Haraball

Kjerringa våknet glad og uthvilt etter at hun hadde vært med og feiret godeste venninnes 50 årsdag i går ettermiddag og kveld.
Helt utrolig moro.
Vi var faktisk 17 nasjoner fordelt på omkring 40 kvinner.
Vi spiste deilig mat, kaker og drakk kaffe, te og brus til.
Ikke en dråpe alkohol i sikte, men likevel sto jubelen i taket.  Det var full guffe på anlegget med eggende, østerlandske toner. Og vi danset  magedans og vrikket i takt så det klirret i armbånd og magebelter, og gulvet gynget på gamle, ærverdige Sanitetshuset.
Aldri hadde vel de veggene vært vitne til så mye livsglede og latter.
Og så den herlige lyden som lages ved at man beveger tunga i et vanvittig tempo samtidig som man hyler av full hals.

Den lyden som signaliserer glede blant Østens og Afrikas kvinner.
Sammen med klapping og tilrop egget man hverandre til stadig nye vrikk og bevegelser.
Selv mine gamle lemmer fikk kjørt seg i dette "koret", jeg kjenner det så vel i dag, men det var det sannelig verd.
Dette var jentefest etter min smak.
Jeg følte meg satt tilbake til min ungdoms bursdagsfester, dengang vi lærte hverandre å danse swing.
Og bursdagsbarnet var kjempefornøyd med festen, og det er jo det aller viktigste.
Tenk om man kunne ha slik en bursdag hver dag..........