Søndag i august

Kjerringa ble vekket av høye rop og skrik, Det var ikke Katta, men naboer som ikke hadde avsluttet festen, selv om klokka nærmet seg halv seks på morgenen.
Kjerringa ble så våken at hun fant det nytteløst å finne søvnen igjen, så hun sto opp til en vakker mørgen, som hadde et snev av førhøstdrag i luften.
Med ei bøtte sterk kaffe med melk, samt et knekkebrød med egg og kaviar innabords, var livet  helt greit
Katta innfant seg etter etpar timer, og da var dagen virkelig  på plass.
Jeg lurte litt på om man kan ringe politiet når man blir vekket av overstadig festing så tidlig en søndagsmorgen, men fant ut at det bare var dumt.
Istedenfor begynte jeg å vaske kjøkkenvinduet og hang opp ny liftgardin. Den var litt kort på sidene, men gjorde seg godt uansett.
Som prikken over i-en tok jeg inn to riktblomstrende, røde begoniaer og satte i vinduet. Lekkert.
Utrolig hvor mye man får gjort når man står opp tidlig, uansett dag.
Jeg vet ikke om det er flere enn meg som har det sånn for tiden. men for å bevare min mentale sunnhet og ikke bli for likeglad, så merker jeg at jeg må skjerme meg mot for mye Utøya og terrorbombe og gjerningsmann.
Idag er det offisiell minnedag for ofrene og hele det norske folk, og jeg føler så med de pårørende og alle berørte, men likevel makter jeg ikke å gå den grusomme veien inn i mørket og se for meg dette ufattbare.
Kanskje jeg er overfølsom, men tårene siler, og de kommer fra hjertet, og det gjør så vondt.
Så jeg lyser fred over alle de drepte og holder de berørtes hjerter i mitt hjerte.