Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 12. august 2011

På randen ?

Katta kom som ett olja lyn ned gjennom hagen da Kjerringa var ute og henta Gjengangeren i morges.
Og hun pilte inn og begynte å hyle anklagende fordi Kjerringa ikke var rask nok til å fylle kattemat i skåla hennes.
Hårda bud her i gården.
Nå ligger hun mett og fornøyd og venter på livstegn ovenfra, slik at hun kan mase seg opp til Leieboeren.
Hun synes visst at det begynner å bli kaldt ute om natta, for hun ligger og slanger seg foran varmovnen, som Kjerringa har stående på en liten lunk på morrakvisten.
Det er tydelig at det er  borgfred mellom de politiske partiene  fremdeles, for avisa er velsignet fri for valgstoff.
Men i morra bryter det løs.
Jeg både gleder og gruer meg.
Jeg har registrert at de skal ha en felles åpning på valgkampen. Det er en bra begynnelse.
Kanskje de har sendt et lite skrått blikk til oss jentene i Flerkulturell Kvinnegruppe, som omgås med smil og glede, uansett bakgrunnn, kultur og tro, for ikke å snakke om politisk innstilling ?
Håper at vi kan være et eksempel for noen.
Da har vi oppnådd mye.
Ellers tipper jeg at Storgatas være eller ikke være som handlegate, blir en snakkis fremover. Partiene sitter sikkert og pønsker på hvordan den kan brukes i valgkampen.
Jeg er av den mening at den burde vært stengt for gjennomkjøring for lenge siden. Hvis ikke, sitter vi igjen med ei spøkelsesgate. Den mangler snart bare disse løse buskene som blåser rundt i de utdødde gatene i det ville vesten.
Jeg har bodd så lenge i denne rare, lille byen, som så mange gjør sitt beste for å utslette som levende by, at jeg husker vervenstrafikken som kom som en elv opp gjennom Storgata, på sykler. Noen få biler. men mest sykler.
Når vervenstuta gikk, hørte man ropet:: Vervenstrafikken kommer. Og den som ikke hadde pellet seg ut av gata da, måtte være sjeleglad dersom han bare fikk en sur kommentar i forbifarta fra denne levende elva som været mors kjøttkaker eller stekte makrell eller hva det nå enn var som gjorde at de hadde et så travelt.
Dengang var det butikker overalt. Flere kolonialbutikker, som det het, ut gjennom Storgata, Langgata, Sørbygata, ja, faktisk overalt.
Ikke som idag, klynget sammen utenfor byen der folk ikke bor.
Det er jo ganske tullete ?
Jeg er slett ikke imot utvikling og fremskritt, men det må da kunne brukes litt fornuft ?
Jeg misunner ikke politikerne som skal ta stilling til alle mulige og umulige forslag som legges foran dem.
Men nå er de snart i full gang med å steke valgflesk til oss igjen... Og jeg som ikke spiser kjøtt !!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar