Det er jo så mye å undre seg over, og det må ha utløp-
Forrige dagen skulle hun for eksempel nyte en karamell hos sin gode venninne oppi landet. Vips, der satt hun plutselig med en og en halv fortann. Den siste halvdelen satt igjen i karamellen.
Skrekk og gru.
Og jeg som var så glad for at jeg ikke skulle til min aller beste Gunvor tannlege før i september. Uansett hvor søt og koselig hun er, hun er tross alt tannlege med licence to gjøre vondt og overta kontrollen over meg og mine tenner....
Nuvel, her var bare en ting å gjøre, og det var å ringe til henne fortere enn svint, hvis jeg skulle unngå en blå fortann, eller rettere sagt en halv, blå fortann.
Heldigvis kunne hun ta imot meg neste dag, altså igår, klokka 11.15.
Jeg så for meg krone inn og tusenvis av andre kroner dryssende ut, og jeg grudde meg. Det kunne jo bli vondt, og jeg tar alt uten bedøvelse, selv rotfylling. Ikke for at jeg er tøff, men fordi jeg ikke tåler bedøvelse så godt. Bedre å pines noen minutter enn timesvis i senga etterpå, er mitt motto der.
Jeg kom meg opp i stolen til avtalt tid, og Gunvor besiktiget ødeleggelsen. - Aldri så galt at det ikke er godt for noe- utbrøt hun glad. Jeg så uforstående på henne. Godt for noe ?
-Ja for nå får jeg rettet på de to fortennene dine som vi begge synes har et uforholdsmessig stort mellomrom-.
Og hun begynte å jobbe, jeg la meg godt tilrette. Hun er som en mamma som omfavner deg og prater beroligende mens hun jobber nennsomt og forsiktig, men likevel målbevisst og dyktig.
Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg nesten en ny perlerad.
Så jeg er utrolig glad for at jeg har en så dyktig tannlege som ser muligheter og ikke problemer.
Og det ble slett ikke dyrt, så jeg kan med god samvittighet ta meg en tur på Plantasjen idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar