Valgkamp for alle pengene....

Uansett hva man åpner i disse dager, så tyter det valgkamp og slagord og løfter ut. TV en er full, postkasssa er full og avisene er fullest av det.
Jeg ser ingen omtanke eller omsorg eller overbærenhet her. Nei, beskyldningene hagler sammen med egne løfter og urealistiske forsikringer.
Hvor ble det av å trekke i samme retning for et mer vennlig og omsorgsfullt samfunn ?
Nå er det vel ikke lett å huske hva man lovte igår når det kommer iskalde haglbyger av beskyldninger som treffer rett i fleisen den neste dagen
Nei, valgkamp er og blir valgkamp.
Jeg tenker at man må se med ærlig, edruelig blikk på hva det eller det partiet har fått utrettet eller er istand til å utrette, hvis de blir valgt.
Som for eksempel her i Horten. Det ligger så likt på meningsmålingene eller undersøkelsene som det kan få blitt.
Men tenk dere om folkens. Vi som har litt hukommelse husker at vi hadde en høyrestyrt kommune for noen år siden.
Hva fikk de utrettet ?
Så vidt jeg husker, ingenting, bare rot.
Og folk svor at nå skulle det bli noe helt annet, for nå skulle det bli Arbeiderpartiet som skulle få ordne opp i rotet.
Hva skjedde ? Tjaaaaaaaaaaaa. Omtrent det samme. Mesteparten av tida går med til vedlikehold og opprydding, og plutselig er det valg igjen.
Historien viser at partiene må dra i samme retning for å få resultater som vi kan leve med. Hvem som er Ordfører er kanskje likegyldig ?
Ikke vet jeg.
Over det hele svever Rådmannen og tviholder på pengesekken og deler ut de få skillingene som finnes med motvillig hånd.
Jeg så en skisse av det nye prosjektet som skal "åpne byen mot havet", som det så flott heter.
For meg så det ut som det stengte godt for utsikten med  disse påtenkte nybyggene.
Det nytter ikke å tegne inn noen trær og spaserstier i forkant, når svære boligblokker skal ta utsikten fra folk som fremdeles bor i småhus nedover mot havna.
Det må bli temmelig mørkt for dem, tenker jeg.
Og hvor mye skal og kan man egentlig bo her i byen ? Skal det ikke være noen arbeidsplasser ?  Har noen tenkt over om folk på vårt vakre KJV er interessert i å få mere tungtrafikk der enn de allerede har ? Eller om veiene og brua er dimensjonert for det ?
Hvis  f.eks. Norsk Stål skal flyttes innafor.
Jaja, folk spår og partiene rår.

Restart.......

Idag måtte Kjerringa restarte etter å ha våknet veeeldig tidlig med vondt i øyet. Jeg satt og venta til klokka ble åtte slik at jeg fikk ringt til min kjære Hofføyelege. Der var jeg inne ti over åtte, og han satte et nytt linseplaster over det vonde øyet, og vips, jeg føler meg fit for fight igjen.
Det kaller jeg restart på dagen.
Fra å se verden gjennom en flom av snørr og tårer, ser jeg den sterkt og klar og registrerer at det blir en alldeles flott tidlighøstdag.
Katta har vært inne og fått mat og varme i skrotten og er forlengst oppe hos Leieboeren.
Hun er alltid litt kulsen om føttern etter å ha vasset gjennom morravått gress, det lille krapylet.
Idag er første dagen av Verden i Horten, og vi får storfint besøk nede på 37.
Marie Amelie kommer og forteller sin historie, om hvordan det var å være papirløs i Norge.
Jeg gleder meg. Hun virker som et vettugt menneske.
Jeg skal introdusere henne, og jeg har tenkt å bruke noe jeg skrev i bloggen min en frysende januardag da hun ble ekspedert ut av landet.
Jeg husker sinnet og avmakten.....og forundringen, som jeg helt sikkert delte med veldig mange.
Men nå er hun i alle fall tilbake og skal fortelle oss hele historien, kanskje sannheten ?
For media forteller ikke alltid sannheten. De forteller det som selger og som passer i deres agenda.
Så kom ikveld kl 18 på 37 og hils på Marie Amelie.
Så sees vi kanskje !!

Ny uke, nye utfordringer...

Kjerringa drømte så deilig i natt. Det var hun og en kjent person som var på eventyr. Og det var så utrolig trivelig.  Det var rene nedturen å våkne til den helgrå hverdagen.
Men etter  en deilig dusj, kaffebøtta og knekkebrødet, samt Katta på plass foran matfatet, begynte livslysten å våkne igjen. Særlig da hun hentet inn Gjengangeren og fikk se seg selv sammen med venninner fra Flerkulturell Kvinnegruppe der.
Vi ble intervjuet på fredag om Verden i Horten, den kommende Flerkulturelle uka og Festivalen på lørdag.
Så nå myldrer det oppi hodet mitt. Er alt der det skal være ? Begynner plakatene å bli ferdige, Når skal den store annonsen inn i avisen ?
Kommer den og den og klarer den å stille opp ?
Mange bekymringer å kose seg med utover i uka.
Alle har jo sine liv å ivareta, så dette kommer på toppen av alt. Et rent overskuddsfenomen på  dugnad.
Gjengangerens journalist hadde ikke fått med at selve festivalen er på lørdag.
Den kolliderer skikkelig med Røde Kors sitt loppemarked, men jeg håper at folk også tar seg tid til å komme og besøke oss i bakgården til Storgata 37 fra klokka 12 lørdag  og utover dagen så lenge vi orker, i alle fall til klokka seks - sju.
Der kan dere kjøpe småretter fra hele verden, se på og kjøpe  skjønne silkestoffer, sarier og annet pynt, Man kan bli malt på hender og føtter med henna. Eller man kan lære Linedance........ eller bare sitte stille og nyte at hele verden er kommet til Horten med farger, lukter og smaker som hentet direkte ut fra 1001 natt.
Og lefser fra Vestlandet, laget og solgt av min kjære tante på 84 år.
Det du !!!!

Søndagsstemning

Kjerringa våknet til en vakker sensommerdag med klar luft og nesten sol.  Katta kom inn, spiste, prøvde å stjele Kjerringas knekkebrød med salatblad, kalkunskinke og majones....og ble husjet ut igjen. Ett sted går grensen.
Jeg fortalte henne at så lenge ikke jeg spiste opp hennes mat, så fikk hun værsågod la min mat være ifred.
Tror ikke hun forsto det helt. Men hun snudde demonstrativt halen til og forsvant ned verandatrappa.
Som om - Trodde virkelig vi var bedre venner enn som så.  Og hva er egentlig et skarve knekkebrød mellom venner  ?-
Hun har et poeng der....
Kjerringa skal snart på loppis sammen med god venninne.
Ikke for at jeg trenger noe som helst, men fordi det er sesongens første loppis, og det er spesielt.
En helt spesiell stemning.  Og jeg ser ikke bort fra at det kan bli en og annen liten ting som jeg ikke visste at jeg hadde bruk for.
Det er loppemarkedets iboende dynamikk.
Man går ikke dit fordi man virkelig trenger noe, men fordi det er så herlig å kjøpe noe som er pent, i alle fall der og da, og at det ikke koster skjorta.
Litt billig luxus på en måte.
Jeg husker mitt første loppis. Det var Røde Kors sitt årlige. Dengang på Bromsjordet.
Jeg kjøpte fire ting som har fulgt meg i alle årene siden, Det er faktisk blitt 43 etterhvert.
Det er to skutebilder for to kroner per stykk. Verd noen tusen idag.
Og det er to hollandske krukker, en blå og en brun. en krone per stykk.
Jeg kommer aldri til å skille meg med noen av disse tingene.
De minner meg om oppdagelsen av det som  senere ble min store lidenskap, loppis, oppussing og gjenbruk.
Så jeg hadde stilen shabby chic mange år før den ble in. Og praktiserte gjenbruk , også lenge før det ble påkrevet og trendy.
Så idag gleder jeg meg til loppis på Lysheim.

Linselus

Katta er visst forkjølet.......eller har fått en fuglefjær i halsen. Det er såvidt det er lyd i henne. Hun piper.
Hvis det ikke går over, så må hun til veterinæren.
Men hun spiser og oppfører seg som før, så det er kanskje bare en liten kattesnue.
Kjerringa skal møte de andre jentene i Flerkulturell Kvinnegruppe senere idag  for å bli intervjuet i forbindelse med festivalen Verden i Horten.
Tenk, det er bare litt over en uke til selve festivaldagen, men Verden i Horten foregår hele neste uke, med flere interessante foredragsholdere i 37.
Maria Amelie kommer tirsdag. Dere husker den jenta uten papirer som ble jaget ut av landet etter å ha levd og studert her i mange år, fra hun var lita jente ....og skrevet bok om det.
Og så fikk hun komme tilbake igjen.
Jeg gleder meg til å høre henne fortelle hele historien.
Torsdag på samme sted kommer Amal Aden, forfatter og tolk fra Somalia, som har integrert seg selv via gata, barnevern, stoffmisbruk og mye annet rart.....og endt opp som den fantastiske dama med tre bøker, mann og tre barn.
Så  et klipp på nyhetene for noen minutter siden. Carl I. og hans Eli hadde fått skryt for å ha spist middag med muslimer..................
Hva f.... betyr det ?
Jeg har spist mange måltider med muslimer, katolikker, jøder, koptere, gresk ortodokse, you name it.
Ingen TV-kameraer eller fotografer fulgte oss.
Det eneste jeg opplevde, bortsett fra mye kos og moro, var at de er bedre enn oss på å lage mat.
Skal liksom Frp profitere på at de oppfører seg som normale mennesker med folkeskikk............for en gangs skyld ?
Dette ser jeg på som en fornærmelse mot vanlige folk.
Som en fotnote ble det nevnt at kun tre av de ti inviterte islamkritikere kom til gildet.
De sju som ikke kom, burde skamme seg, dypt og inderlig

Dagen derpå....

Katta kom inn i morges, som om det var en helt vanlig dag. Katta gir blaffen i om det er en mikrokjendis hun hilser på. Som kommer subbende i bærføttern og ikledd  en  utvasket nattkjole.
Neida, noe kjendis verken i A eller Å kategorien bor her.
Bare ei vanlig Kjerring med gode dager og mindre gode dager.
Selv om dagen igår var en av de beste.
Jeg åpnet Gjengangeren idag. Den var full av Statsministerbesøket.
Kanskje dette besøket var med på å løfte kommunen noen hakk opp ?
Hjalp oss til å se fordelene med å bo i denne flotte, kystnære perlen av en kommune. Til å se alle de positive tingene vi har istedenfor alltid å fokusere på elendet og fattigdommen og ROBEK registeret og hva vi nå enn har å syte for.
Jeg følte i alle fall at Stoltenberg med sin appell, løftet blikket mitt mot ei ajnna ti...
Mot noe lysere og bedre. Jeg sto der og nesten skalv av lykke over å bo i en så flott by i en så flott kommune.
Sånn er det å se heimen sin med andres øyne.
Ta tre skritt tilbake og virkelig betrakte hva man er en del av og være stolt av det.
Han hjalp oss sannelig her i Horten også.
Fordi, som han sa, ingen og ingenting er perfekt.
Men det er godt nok.
Mer enn godt nok.

Vill ni se en stjärna ........

Kjerringa er i den 7. himmel, minst.
Nyklemt av selveste Statsministeren ! Det dere !!
Vi i Flerkulturell Kvinnegruppe hadde bestemt oss for å gi blomster til Jens Stoltenberg når han hadde holdt sin appell her i Horten.
Men det var sannelig ikke bare bare. Det måtte klareres med Ordføreren. Hvor vi skulle stå, når vi skulle komme opp på scenen. Bare en eller alle- Jeg sa at vi ville hilse på han alle som en i gruppa. Og slik ble det.
Han var litt forsinket på tur fra forrige by, så vi fikk god tid til å grue oss. Og det gjorde vi.
Han kom, han så, han delte ut roser og han var vakker som en gud..
Han holdt sin tale.
Og vi ble introdusert av ordføreren.
Av en eller anen grunn ble jeg dyttet foran de andre. Jeg gikk fram til han og NEIDE !
Jeg har ikke neid for noen siden jeg var lita jente. Men det kom helt automatisk.
Han ble så overrasket tror jeg at han sa; - Deg må jeg ha en klem hos -
Dån dån.
Og så sa Ordføreren at jeg måtte presentere gruppa til folket.
Og det første jeg sa var: -Det var den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv.-
Og det mente jeg !

Stasministeren

Kjerringa har ikke vært helt i water de siste dagene. For mye stress endte med sengeleie i nesten to dager. Same procedure as always.
Men nå er jeg oppe og hopper igjen.
Katta har vært mest oppe hos Leieboeren, for ei syk Kjerring er ikke mye matnyttig..
Jeg må være frisk og rask til imorgen,. for da skal jeg møte et av mine store idealer, selveste Jens, Stasministeren !
Da kommer han tii lille Horten og skal holde appell i Storgt. 37.
Jeg håper at det kommer masse mennesker og hører på han. Ihvertfall skal flere av jentene i Flerkulturell Kvinnegruppe være tilstede.
Mitt andre store ideal kommer nok aldri til Horten.
Hun har det for travelt der hun forhåpentligvis kommer seg helt til topps. Det er Eva Joly, De Grønnes presidentkandidat i Frankrike.
Men selveste Jens Stoltenberg er sannelig ingen dårlig erstatning.
Så imorgen går vi mann og kvinne av huse og hyller han.
Makan til rakrygget og verdig opptreden den siste måneden skal man lete lenge etter.
Han har vært beundringsverdig oppreist midt i sorgen og gruen.
Han er et ekte menneske !

Søndag i august

Kjerringa ble vekket av høye rop og skrik, Det var ikke Katta, men naboer som ikke hadde avsluttet festen, selv om klokka nærmet seg halv seks på morgenen.
Kjerringa ble så våken at hun fant det nytteløst å finne søvnen igjen, så hun sto opp til en vakker mørgen, som hadde et snev av førhøstdrag i luften.
Med ei bøtte sterk kaffe med melk, samt et knekkebrød med egg og kaviar innabords, var livet  helt greit
Katta innfant seg etter etpar timer, og da var dagen virkelig  på plass.
Jeg lurte litt på om man kan ringe politiet når man blir vekket av overstadig festing så tidlig en søndagsmorgen, men fant ut at det bare var dumt.
Istedenfor begynte jeg å vaske kjøkkenvinduet og hang opp ny liftgardin. Den var litt kort på sidene, men gjorde seg godt uansett.
Som prikken over i-en tok jeg inn to riktblomstrende, røde begoniaer og satte i vinduet. Lekkert.
Utrolig hvor mye man får gjort når man står opp tidlig, uansett dag.
Jeg vet ikke om det er flere enn meg som har det sånn for tiden. men for å bevare min mentale sunnhet og ikke bli for likeglad, så merker jeg at jeg må skjerme meg mot for mye Utøya og terrorbombe og gjerningsmann.
Idag er det offisiell minnedag for ofrene og hele det norske folk, og jeg føler så med de pårørende og alle berørte, men likevel makter jeg ikke å gå den grusomme veien inn i mørket og se for meg dette ufattbare.
Kanskje jeg er overfølsom, men tårene siler, og de kommer fra hjertet, og det gjør så vondt.
Så jeg lyser fred over alle de drepte og holder de berørtes hjerter i mitt hjerte.

Endelig.......nesten

Idag er det innevær for Katta. Merkelig nok liker hun ikke å bli våt i pelsen. Eller rettere sagt, hun skal selv bestemme når hun skal bli våt.

Så kattekreket kommer ned, eter, vil ut, kommer inn, vil opp, kommer ned.....osv

Kjerringa er så glad for at hun har fått ryddet seg vei i vellinga (for å si det mildt) slik at hun kommer seg frem til den stasjonære PC en.

En lettelse. Her kan jeg skrive og skrive ut.

Men først idag, måtte jeg ned på en av gigantelektromarkedene og kjøpe fargepatroner. Dyre er de og vanvittig godt emballerte er de.

Etter å ha jobbet meg gjennom ytterlaget, som består av en særdeles hard type plast, som verken lar seg rive eller slite i, men må åpnes med saks, kom jeg inn til pappemballasjen. Jeg åpnet den og kom inn til en sølvaktig plastemballasje, som også måtte klippes, selv om det sto riv her på engelsk oppe i kanten. Endelig var jeg inne på patronene, der var det nok en emballasje som lå over pulverutslippet.

Altså fire forskjellige sorter emballasje. Ikke rart at sånt koster skjorta.

Det verste er at jeg synes at det nesten ikke varer i det hele tatt. Plutselig kommer meldinga opp om å skifte patron.

Så er det på'n igjen.....

Sverger at neste gang skal det bli laserskriver, selv om de er dyre. Jeg tror man sparer mye i lengden.

Partiene i vår egen lille andedam er tydeligvis også godt emballerte. Det er såvidt de har ytret noen politiske meninger i det hele tatt i det siste.

Det blir et utrolig spennende valg i år.

Vil vi bo eller arbeide her i byen vår, eller ja takk, begge deler  ?



Utlufting

Katta vantrives idag. Det er rengjøring og rydding i heimen, og Kjerringa farer frem og tilbake med sengetøy og klær som skal vaskes og......... Katta evakuerer raskt til øverste etasje,
Kjerringa tenker godt når hun rydder, blir filosofisk.
Jeg sammenligner ryddinga med den igangsatte valgkampen, For nå er det virkelig kamp på kniven.
Partene posisjonerer seg raskt. Skytsen og beskyldningene hagler. Gamle, avdankede politikere blir tørket støv av og sendt i "krigen"
De gamle begynner tydeligvis å bli.......gamle. For de kommer med de merkeligste utspill. Om det ødelegger for partiet sitt, gir de blaffen i. Og bra er det.
Et av landets største partier er på full fart nedover og kryper  for ikke å si åler, seg snart ut av det politiske liv.
Jeg sørger ikke.
De har næret mange slanger ved sitt bryst, og resultatene viser seg nå, Og de tidligere godtroende velgerne som trodde på deres lettvinte, populistiske løsninger, er begynt å få øynene opp for deres skrekkelige, menneskefiendtlige og egentlig dårlig skjulte meninger om de svakeste i samfunnet.
Og hjertet mitt gleder seg.
Jeg er et menneske som er for demokrati i alle ledd, derfor har jeg i alle år sett med gru på deres manipulering og falskhet for å lure til seg velgere, Folk flest. som de sier.
Så nå kostes og støvsuges spindelvev med innhold ut fra alle kriker og kroker, og det dufter snart rent og grønnsåpevasket i mitt hus, også.

Som forventet

Jatta jim inn, våt som ......ja nettopp, ei drukna katt. Det regnet ute, og  et ufyselig væren for et lite stripeskinn.
Men litt mat og trøst, litt varme ved ovnen, og til slutt, døra åpen mot oven. Så vips, var det en ny, tørr og fornøyd katt som forsvant opp trappa.
Og Kjerringa registrerer at valgkampen er igang.
Carl I. kommer med usmakelige utspill mot etterforskningen etter 22. juli. Det er som om man kan føle seg forflyttet til gamle dager; - Få mannen klynget opp i nærmeste tre fortest mulig - !
Men der tror jeg Fanden glemte å beregne sitt publikum og får på pukkelen  fordi han var så dum. Kanskje det finnes grums her som angår hans parti? Man kan sannelig begynne å lure for fullt-
På den lokale arena er det enighet mellom partiene om at det er tid nok i massevis til en skikkelig valgkamp.
Forundrer det meg ? Nei, jeg tror nok at partiene har lagret argumenter og motargumenter i disse tre ukene.
Men det virker som om det for enhver pris må være uenighet, ellers fungerer ikke demokratiet.
Tenk om de ble enige om alt ?
Det hadde vært underlig. Avisene hadde ikke hatt noe å skrive om. Partiene kunne lagt ned og vært en stor forsamlig, som kunne snakke seg fram til enighet om saker og ting- Ingen skittkasting, men respekt. Ingen mistro, men tillit....
Nei, nå er Kjerringa ute i stjernetåka og drømmer om ei ajnna tid----------------------.

Endelig

Katta er høyst misfornøyd med maten hun får servert hos Kjerringa. Hun såvidt snuste på den, før hun sendte Kjerringa et foraktelig blikk og gikk til døra for å bli sluppet opp til yndlingsmatfatet sitt hos Leieboeren.
Jaja, hun om det.
Hun har et valg. Det er ikke alle katter som har det.
Heller ikke alle mennesker.
Men idag braker den løs, valgkampen  i annerledeslandet Norge.
Her i Horten er det fellesåpning av valgkampen idag, med alle partiene og tale av Ordføreren.
Håper fortsettelsen er like vennlig og omsorgsfull.
Men jeg tviler sterkt på at dette går bra, som reven sa da han ble flådd.
Time will show........
Storgata blir i alle fall gågate fra neste sommer. Det er veldig bra.
Elers venter jeg som alle ahdre.
På hva ?
Nei, si det. Vi bare venter, fordi vi har fått beskjed om det.
Vi skal være snille og stille. Vennlige og hyggelige mot hverandre.
Egentlig en behagelig tilværelse,
Politikerne glefser ikke mot hverandre eller beskylder hverandre for å starte 3. verdenskrig, eller for å bruke/ikke bruke av oljefondet.
Ja, alt mellom himmel og jord som de tidligere har beskyldt hverandre for.
Tror noen at denne hensynsfullheten skal fortsette ?
Jeg har en liten, ekkel følelse at de har samlet beskyldninger i hauger og lass som de kan slynge i hodet på hverandre.
Fra idag av...................

På randen ?

Katta kom som ett olja lyn ned gjennom hagen da Kjerringa var ute og henta Gjengangeren i morges.
Og hun pilte inn og begynte å hyle anklagende fordi Kjerringa ikke var rask nok til å fylle kattemat i skåla hennes.
Hårda bud her i gården.
Nå ligger hun mett og fornøyd og venter på livstegn ovenfra, slik at hun kan mase seg opp til Leieboeren.
Hun synes visst at det begynner å bli kaldt ute om natta, for hun ligger og slanger seg foran varmovnen, som Kjerringa har stående på en liten lunk på morrakvisten.
Det er tydelig at det er  borgfred mellom de politiske partiene  fremdeles, for avisa er velsignet fri for valgstoff.
Men i morra bryter det løs.
Jeg både gleder og gruer meg.
Jeg har registrert at de skal ha en felles åpning på valgkampen. Det er en bra begynnelse.
Kanskje de har sendt et lite skrått blikk til oss jentene i Flerkulturell Kvinnegruppe, som omgås med smil og glede, uansett bakgrunnn, kultur og tro, for ikke å snakke om politisk innstilling ?
Håper at vi kan være et eksempel for noen.
Da har vi oppnådd mye.
Ellers tipper jeg at Storgatas være eller ikke være som handlegate, blir en snakkis fremover. Partiene sitter sikkert og pønsker på hvordan den kan brukes i valgkampen.
Jeg er av den mening at den burde vært stengt for gjennomkjøring for lenge siden. Hvis ikke, sitter vi igjen med ei spøkelsesgate. Den mangler snart bare disse løse buskene som blåser rundt i de utdødde gatene i det ville vesten.
Jeg har bodd så lenge i denne rare, lille byen, som så mange gjør sitt beste for å utslette som levende by, at jeg husker vervenstrafikken som kom som en elv opp gjennom Storgata, på sykler. Noen få biler. men mest sykler.
Når vervenstuta gikk, hørte man ropet:: Vervenstrafikken kommer. Og den som ikke hadde pellet seg ut av gata da, måtte være sjeleglad dersom han bare fikk en sur kommentar i forbifarta fra denne levende elva som været mors kjøttkaker eller stekte makrell eller hva det nå enn var som gjorde at de hadde et så travelt.
Dengang var det butikker overalt. Flere kolonialbutikker, som det het, ut gjennom Storgata, Langgata, Sørbygata, ja, faktisk overalt.
Ikke som idag, klynget sammen utenfor byen der folk ikke bor.
Det er jo ganske tullete ?
Jeg er slett ikke imot utvikling og fremskritt, men det må da kunne brukes litt fornuft ?
Jeg misunner ikke politikerne som skal ta stilling til alle mulige og umulige forslag som legges foran dem.
Men nå er de snart i full gang med å steke valgflesk til oss igjen... Og jeg som ikke spiser kjøtt !!!!

Bloggen

Katta kom inn og spiste godt, men ville ut igjen. Da Kjerringa gikk for å plukke litt rips til kaffegjestene som skal komme litt senere, gikk hun i beina mine, så jeg holdt på å snuble i henne flere ganger. Det er en glad liten katt, med korttidshukommelse, men med  et pågangsmot av de sjeldne.
Jeg tenkte på bloggen min mens jeg sto der og plukket de saftige, snart overmodne ripsene. Deilig til hvetekake med smør........
Bloggen ja.
Nå har jeg holdt på i over ett år. Jeg har blogget om alt mellom himmel og Guds forskjelligfargede jord. Jeg har hatt rundt 10000 treff på denne tida. Enhver kan regne ut hvor mye det blir pr dag-
Kjendisbloggerne har tre ganger så mange treff ------pr dag !!
Så hva er det som driver meg ?
Alt dette engasjementet, denne interessen for mine medmennesker og for all urettferdighet og galskap rundt meg ?
Kunne det ikke vært en bedre sak verdig ?
Kanskje en bok ? Slik at jeg  kunne tjent meg noen få kroner på alt dette skribleriet.
Som det er nå har jeg få lesere, ingen inntjening og ingen sponsorer som overøser meg med gaver og reiser og klær og................ja, Han der oppe vet hva.
Et og annet Liker, noen ytterst få kommentarer. That's it.
Min konklusjon må da bli: Ingen, eller veldig få, bryr seg om urettferdighet og falske knep utført i nærmiljøet.
De fleste har evig nok med sine egne, enorme problemer. De "andre" får bare seile sin egen sjø.
Noen ganger får vi en vekker, som den 22. juli. men det varer ikke lenge. Snart er alt tilbake til det gamle.
Vi orker ikke å engasjere oss i årsak og virkning. Vi makter ikke tanken på å engasjere oss i de svake som ingen hørbar stemme har.
Vi gir en slant når folk kommer rundt med bøssa hver høst. Så har vi god samvittighet til neste tiggerrunde.
Derfor, konkluderer jeg videre, har jeg så få treff på bloggen og derfor, tro det eller ei, gir det meg enda mere guts til å fortsette med bloggen min.
Katta er skjønt enig. Hun liker å komme i avisen med bilde, hver dag, stakkars lille linselus.

Naboer

Katta kom inn som  vanlig, åt og jamret seg opp til Leieboeren.
Deilig når saker og ting er som de alltid har vært.
Men så fikk Kjerringa en telefon fra nærmeste nabo, et borettslag, som har drenert og gravd og husert nå i  flere uker. Lempet stein og jord inn på Kjerringas enemerker har de også.  Uten ett ord om å få lov eller tillatelse eller noe,
Så endelig, idag ringte det en hyggelig mann fra borettslaget, som presenterte seg og spurte om borettslaget kunne få kjøpe litt av Kjerringas tomt.
Svaret var da kontant nei, jeg har så lite tomt at noe salg blir ikke aktuelt.
Han spurte om han kunne komme en tur og snakke med meg, og jeg sa værsågod og hjertelig velkommen.
Han fikk kaffe og spredte papirene sine utover stuebordet.
Nå har jeg heldigvis et gammelt kurs i teknisk tegning, så jeg hadde ingen problemer med å lese tegningene og se hva de hadde tenkt. Og det kom da også  fram underveis. Borettslaget skal bygge ut verandaene mot min tomt, og disse verandaene ville gå helt inntil mine grenser og vel så det..
Kinkige greier.
Jeg fant ut, etter rådslaging med Leieboeren, at det måtte de gjerne, men da ville vi at de skulle sette opp nytt gjerde i tomteskillet for egen regning.
Og jeg vil ha et stakittgjerde, hvitt.
Mannen fra borettslaget var vel fornøyd da han gikk. Han sa at alle naboer burde være like medgjørlige og samarbeidsvillige som meg. Hmmmmm.
Så jeg siterte Kardemommeloven for han:. "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og forøvrig kan du gjøre som du vil"
Han skulle komme tilbake med et papir som jeg skulle underskrive. Og jeg gjentok at det skulle jeg gjøre hvis jeg fikk gjerde, som beskrevet.
Så nå blir det nytt, hvitt stakittgjerde mot den naboen også.
Hurraaaaa.

Fellesskapet

Katta kom inn tidlig til morran, så seg litt forvirret rundt i det omkalfatrete kjøkkenet, men fant matskålene sine på den vante plassen og kastet seg ovet den og åt. Hun hadde kanskje ikke hatt fangstlykke iløpet av natta ?
Kjerringa vil ikke vite, for hun har evig nok med å få huset sitt i orden etter det siste "stuntet".
Kjerringas hode myldrer og koker nesten over av mer eller mindre gode ideer som skal utprøves.
Masse interiørideer, som hun kan kose seg med i heimen. Noe blir kjempebra, mens andre saker bare  blir flyttet tilbake til sin opprinnelige plass og funksjon.
 Eller malt, eller båret ned i kjelleren, der de får stå "på vent".
Moro er det lell.
Nå er kjøkkenet "nytt". Kjøleskapet flyttet, og et gammelt trebord tatt opp fra kjelleren og kommet på plass foran vinduet. Idag skal veggen  pusses ned og males litt før en tidligere brun hylle kommer på plass og skal huse kakebokser og alt det merkelige man trenger på et kjøkken, men ikke har skap- eller skuffplass til. Skuffer skal ryddes. Noe havner på loppis, andre saker må bare kastes, for nå skal det virkelig bli orden i sakene.
Føler meg nesten som NAV, som tar tak i alle de som spiser av fellesskapets goder uten å gi noe igjen, selv om de både er friske og sunne, og i mange tilfeller er i full jobb. Skamme seg burde de.
Rydd opp, luft ut og begynn på nytt !
Alle har krav på hjelp når de trenger det, men snyteri  med fellesskapets midler er forkastelig..
Man kan ikke både være syk og frisk, liksom.
Like lite som man kan være litt gift, eller litt gravid, eller ha litt samboer.
Det er helt forkastelig..
Så det er oppryddingen sin det. Håper bare at de får tak i de store "fiskene".
De som foretrekker å gå på trygd istedenfor å jobbe, fordi det er enklere sånn.
Jeg har full forståelse for at folk ser seg forbannet på sånt.
Og jeg snakker ikke om de som er syke på kropp og sjel og så inderlig gjerne vil jobbe, men ikke kan eller klarer. De roper ikke høyest, og de får derfor som regel minst.
Så rydd opp, NAV,  i alle "skuffene" deres !
Det skal i alle fall jeg gjøre i mine .

Media

Katta er i sin egen 7. himmel. Leieboeren er kommet hjem, og lykken er fullkommen for det lille kreket. Meg enser hun ikke mer enn lo mellom klørne.
Så mye for å ha katt. Troløse kryp.
Men jeg tenker mye mer på de stakkars pårørende til , ja dere vet hvem jeg mener. Jeg vil ikke ha navnet hans på bloggen min.
Men han har en mamma som sikkert har elsket og elsker han fremdeles, han har søsken, og han har en pappa. Alle disse er jaget vilt av media for tida.
Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg til at noen av dem har vært med og planlagt udådene hans. Jeg tror at de er like vettskremte og uforstående som alle oss andre. Kanskje mer, for de må rømme hus og hjem for å få være i fred-
Og på toppen av det hele er det ingen som holder rundt dem eller føler med dem eller hjelper dem så de får  bearbeidet sorgen og traumene sine.
Tenker vi på dem ?
Nei,,,, Kunne de, så hadde media invadert privatlivet til disse uforskyldte ofrene, vrengt ut og inn på barndomsminner, kastet seg over dem for å finne ut hva DE har gjort for å få en slik sønn.
Det er så vondt å tenke på, for vi kan alle komme i en situasjon der avisene og TV og Se og Hør vrir og vrenger på alt som blir sagt og gjort.
I gamle dager var det noe som het "Vær varsom-plakaten" Den skulle journalisten alltid ha som rettesnor når han skrev en artikkel som omhandlet menneskers gjøren og laden. Navn på gjerningspersoner var helt tabu, eller vinkling av artikkelen slik at folk skjønte hvem det gjaldt.
Idag ?
Avisene går over lik for å få den beste storyen. Uten å bry seg om hvem de tråkker på.
Så la oss be en bønn og tenne et lys også for de ofrene i denne kjempetragedien !

Sensommer

Katta kom inn da Kjerringa åpnet verandadøra. Hun gned seg mot kjerringleggene og hadde nok forlengst glemt vår lille skjæremyssel her forrige dagen. Katter har korttidshukommelse, men hun har kanskje endelig lært at Kjerringa er en dårlig jaktkamerat.
Fuglen ble forresten ikke spist, men lagt pent nedenfor trappa, så Kjerringa omtrent snublet over den da hun kom heim samme ettermiddag etter et møte. Katta satt på nederste trappetrinn og så med smale øyesprekker på Kjerringa. Som for å si: -Se her jeg dreper av glede, ikke av sult. Værsågod, hvis du vil ha den. Be my guest. - Men Kjerringa var slett ikke sulten, så jeg la fugleliket den i en serviett og "begravde" den raskt i bioavfallsdunken.
Sentimentalitet kan noen ganger være plagsomt og forstyrre gangsynet..
Jeg har andre sorger som er større. Den store, felles sorgen, som har latt oss så uforstående tilbake.
Katter dreper av lyst og glede, men mennesker ?
Kanskje får vi innsyn i det stakkars menneskets sinns irrganger. Eller kanskje er vi best tjent med å ikke forstå ?  Kanskje forståelsen er for vond, for grufull ?
Og  kanskje er det et sunnhetstegn at vi ikke fatter og forstår ?
Jeg kjenner på meg selv at hårene reiser seg på armene når jeg forfølger den tanken.
Vi hadde et lite minne. og pratemøte i Flerkulturell  kvinnegruppe i går.
Det er så godt å møte kvinner fra så mange nasjoner, med så ulik kultur, religion og bakgrunn som heller ikke forstår hvordan sånt kan skje.
Jeg føler meg i godt og trygt selskap.
Katta klarer jeg å takle selv. Hun er jo bare et lite dyr med sterke instinkter.

Kjerringa og Katta

Kjerringa har vurdert å stryke Katta fra samarbeidet  fordi hun er så skuffet over kattekreket.
Igår, i verste varmen med alle dører og vinduer på vidt gap, hørte jeg noen skrekkelige hyl fra  yttergangen. Jeg for ut og der stø Katta med en eller annen udentifiserbar fjærball i kjeften, som skrek av sine små lungers fulle kraft.
Først forsøkte jeg å jage ekvipasjen ut, men Katta for som et olja lyn forbi meg og inn i kjøkkenet. Der slapp hun byttet, som jeg nå så var en stor unge av en eller annen spettetype, i alle fall hadde den et utrolig langt nebb. Den ynket og skrek og gjemte seg bak et skap.
Jeg jaget ut Katta, stengte begge ytterdørene og fikk lirket ut det lille fuglekreket som hadde kilt seg fast mellom skapet og kjøleskapet. Jeg tok en plastpose og fanget den forsiktig. Den hadde mistet mye dun og litt fjær, men så ellers hel og kvikk ut. Jeg gikk bortest i hagen og satte den under et tre under noe greiner og løv og tenkte at her kunne den sitte og komme seg.
Før jeg var kommet tilbake til trappa, hørte jeg de samme, gruoppvekkende hylene. Katta hadde listet seg bak meg og fått tak i sitt bytte igjen.
Denne gangen ga jeg opp og gikk inn.
Jeg snudde rett og slett ryggen til den lille tragedien
Noen ganger kan det bli for mye å ta inn over seg.
Jeg er  glad i katta fremdeles. men har innsett at hun er en drapsmaskin av de verste. Og at det er instinkter som driver henne.
Noen reformasjon og omskolering har jeg ytterst liten, om noen, tro på i dette tilfellet.