarere tvertimot.
Det gikk et flyttelass til Sverige, og jeg var med for å hjelpe til .
Det var Leieboeren som forlot landet for å søke lykken på andre siden av grensa.
Jeg har gjort det selv, så jeg har full forståelse for utferdstrangen. Men det er trist, selv om jeg førsøker å være positiv og bifalle hans valg.
Og en ny Leieboer er på vei inn i den forlatte leiligheten.
Men det er nå rart med det. Jeg føler at jeg er inne i en aldri så liten sorgprosess, som bare må gå sin gang.
Det er så vanskelig å løfte seg selv opp etter håret noen ganger. Så dagens vær med silende regn matcher mitt indres tristesse akkurat nå..
Men når galt skal være ille, så har han valgt et alldeles vidunderlig vakkert område av broderlandet å flytte til.
Og jeg gleder meg allerede til å dra dit på besøk.

Dette er området som mange filmprodusenter har lagt sin elsk på. Innspillingen av Ronja Røverdatter foregikk der. Samme med Faresbrødrenes Cops og Jalla Jalla, for ikke å snakke om kult filmene Dancers in the Dark med Bjørk og  Smala Sussi.

Og så mange storheter kan vel ikke ta feil ?
Dalsland er absolutt stedet for friluftsmennesker og folk som søker fred og ro. Det er stedet der tiden på mange måter har stoppet opp på omkring 70-tallet.
Så nært, bare 2 timers kjøring fra Moss.
Idag begynner arbeidet med å fjerne det hellimte teppet i trappa.
Og jeg tenker det står sushi takeaway på menyen.
Livet i huset rusler videre.

Det gjør vondt.....

Kjerringa karret seg ut av senga og i dusjen. Der sto hun lenge og vel for å få fart på systemet, og etter den vanlige bøtta med koffein, ispedd melk, og ei potetlompe med rømmesild, var hun klar til å se dagen i kvitøget.
Katta ble sluppet inn, kald og våt i pelsen, men hun satte seg omtrent inni varmovnen og tørket fort.
Yr.no sier at det skal bli en fin dag, og det er bra. for det er mye på programmet idag.
Men det aller beste med lørdag og søndag i disse dager, er at de er rettssakfrie.
Man kan slippe å få de mest groteske detaljene dyttet inn med mokkaskjeer til alle døgnets tider.
Jeg har vært veldig bevisst på å unngå det i den foregående uka, men man kan faktisk ikke unngå det. Jeg kan ikke tenke meg til å være uten nyheter helt fram til St.Hans, og da er det umulig å slippe unna.
Og disse detaljene er vonde å høre og gjør sterkt inntrykk.
Debattene går på FB, i avisene, både .no og papir, for ikke å snakke om i de fleste kanaler på TV, om han er/var gal, sinnsyk og dermed utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Meningene er mange, både mellom leg og lærd.
Og i mellomtida sitter den omtalte der og beklager at han ikke fikk tatt flere. Som om han snakker om skadedyr.
Det er jo barn og ungdommer han omtaler med sin nifse, flate stemme. Det var  de beste, de var vår fremtid på mange måter. De var våre soler og måner og stjernehimmel.
Stop the  Clocks, de er borte for alltid, verden kan knapt gå videre for oss som en sivilisert nasjon.
Det gjør for vondt.

Men vi må videre, vi må vise at vi er en demokratisk nasjon som kan og vil gjennomføre en rettferdig rettssak.
Og det uten å gå i stykker som mennesker.

Payday !

Kjerringa satte seg til med det lille regnskapet sitt så snart koffeinet hadde slått inn og blodsukkeret var tilfredsstilt med ei skive tysk rugbrød med svensk rømmesild.
Hver måned synes jeg at det blir stadig flere regninger å betjene.
Jeg har et bilde av en lidende Kristus som henger i en magnetklype på kjøleskapsdøra.
Når Kristusklypa begynner å sige nedover skapet, vet jeg at datoen er der.
Den 20.
Det er den datoen vi som er holdt i livet av staten får våre almisser kastet til oss.
Og da står jo ivrige ulver og venter på sitt utbytte.
Denne gangen var det sågar to strømregninger, fordi kraftleverandøren har gått over til månedlige regninger, og den tomånedlige skulle også betales denne gangen. Og nettleien er av en eller annen merkelig grunn stipulert forskuddsvis.
Jeg har gitt opp å forstå sånt, men jeg er temmelig sikker på at ting gjøres for å melke oss for mere penger. Garantert.
Nåja, jeg kom meg i mål denne måneden også, med et hyl.
Jeg drømmer om et liv uten penger, der alle får det de trenger, uansett om de er istand til å jobbe eller ikke.
Godene er bonus i form av gavekort til yndlingsforretningene,
som blir fordelt til alle en gang i året.
Dream on, Baby !
Hver 20. er et lite mareritt, for jeg har jo sånn intens lyst til å beholde alle pengene for meg selv og kose meg med dem sånn som jeg selv ønsker, men de fleste har det vel på samme måten, enten de tjener mye eller lite.
Men jeg er egentlig litt glad for at Kristusen min henger øverst på kjøleskapsdøra igjen, fratatt sin tunge bør.

Høyt flyver de........

Kjerringa sto opp idag til en grå og våt torsdag. Det er helt tydelig vår og april.
Og idag skal hun og godeste venninne til Ordføreren og snakke med han, står det i avisen
Jeg gruer meg litt, for det er jo litt spesielt, men fordi det er vi som har bedt om dette møtet, på vegne av Flerkulturell Kvinnegruppe, så nytter det ikke å trekke seg.
Gjengangeren bringer dårlig nytt idag. Stygge tall fra bygginga av Gildehallen i Borreparken.
Jeg har aldri skjønt hva vi skal med den, vi har jo Midgard.
Men det er vel noen kreative sjeler som ser for seg et monument over vikingelivet, som man tror det har vært der nede mellom trærne, som nesten er borte de også.
Nåja, budsjettet har sprukket så ettertrykkelig at det er en skam. Prosjektleder må nok ha sovet i mattetimene, 15 millioner for mye under streken er altfor mye.
Mellom linjene leser jeg også at bygningsetaten i kommunen har fordyret prosjektet unødvendig med sine stadige krav om dette og hint. Kjente toner ?
Man sa på de traktene jeg kommer fra at man "forbygd" seg. Det var når ting ble så dyrt at man måtte legge ned hele prosjektet, før det ble enda dyrere og helt umulig å gjennomføre.
Kanskje dette er løsninga i dette tilfellet også. ?
Håper bare at de søte russejentene som sto fram i avisen forrige dagen hører litt på russeguttene som skal klare seg med under 20 tusen til sin russebil istedenfor rundt en million som jentene må legge i russebussen for å kanskje oppnå sitt "hårete" mål om å  overgå bærumssossen og "sette Horten  på kartet" med den flotteste russebussen.
Mens guttene ikke synes det er den rette måten å sette Horten på kartet på. For, som de sier, det er jo bare for ei kort stund, til høsten skal de jo hver sin vei likevel.
Kanskje Terje Gansum, prosjektleder for Gildehallen, skulle snakke litt med de russeguttene ?

Ingen tvil......

Kjerringa våknet opp litt mer støl og stiv enn vanlig.
Hun hadde vært i nabolandet i går og vasket og plasket. Hun hadde vært på loppis og kjøpt to gammeldagse reklamebilder, på blomaffär og kjøpt to eføyer til å plante ute, på Tyska  Bageriet i Gustavsfors og kjøpt tysk rugbrød, på Florabageriet i Bengtsfors og kjøpt de største vaniljebollene, på Freden og mesket seg med kinesisk lunsjbuffet til 70,- SEK og til slutt en tur innom Konsum og kjøpt sild, tomater og interiørblad.
Og attpåtil sittet i bilen over seks timer tilsammen, så det er ikke minste rart at jeg er litt stiv i skroget i dag.
Men det var en herlig tur gjennom et alltid vakkert landskap.
Så kjent og kjært, men likevel ikke.
Og det var herlig befriende å slippe rettssaken, både i bilder og ord. Avisene var helt ABB-frie.
TV var jeg ikke i nærheten av, så det kan jeg ikke svare på.
Det var som en liten ferie midt i all elendigheten som omgir oss for tida.
Nesten så bra at jeg burde ha dårlig samvittighet for "sviket"
Men jeg vil ikke la denne saken ødelegge den vakre våren med sine brå væromslag og vakre naturopplevelser.
Jeg nekter å la meg dra ned i den uforståelige gjørma som utspiller seg omtrent 24/7 her i landet.
Så det kan absolutt anbefales med et lite pusterom på andre sida av grensa med jevne mellomrom framover.
Jeg vurderer å leie meg et lite krypinn der borte.....
Men det er vel å dra det litt vel langt, og jeg tviler på at Katta ser med blide øyne på at jeg skal forlate henne i flere døgn med jevne mellomrom.
Hun var nesten ikke til å få unna bilhjulene da jeg kom hjem igårkveld.
Hun satt midt i innkjørselen og stirrer med anklagende, gult blikk på meg. Hele attityden sa: - Jaha, så det er på tide å komme hjem nå til den stakkars Katta di som er halvt ihjelsultet og nesten ødelagt av bekymring for deg -?
Men hun roet seg fort med litt mat og kjærlig klapping og godprating.

Mandagen

Kjerringa kravlet seg ut av senga idag også. Hun kjenner på gikta at lavtrykket trykker.
Sammen med det andre "lavtrykket" som vi alle skal gjennom de nærmeste månedene, gjør det ikke humøret bedre.
Men hvem kan være glad hver dag ?
Igår var det en glad dag, med familiebursdag, masse prat og gode kaker, etter et alldeles fantastisk lammelår med tilbehør som jeg laget etter Arne Brimis dyktige veiledning i påskemagasinet til Dagbladet.
Det ble så mørt at det nesten kunne spises med sugerør.
Leieboeren var storfornøyd. Og da er jeg fornøyd.
Senere idag skal jeg til godeste venninne på besøk.
Og jeg skal kjøpe en rull av den føromtalte tapeten til yttergangen idag.
Det ville være katastrofe dersom de ble utsolgt !

Skjønner ?
Så det blir en innholdsrik dag.
Én ting vet jeg helt sikkert,  jeg skal ikke sitte foran TVen idag.

Følg med, følg med !

Kjerringa var oppe i otta og gråter ikke.
Nyhetskanalen på, hun må ha dagens første dose med nyheter. Det er viktig å sjekke om verden står etter påske også.
Egenreklameinnslagene går på at kanalen skal følge rettssaken time for time, hele dagen.
Godt at de sier det, da vet jeg at fra imorgen av så skal jeg ikke verken lese eller se på nyheter.
Det kommet til et punkt da man føler at man har fått mer enn nok informasjon. Og jeg føler meg stinn av informasjon om det som skjedde den dagen i juli.
Jeg vil ikke fores med flere grufulle detaljer, jeg vil ha fred oppi hodet mitt.
Mitt, og sikkert mange andres nervesystem, kortslutter snart.
Jeg vil ikke holdes oppdatert på detaljer om ondskap og forskruddhet.
Jeg er ikke noe fagmenneske på noe områder, men mitt nokså sunne vett sier meg at dette er et menneske som har gått i svart av en eller annen grunn.
Og at vi hjelper ingen ved å lage rettssaken mot han til et sirkus.
Dette minner for mye om offentlig henging i gamle dager, eller heksebrenning, da folket ble tvunget til å møte opp og følge med på det som skjedde, til skrekk og advarsel.
Jeg føler at her er ondskapen satt i system, på alle sider.
Og det er ikke bra.
Øystein Sundes vise om massemedia, der det heter Smi mens liket er varmt, passer veldig godt inn her.

Jeg hører ropene fra gamle Colloseum: Drep han, blod, blod,  gjalle ut av TV en.
Og jeg forstår det så inderlig vel, men det gjør så vondt å være vitne til og føle på hvor tynn fernissen egentlig er over våre bestialske sider.
Vi går mørke tider i møte, men vi får forsøke å beholde fokus der det hører hjemme.
En massemorder skal ha sin lovbestemte straff og fjernes fra samfunnet.
Er han syk, har han krav på hjelp, på lik linje med alle andre som er syke.
Men spar oss for detaljene, vær så snill!

Bursdagsfeiringer og konfirmasjoner i kø

Idag våknet Kjerringa til den første dagen i resten av hennes liv...... og til den første av en uendelig rekke av feiringer i april og mai.
Nå spøker det snart for å får tredd på seg Lofotburkaen. Jeg tror jeg snart må sy  stretch i sidene på vesten hvis dette skal bli regelen og ikke unntaket.
Jeg var glitrende glad i går da jeg prøvde den etter mye telling på knappene, og under over alle under, den gikk på, lot seg kneppe igjen og var ikke for ubehagelig å ha på seg.
Dette er den årlige testen på denne tida av året.
Hvis den ikke passer, har jeg tiltak for å raskt gå ned i vekt.  Men i år lar jeg oppskrifta ligge, trur eg.
Etter bursdagfeiring idag og i morgen, ja faktisk, må jeg  kanskje plukke den fram.

Begge steder er det kaker m.m.m. i overflod....og jeg er så uendelig svak for både overfloden og m.m.m.- en.
Dersom jeg ikke klarer å bruke bunaden i de to konfirmasjonene som følger i mai pluss selveste 17. mai, etter nok et storkalas i slutten av april, ser jeg på det som et nederlag, et stort nederlag.
Det er forventet at de som har bunader i familien, stiller i fulle pontifikalier  på sånne dager, med glitrende sølv og stivstrøket skjorte til.
Så jeg må bare klare det.
Jeg vet at dette er mer enn et luksusproblem i en verden som sulter o.s.v.
Men det er nå engang mitt problem, og jeg legger meg mer enn flat og innrømmer det i full offentlighet.
Så jeg får bare knipe munnen sammen og riste på hodet, det er den beste trimmen, har jeg latt meg fortelle......og den vanskeligste.

Langt på dag...

Kjerringa våknet opp til atter en vakker dag, pigg som ei nystemt fele- Før hun visste ordet av det var halve dagen gått.
Hva jeg har bedrevet ?
Tja..... noen e-mailer, ca 10 telefoner......og shopping med godeste venninne.
Blant annet har jeg lånt hjem en stripe av verdens vakreste tapet. En bjørkeskog !
Den skal få pryde kortveggen i yttergangen.
Det blir en skikkelig wowfaktor der. Som å gå rett ut i en skog når jeg åpner døra fra min lille rosa innergang, eller mellomgang, heter det vel.
Resten av veggene skal få samme farge som bjørkestammene, gråhvit.
Jeg tror det blir helt supert og oppdatert fra shabby 70-tall til chic 2012.
Jeg kan ikke ha sånne vegger når jeg har fått det flotte gulvet i bursdagsgave hos Leieboeren.
Det verste arbeidet er å få slitt løs det gamle teppebelegget fra trappa opp til andre etasjen. Det er hellimt og veldig skittengrått. Trappa skal bli blank og hvit og delikat med messinglist i forkant..
Så hvis noen har gode råd å gi meg når det gjelder å gjøre det lettere enn skjæring og skraping, så skal jeg være vedkommende evig takknemlig.
Og sist, men ikke minst, er det en hel vegg , en meget høy vegg, med såkalte koreaplater i teakplastoverflate. Jeg grøsser hver gang jeg ser den veggen.
Den skal males først med heftgrunn og deretter med veggfargen,
Hvordan jeg skal rekke helt opp er for meg i dag en gåte, men jeg får nok en god idé når den tiden kommer.
Litt vanskelig å få en lift inn i gangen !
Gode idéer mottas med takk på det området også.
Så dere skjønner, jeg har absolutt ikke ligget på min lateste side idag.

Haraball

Kjerringa våknet glad og uthvilt etter at hun hadde vært med og feiret godeste venninnes 50 årsdag i går ettermiddag og kveld.
Helt utrolig moro.
Vi var faktisk 17 nasjoner fordelt på omkring 40 kvinner.
Vi spiste deilig mat, kaker og drakk kaffe, te og brus til.
Ikke en dråpe alkohol i sikte, men likevel sto jubelen i taket.  Det var full guffe på anlegget med eggende, østerlandske toner. Og vi danset  magedans og vrikket i takt så det klirret i armbånd og magebelter, og gulvet gynget på gamle, ærverdige Sanitetshuset.
Aldri hadde vel de veggene vært vitne til så mye livsglede og latter.
Og så den herlige lyden som lages ved at man beveger tunga i et vanvittig tempo samtidig som man hyler av full hals.

Den lyden som signaliserer glede blant Østens og Afrikas kvinner.
Sammen med klapping og tilrop egget man hverandre til stadig nye vrikk og bevegelser.
Selv mine gamle lemmer fikk kjørt seg i dette "koret", jeg kjenner det så vel i dag, men det var det sannelig verd.
Dette var jentefest etter min smak.
Jeg følte meg satt tilbake til min ungdoms bursdagsfester, dengang vi lærte hverandre å danse swing.
Og bursdagsbarnet var kjempefornøyd med festen, og det er jo det aller viktigste.
Tenk om man kunne ha slik en bursdag hver dag..........

Så smått----

Kjerringa våknet opp til tung, grå tåke utenfor vinduene. Grovær, kalles det. Det er i sånt vær at jorda forbereder seg til alt som skal spire og gro utover. Den herlige tida vi går imøte. Våren.
Det vakreste ordet i verden. En ny vår....
Jeg leste i dagens Gjenganger om ei som var veldig misfornøyd med sin egen fornyelse.
Hun hadde meldt seg på for å bli ny gjennom det engelske radarparet Trinny og Susannah som har herjet all verdens TV kanaler med fornying av kvinner og deres selvbilde. Nå er det norske kvinners tur.

Denne damen var mer fornøyd med sitt gamle "jeg" og beklaget seg over behandlinga hun hadde fått av de to damene.
For det første fatter jeg ikke at hun meldte seg på make overen. Hvis hun hadde fulgt med på deres programmer, så ville hun kjent konseptet og ikke forventet seg mer enn det hun fikk.
Dernest begriper jeg ikke at hun tok opp plassen for andre som kanskje kunne ha likt bedre å få hjelp til å bli ny.
Og absolutt uten sammenligning forøvrig, på noen som helst punkter, fronter vi  snart en annen som heller ikke er fornøyd.... Han synes visst ikke at han fikk gjort nok den fatale dagen i juli.
Og nå må vi stålsette oss til en hard runde i rettssalen. Med vitneprov, grusomme detaljer i alle kanaler, tårer, hat, likegyldighet og sorg. Uendelig mye sorg.

Vi må hente fram krefter som vi ikke visste vi hadde.
Forståelse kan ingen vente at vi skal utvise for de grusomme handlingene, men hav av medfølelse for de berørte må vi mobilisere.
Klarer de å stå støtt i det, så må vi være der for dem og hverandre når det kreves,

for det er en mørk tid vi går imøte denne vakre våren.

Etter påske

Kjerringa våknet opp til en grå, regnfull dag. Det silte ned, men hun hørte formelig hvordan jorda slurpet til seg hver eneste dråpe. Den var uttørket, og dette regnet gjør alt grønnere og friskere.
Vårregn er en velsignelse både for bondens og min grøde-
Skjønt min grøde er ganske beskjeden, så trenger den regn for å blomstre og bære frukt til høsten.
Og idag er det tilbake til den velsignede hverdagen igjen,
Ferske aviser med gårdagens nyheter og ikke all denne "hermetikken" fra pressebyråene.

Butikkene er åpne, søte, nye banken min er åpen.

Alt er bare fryd og glede idag.
Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har alltid hatet såkalte helligdager. Kanskje noe traumatisk som jeg har fortrengt, men jeg har aldri vært sånn- Jippi, endelig helg - eller sånn som sitter på den nye kalenderen og teller over de røde dagene og gleder meg til dem.
Jeg har alltid likt hverdagene og arbeidsdagene best.
Kanskje jeg skulle tatt en runde med dypterapi for å få gravd fram grunnen til det ?
Nei, egentlig ikke verd det.
Kanskje det kommer veltende fram stygge troll og mørkebøser og plager livskiten av meg !

Best å være litt rar og utenom A4 enn å risikere nattesøvnen resten av livet.
Idag skal jeg i alle fall til min Hofføyenlege og få skiftet linseplaster.
Utrolig nok  er også det en av mine små gleder.

Endelig regn...

Det var befriende å våkne opp til regn. Sannelig på tide, ellers ble jeg nødt til å begynne og vanne.
Og skogbrannfaren har vært formidabel her på Sør- og Østlandet, mens Nord-Norge har druknet i snø.
Det er merkelig hvordan ett land kan inneholde så mange klimasoner.
Eller ikke rart egentlig, for vi ligger jo som en forvokst blindtarm mot Atlanterhavet.
Sannelig godt vi har Sverige i ryggen, ellers hadde vi vel blåst helt til Sibir på det verste.

Dessuten har jeg en stor del av mitt hjerte der.
...og større blir det.

Snart skal jeg en tur nedover. Ikke for å handle, men for å nyte. Gå på "gjengrodde stier", kanskje spise lunsj på Dalia eller Freden, finne et loppis eller bruktmarked, just for the fun of it. For ikke å glemme Baldersnäs, vakraste härrgården. Gå rundt der, ned til Laxsjön, kanskje ta en kopp latte på terrassen.
Det er så alldeles deilig å bo der man aller helst vil, i Horten, og samtidig kunne lengte til andre steder, dra dit...og lengte hjem igjen.
Og sånn kan man sitte og drømme seg avgårde, mens Katta ligger som et stripete skinn foran varmovnen og ikke løfter på et øyelokk.

Påskemorgen.....

Kjærringa sto opp til en ny, solglitrende dag med blå, høy vårhimmel. Gradene er ikke mange, men innenfra ser det herlig ut.
Skrekkhistorier nordfra om snøfiller store som blavotter gjør at jeg er fornøyd, uansett.
Idag blir det nok en tur på stranda med kakao på termosen.
Jeg må strekke på bakskankan, for jeg kjenner at jeg begynner å bli "stallstien".
Noe hester kan  bli dersom de ikke blir lufta med jevne mellomrom.
Ellers går tankene til utallige påskemorgener med malte egg og mange mennesker rundt frokostbordet.
Og idag giddet jeg ikke engang å koke meg et egg.
Men jeg har i alle fall pynta til påske med forskjellig greiner, som blomstrer, og hengt opp hekser, egg og høns og kyllinger på dem. Jeg har fyllt påskeegg med alskens godsaker og gitt bort et, som vanlig.
Tomatplantene er i rute og er delt og satt i større potter.

Så nå skal de pleies med mildt gjødselvann og snues sånn at de ikke vokser seg skjeve, til de blir sterke nok til å settes ut i de store pottene i solveggen og bære et utall av deilige, søte cherrytomater.
Selv om det fremdeles er litt kaldt ute, så passer og pleier jeg våren inne.

En inneklemt lørdag

Idag skinner sola fra skyfri himmel igjen, og vi er lovet varmere vær. Kjerringa koser seg når hun ser ut gjennom vinduet. Katta står klar til transit opp til Leieboeren.
Alt er ved det vanlige. Det kommer til og med Dagblad med Magasinet idag.
Og forretningene er åpne, så alt er såre vel.
Jeg har alltid vært av den formeningen at påsken er sterkt oppskrytt.
Folk setter egne og andres liv i fare for å oppnå........hva da ?
De utsetter seg for UV stråling som de like lett kunne oppnådd samme effekt ved å campe nær en atomreaktor.
Men nå er det den vakre brunfargen som er målet.
I gamle dager var brunfarge noe som bare folk som arbeidet ute fikk. De rike skjulte sin hud bak klær og parasoller. En lys, klar hud var det ypperste dengang.
Idag skal alle "hvite" nordmenn se ut som de er dyppet i soyasaus, mens de nesten forakter folk som er født med den etterlengtede brunfargen.
Forstå det den som har overskudd til det.
Og det rare er at de som er mørkere i huden forstår ikke at vi vil bli brune, for dem har vi den ideelle hudfargen, Jo lysere, dess bedre.
Skjønnhetsidealene er så forskjellige. Har man slett hår, vil man ha krøller......og omvendt.
Vi blir liksom aldri fornøyd med det vi har og det vi er.
Men akkurat idag er jeg fornøyd med min bypåske....... og med meg selv.

Den lengste fredagen.

Kjerringa klikket seg inn på yr.no maaaange ganger i går for å sjekke været for idag. Dårlige utsikter. Regn bortimot sludd sa de der. Ingen sol. men kaldt og ufyselig, lovte de videre.
Og idag som er den store ut-på-tur-aldri-sur-familiedagen..........til Verdens Ende.
En tradisjon som har bestått i flere tiår, med små avbrudd innimellom
Jeg har kjøpt inn ingredienser til mat-i-folie-på-bålet-pakker, men å sitte ute og hutre og fryse for å ha gjennomført det, er ikke min stil.
Jeg kunne ikke gått med Lars Monsen til Snøhetta, selv om jeg er blind på et øye og har andre plager. Når jeg tenker meg riktig godt om, så ville jeg ikke gått med Lars Monsen noen steder, at all. Han er altfor klisjemacho for meg. Nesten for god til å være sann, og da blir jeg utrygg og veldig ukomfortabel.  Jeg er mer typen som vil ha ting komfortable og forutsigbare rundt meg. Jeg er en jækel på å kooooose meg. Virkelig nikose meg.
Og jeg har ikke noe å bevise for noen i hele verden.
Ingen kommer noensinne til å stikke mikrofoner  og/eller kameraer opp i trynet på meg og spør hvordan det føles etter at jeg har gjennomført en helt utrolig bragd.
Jeg er mer typen som står og heier og klapper for folk som har klart noe utrolig.
Og jeg beundrer. Jeg er  veldig flink til å beundre sånne bragder.

Jeg har for lenge siden oppdaget at vitsen med det hele er hva man selv føler seg komfortabel med, ikke hva andre synes en bør eller må gjøre.
Kanskje jeg tar meg en liten tur ned på Borrestranda med kakao på termosen..... eller i Hortensskauen. Da har jeg kort vei hjem !
Katta er så enig, selv om hun ikke er særlig tilsnakkanes, hun har endelig fått Leieboeren i hus etter en 4dagers-fra-hytte-til-hytte-tur på Hardangervidda i strålende sol.
 

Skjærtorsdagsmorgen

En ny, solfyllt, kald dag, ser det ut som.
Ingen aviser. Bare oppgulp på nettet. Det er det verste med påska, eller det er en av de verste sakene med påska. Ingen aviser.
Og all handlinga. Folk går jo totalamok med handlevogna. Foran meg i kassakøen igår, sto det er par i 40årsalderen som hadde handlet for over 3000 kroner på Meny. Det var de mest intrikate delikatesser som jeg ikke visste fantes. Hadde ikke engang sett dem i halvprisboksen. Dere vet den boksen vi pensjonister strener mot når vi kommer inn i forretningen. Der ligger alle varene som er gått ut på dato, eller er iferd med å gå ut.
Akkurat som oss.
Mye godt der. I den boksen har jeg funnet varer som jeg aldri hadde hatt sjansen til å kjøpe for full pris.  Varer som nesten koster et halvt afrikansk statsbudsjett her i Norge, mens det i f.eks. Sverige koster en brøkdel.
Ta en sånn ting som andebryst.
I Sverige, full pris 139 SEK per kilo, i Norge 289 sure NOK per kilo.
Hva er greia liksom ?
Joda, at kolonialbaronene, for ikke å si kolonialkongene i Norge skal bli milliardærer, mens i Sverige har de mer magemål og sosialdemokratisk "råg" på saker.
La ingen få fortelle oss at det er Harry å dra til Sverige og handle. Det er ren og skjær fornuft og god økonomi.
Nå snakker jeg om dersom man bare drar ned og handler det man skal ha og drar hjem igjen. At man som regel lager en shoppingtur, alt inklusivt, er aldri helt feil, men da går vinninga på en måte opp i spinninga.
Men mine andebryst ble nennsomt utvalgt og innkjøpt av en av mine utrolig søte nieser, som likevel hadde veiene forbi.
Så for meg var det ren vinning.
Summa summarum  tror jeg at av det forannevnte parets  fleretusenkronershandlevogn, gikk minst halvparten til Kolonialkongen oppe i Trøndelag.
Sånt kalles  ran og tyveri i andre sammenhenger, mens her kaller vi det fortjeneste.
Det er kriminelt at noen få skal gjøre seg styrtrike på å selge nødvendighetsartikler til resten av befolkninga.
Åger het det visst under krigen og ble hardt straffet, hvis det ble oppdaget.

Bloggabstinenser

Kjerringa har hatt påskeferie fra bloggen 1 dag, og det er nok.
Det er jo så mye å undre seg over, og det må ha utløp-
Forrige dagen skulle hun for eksempel nyte en karamell  hos sin gode venninne oppi landet. Vips, der satt hun plutselig med en og en halv fortann. Den siste halvdelen satt igjen i karamellen.
Skrekk og gru.
Og jeg som var så glad for at jeg ikke skulle til min aller beste Gunvor tannlege før i september. Uansett hvor søt og koselig hun er, hun er tross alt tannlege med licence to gjøre vondt og overta kontrollen over meg og mine tenner....
Nuvel, her var bare en ting å gjøre, og det var å ringe til henne fortere enn svint, hvis jeg skulle unngå en blå fortann, eller rettere sagt en halv, blå fortann.
Heldigvis kunne hun ta imot meg neste dag, altså igår, klokka 11.15.
Jeg så for meg krone inn og tusenvis av andre kroner dryssende ut, og jeg grudde meg. Det kunne jo bli vondt, og jeg tar alt uten bedøvelse, selv rotfylling. Ikke for at jeg er tøff, men fordi jeg ikke tåler bedøvelse så godt. Bedre å pines noen minutter enn timesvis i senga etterpå, er mitt motto der.
Jeg kom meg opp i stolen til avtalt tid, og Gunvor besiktiget ødeleggelsen. - Aldri så galt at det ikke er godt for noe- utbrøt hun glad. Jeg så uforstående på henne. Godt for noe ?
-Ja for nå får jeg rettet på de to fortennene dine som vi begge synes har et uforholdsmessig stort mellomrom-.
Og hun begynte å jobbe, jeg la meg godt tilrette. Hun er som en mamma som omfavner deg og prater beroligende mens hun jobber nennsomt og forsiktig, men likevel målbevisst og dyktig.
Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg nesten en ny perlerad.

Altså en stor forbedring fra tidligere.
Så jeg er utrolig glad for at jeg har en så dyktig tannlege som ser muligheter og ikke problemer.
Og det ble slett ikke dyrt, så jeg kan med god samvittighet ta meg en tur på Plantasjen idag.

GOD PÅSKE !

Kos dere masse i påsken, for det skal jeg.  Spis Kvikklunsj og appelsiner, marsipan og alt som er godt. .......Kanskje kommer det en blogg eller tre iløpet av påsken !
Men akkurat nå føler jeg for å ønske alle mine trofaste følgere fra fjern og nær:
EN RIKTIG GOD, AVSLAPPENDE OG LIVGIVENDE PÅSKE !!!

Earth hour

Før Kjerringa gikk og la seg igår, hadde hun en liten privat markering, virket det som.
Hun slo av alle lysene ca klokka halv ni. TVen og Maccen også.
Jeg kikket ut gjennom vinduene på alle sider, men det var veeeldig få som markerte Earth hour i Horten. Alle gatelysene var tente i vår gate, og ingen naboer hadde fulgt mitt eksempel.
Jaja, tenkte jeg, man gjør det lille man kan.  Selv om det ikke er til mye hjelp i den store sammenhengen.
Gjengangeren hadde ikke engang nevnt det på nettsiden sin.
Jeg tenker likevel at vi er mange, faktisk flere millioner, mange millioner som bryr oss, jorda rundt.
Virkelig bryr oss om miljøet og at vi ødelegger det, sakte men sikkert.
At våre vaner og uvaner er med til å gjøre jorda til et ulevelig sted, både for mennesker og dyr.
Jeg bare nevner det.
Det er lagt ut en offisiell video på YouTube som viser Earth Hour. Det eksemplaret som ligger på Dagbladets nettside, er som deres vane tro, skjemmet av reklame først, en pølsereklame av alle ting. Kunne de ikke for en gangs skyld ha spart seg ?
Men den blekka eier ikke etiske følehorn, dessverre.
Så dette var søndagens "andakt".