Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 5. april 2012

Skjærtorsdagsmorgen

En ny, solfyllt, kald dag, ser det ut som.
Ingen aviser. Bare oppgulp på nettet. Det er det verste med påska, eller det er en av de verste sakene med påska. Ingen aviser.
Og all handlinga. Folk går jo totalamok med handlevogna. Foran meg i kassakøen igår, sto det er par i 40årsalderen som hadde handlet for over 3000 kroner på Meny. Det var de mest intrikate delikatesser som jeg ikke visste fantes. Hadde ikke engang sett dem i halvprisboksen. Dere vet den boksen vi pensjonister strener mot når vi kommer inn i forretningen. Der ligger alle varene som er gått ut på dato, eller er iferd med å gå ut.
Akkurat som oss.
Mye godt der. I den boksen har jeg funnet varer som jeg aldri hadde hatt sjansen til å kjøpe for full pris.  Varer som nesten koster et halvt afrikansk statsbudsjett her i Norge, mens det i f.eks. Sverige koster en brøkdel.
Ta en sånn ting som andebryst.
I Sverige, full pris 139 SEK per kilo, i Norge 289 sure NOK per kilo.
Hva er greia liksom ?
Joda, at kolonialbaronene, for ikke å si kolonialkongene i Norge skal bli milliardærer, mens i Sverige har de mer magemål og sosialdemokratisk "råg" på saker.
La ingen få fortelle oss at det er Harry å dra til Sverige og handle. Det er ren og skjær fornuft og god økonomi.
Nå snakker jeg om dersom man bare drar ned og handler det man skal ha og drar hjem igjen. At man som regel lager en shoppingtur, alt inklusivt, er aldri helt feil, men da går vinninga på en måte opp i spinninga.
Men mine andebryst ble nennsomt utvalgt og innkjøpt av en av mine utrolig søte nieser, som likevel hadde veiene forbi.
Så for meg var det ren vinning.
Summa summarum  tror jeg at av det forannevnte parets  fleretusenkronershandlevogn, gikk minst halvparten til Kolonialkongen oppe i Trøndelag.
Sånt kalles  ran og tyveri i andre sammenhenger, mens her kaller vi det fortjeneste.
Det er kriminelt at noen få skal gjøre seg styrtrike på å selge nødvendighetsartikler til resten av befolkninga.
Åger het det visst under krigen og ble hardt straffet, hvis det ble oppdaget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar