Naboer

Katta kom inn som  vanlig, åt og jamret seg opp til Leieboeren.
Deilig når saker og ting er som de alltid har vært.
Men så fikk Kjerringa en telefon fra nærmeste nabo, et borettslag, som har drenert og gravd og husert nå i  flere uker. Lempet stein og jord inn på Kjerringas enemerker har de også.  Uten ett ord om å få lov eller tillatelse eller noe,
Så endelig, idag ringte det en hyggelig mann fra borettslaget, som presenterte seg og spurte om borettslaget kunne få kjøpe litt av Kjerringas tomt.
Svaret var da kontant nei, jeg har så lite tomt at noe salg blir ikke aktuelt.
Han spurte om han kunne komme en tur og snakke med meg, og jeg sa værsågod og hjertelig velkommen.
Han fikk kaffe og spredte papirene sine utover stuebordet.
Nå har jeg heldigvis et gammelt kurs i teknisk tegning, så jeg hadde ingen problemer med å lese tegningene og se hva de hadde tenkt. Og det kom da også  fram underveis. Borettslaget skal bygge ut verandaene mot min tomt, og disse verandaene ville gå helt inntil mine grenser og vel så det..
Kinkige greier.
Jeg fant ut, etter rådslaging med Leieboeren, at det måtte de gjerne, men da ville vi at de skulle sette opp nytt gjerde i tomteskillet for egen regning.
Og jeg vil ha et stakittgjerde, hvitt.
Mannen fra borettslaget var vel fornøyd da han gikk. Han sa at alle naboer burde være like medgjørlige og samarbeidsvillige som meg. Hmmmmm.
Så jeg siterte Kardemommeloven for han:. "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og forøvrig kan du gjøre som du vil"
Han skulle komme tilbake med et papir som jeg skulle underskrive. Og jeg gjentok at det skulle jeg gjøre hvis jeg fikk gjerde, som beskrevet.
Så nå blir det nytt, hvitt stakittgjerde mot den naboen også.
Hurraaaaa.