Bursdagsfeiringer og konfirmasjoner i kø

Idag våknet Kjerringa til den første dagen i resten av hennes liv...... og til den første av en uendelig rekke av feiringer i april og mai.
Nå spøker det snart for å får tredd på seg Lofotburkaen. Jeg tror jeg snart må sy  stretch i sidene på vesten hvis dette skal bli regelen og ikke unntaket.
Jeg var glitrende glad i går da jeg prøvde den etter mye telling på knappene, og under over alle under, den gikk på, lot seg kneppe igjen og var ikke for ubehagelig å ha på seg.
Dette er den årlige testen på denne tida av året.
Hvis den ikke passer, har jeg tiltak for å raskt gå ned i vekt.  Men i år lar jeg oppskrifta ligge, trur eg.
Etter bursdagfeiring idag og i morgen, ja faktisk, må jeg  kanskje plukke den fram.

Begge steder er det kaker m.m.m. i overflod....og jeg er så uendelig svak for både overfloden og m.m.m.- en.
Dersom jeg ikke klarer å bruke bunaden i de to konfirmasjonene som følger i mai pluss selveste 17. mai, etter nok et storkalas i slutten av april, ser jeg på det som et nederlag, et stort nederlag.
Det er forventet at de som har bunader i familien, stiller i fulle pontifikalier  på sånne dager, med glitrende sølv og stivstrøket skjorte til.
Så jeg må bare klare det.
Jeg vet at dette er mer enn et luksusproblem i en verden som sulter o.s.v.
Men det er nå engang mitt problem, og jeg legger meg mer enn flat og innrømmer det i full offentlighet.
Så jeg får bare knipe munnen sammen og riste på hodet, det er den beste trimmen, har jeg latt meg fortelle......og den vanskeligste.