Kjerringa og Katta

Kjerringa har vurdert å stryke Katta fra samarbeidet  fordi hun er så skuffet over kattekreket.
Igår, i verste varmen med alle dører og vinduer på vidt gap, hørte jeg noen skrekkelige hyl fra  yttergangen. Jeg for ut og der stø Katta med en eller annen udentifiserbar fjærball i kjeften, som skrek av sine små lungers fulle kraft.
Først forsøkte jeg å jage ekvipasjen ut, men Katta for som et olja lyn forbi meg og inn i kjøkkenet. Der slapp hun byttet, som jeg nå så var en stor unge av en eller annen spettetype, i alle fall hadde den et utrolig langt nebb. Den ynket og skrek og gjemte seg bak et skap.
Jeg jaget ut Katta, stengte begge ytterdørene og fikk lirket ut det lille fuglekreket som hadde kilt seg fast mellom skapet og kjøleskapet. Jeg tok en plastpose og fanget den forsiktig. Den hadde mistet mye dun og litt fjær, men så ellers hel og kvikk ut. Jeg gikk bortest i hagen og satte den under et tre under noe greiner og løv og tenkte at her kunne den sitte og komme seg.
Før jeg var kommet tilbake til trappa, hørte jeg de samme, gruoppvekkende hylene. Katta hadde listet seg bak meg og fått tak i sitt bytte igjen.
Denne gangen ga jeg opp og gikk inn.
Jeg snudde rett og slett ryggen til den lille tragedien
Noen ganger kan det bli for mye å ta inn over seg.
Jeg er  glad i katta fremdeles. men har innsett at hun er en drapsmaskin av de verste. Og at det er instinkter som driver henne.
Noen reformasjon og omskolering har jeg ytterst liten, om noen, tro på i dette tilfellet.