Bloggen

Katta kom inn og spiste godt, men ville ut igjen. Da Kjerringa gikk for å plukke litt rips til kaffegjestene som skal komme litt senere, gikk hun i beina mine, så jeg holdt på å snuble i henne flere ganger. Det er en glad liten katt, med korttidshukommelse, men med  et pågangsmot av de sjeldne.
Jeg tenkte på bloggen min mens jeg sto der og plukket de saftige, snart overmodne ripsene. Deilig til hvetekake med smør........
Bloggen ja.
Nå har jeg holdt på i over ett år. Jeg har blogget om alt mellom himmel og Guds forskjelligfargede jord. Jeg har hatt rundt 10000 treff på denne tida. Enhver kan regne ut hvor mye det blir pr dag-
Kjendisbloggerne har tre ganger så mange treff ------pr dag !!
Så hva er det som driver meg ?
Alt dette engasjementet, denne interessen for mine medmennesker og for all urettferdighet og galskap rundt meg ?
Kunne det ikke vært en bedre sak verdig ?
Kanskje en bok ? Slik at jeg  kunne tjent meg noen få kroner på alt dette skribleriet.
Som det er nå har jeg få lesere, ingen inntjening og ingen sponsorer som overøser meg med gaver og reiser og klær og................ja, Han der oppe vet hva.
Et og annet Liker, noen ytterst få kommentarer. That's it.
Min konklusjon må da bli: Ingen, eller veldig få, bryr seg om urettferdighet og falske knep utført i nærmiljøet.
De fleste har evig nok med sine egne, enorme problemer. De "andre" får bare seile sin egen sjø.
Noen ganger får vi en vekker, som den 22. juli. men det varer ikke lenge. Snart er alt tilbake til det gamle.
Vi orker ikke å engasjere oss i årsak og virkning. Vi makter ikke tanken på å engasjere oss i de svake som ingen hørbar stemme har.
Vi gir en slant når folk kommer rundt med bøssa hver høst. Så har vi god samvittighet til neste tiggerrunde.
Derfor, konkluderer jeg videre, har jeg så få treff på bloggen og derfor, tro det eller ei, gir det meg enda mere guts til å fortsette med bloggen min.
Katta er skjønt enig. Hun liker å komme i avisen med bilde, hver dag, stakkars lille linselus.