Nyttårsforsetter

Katta fikk ikke vekket Kjerringa på annen måte i natt en å komme helt opp i nesen med værhårene sine, Kjerringa frøste og nøys, men Katta kom ut, og Kjerringa tuslet tilbake til senga si og sov leeeenge.
Da jeg sto opp begynte jeg å tenke på at det var den siste dagen i året.
Den dagen H.C. Andersens lille Piken med Fyrstikkene døde i skinnet av den siste fyrstikkflammen
En dag for vemod og ettertanke, men også en dag for å vende et blad i boka og begynne på ny frisk.
Og for ikke å snakke om: En dag for nyttårsforsetter....
Jeg tenkte tilbake på alle de talløse forsettene jeg hadde hvisket stille til meg selv mens det gamle året ebbet ut og det nye ble  lyst opp av raketter og alskens lysartikler, lovlige og ulovlige.
Jeg skulle bli flinkere til å gjøre ditt eller datt. Jeg skulle bli flinkere til å ikke gjøre ditt eller datt.
Hele min fremtidige lykke avhang av at jeg klarte å holde mine nyttårsforsetter.
Klarte jeg det ? Ble jeg flinkere, lykkeligere eller et bedre menneske ?
Neppe.
Jeg klarte å slutte å røyke en gang for snart 7 år siden, men det var ikke en nyttårsaften. Det var i april det året.
Jeg er ikke blitt flinkere til noe som helst, ikke snillere heller.
Jeg er stort sett den samme som jeg alltid har vært, bare eldre for hvert år. Akkurat som alle andre.
Jeg har saker som gleder meg og har lært meg teknikker for å overvinne mismot og svarte dager, men det er ikke noe som kan bestemmes på en nyttårsaften.
Så ikveld skal jeg dele kalkun med tilbehør sammen med kjær familie. Jeg gleder meg allerede.
Og forresten, jeg har to nyttårsforsetter.
Det ene er at jeg skal høre og se Nyttårkonserten fra Wien i morgen.
Det andre er å kjøpe en diktafon, slik at jeg kan ta opp historier som min kjære tante er full av, og som hun så hjertens gjerne deler med meg.
Det er mine nyttårsforsetter  iår, og de tror jeg at jeg skal klare å holde.
Katta har ikke ytret noe ønske om verken det ene eller det andre, så jeg går ut fra at hun har tenkt å fortsette å være verdens søteste lystmorder............

Lykkelig dag.

Katta sover allerede i prinsessesenga. Det er katten sin med godt sovehjerte, det.
Kjerringa har fått fyr i ovnen, fortært et altfor bløtkokt egg sammen med to knekkebrød, litt ansjos og ei bøtte med kaffe, så dagen har lysnet betraktelig på alle måter.
Av forskjellige grunner ble det ingen eritreisk kaffeseremoni i går.
Så det gleder jeg meg til idag.
Godt  at man kan glede seg til samme ting to dager på rad...
Hver morgen tenker jeg gjennom hva jeg har å glede meg til. Noen dager kan virke kullsvarte og iskalde, men så finner man et lite lys langt der framme i mørket. Og jo mere en blåser på det, jo klarere skinner det.
Tilslutt er det blitt en stor glede som lyser opp hele tilværelsen.
Jeg har tro på at man kan tenke seg lykkelig - og ulykkelig, for den saks skyld.
Man lager sine egne lykkestunder på jord.
Og så kan man gjøre en øvelse som på engelsk heter Count your blessings....
Da lager man en mental. eller virkelig, liste over hvor mye man har å være glad for her i livet. Man har tak over hodet, nok mat, man har mennesker som er glad i en, man har ting man kan holde på med som gleder en, man har en jobb med gode kolleger som man trives sammen med. Ikke alle har alt, men alle har noe å glede seg over. Kanskje bare det at dagen er blitt 5 minutter lenger siden vintersolverv.
Det er noe å glede seg over.
Snart slipper også kulda taket, i hvertfall til St.Hans.
Og Katta har også sine små gleder. Tenk å sitte varmt og godt innenfor og se på fuglene utenfor og håpe at en av dem skal fly gjennom den stengte verandadøra ? Det er optimisme og håp, det...........

Romjulsdrøm ?

Katta klarer å være inne nesten hele natta. Kjerringa måtte likevel opp før vanlig oppståartid og slippe henne ut i morges. Men senga var like varm da hun kroet seg ned i den igjen, så det gjorde ingenting.
Senere sto jeg opp, fyrte i ovnen, kokte kaffe, dusja , og dagen var igang.
Jeg satte meg til med den nye, hvite for å bli kjent med den, men det er umulig å skjønne menyen dens, så jeg plukket ut SIM kortet og satte det tilbake i den gamle, rosa kameraten.
Jeg må jo lære meg den nye mobiltelefonen før eller senere, men foreløpig haster det ikke.
Og jeg må  på Landromantikk idag og bytte et feilkjøp på nettbutikken deres.
Noen ganger blir jeg så inderlig rasende på meg selv. Jeg lærer aldri .Plagget så bare så lekkert ut på nettsida deres. Størrelsen så også OK ut, men da den kom, passet den slett ikke. Så nå får jeg enten bytte eller få pengene tilbake.
Dessuten er jeg så heldig at jeg er bedt til eritreisk venninne på middag og kaffeseremoni-
Det er en ære og en glede.
Hun kom gående på sine dårlige bein igår for å invitere meg, for hun hadde ikke fått svar på telefonen. Selvfølgelig ikke, for den var jo ikke opp og gikk enda.
Så det er travle dager for ei Kjerring med begrensa ferdigheter innen det digitale samfunnet.
Katta stiller seg helt likegyldig til Kjerringas krumspring, så hun bare benytter tida til å sove.

Engelske serier og amerikanske filmer

Katta klarte å være inne hele natta, så Kjerringa ble ikke vekket  før det var på tide å stå opp. Det var deilig.
Katta ble sluppet ut, men etter en rask tur rundt hushjørnet, ville hun inn igjen.
For Kjerringa er det fred og julefryd med engelske serier og amerikanske filmer på TVen, varme i ovnen og ellers det hun trenger for livsopphold, og vel så det.
I gamle dager dro man fra juleselskap til juleselskap i romjula og langt utpå nyåret. Idag får vi selskapene inn i stua via TV en og slipper å dra rundt og være sosial.
Helt ypperlig for en enstøing og ovnskråelsker som meg.
På peishylla har jeg limt opp bokstaver. Der står det Homelover.
Det er meg.
Alle som kjenner meg, vet at dørstokkmila er uendelig lang for meg. Hjemme er alltid best.
Jeg kan drømme meg bort og ønske å reise både hit og dit, men når det kommer til stykket, blir jeg hjemme.
Planene kan være klare og alt lagt til rette for en reise eller en tur, men så plutselig finner jeg ut at jeg vil være hjemme. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn.
Det var en gammel inder som satt i veikanten et sted nord for Kerala. Regnet øste ned. En bil med en norsk bistandsarbeider kom kjørende forbi. Han syntes synd på den gamle inderen som satt der i regnværet og så så ynkelig ut, så han stoppet bilen og spurte om han ville sitte på.
-Nei tusen takk, svarte inderen, jeg tok bussen hit, men det gikk så fort at nå må jeg sitte litt stille og vente på at sjela mi skal nå meg igjen -
Jeg trøster meg med at jeg har  har reist og flyttet og fartet så utrolig mye i mitt liv at det er på tide å la sjela nå meg igjen.  Så det er det jeg gjør.
Og akkurat nå ligger Katta i stolen sin og lar sjela si nå henne igjen.

Jultrefesten

Katta er blitt helt ram på juletreet. Hvert våkent øyeblikk bruker hun til å herje med kulene og glitteret og nissene. Kjerringa hiver henne ut og fyer og freser, men det er på'n igjen med en gang hun kommer inn igjen.
Og Katta er så spenstig og rask som ei stålfjær, så uansett kommer hun til det som frister mest.
Idag skulle være dagen for den store familiejuletrefesten, men sykdom satte en effektiv stopper for den.
Det føles litt tomt og rart, men mot halsonde, bihuleplager og neseblod kjemper selv den mest ihuga juletrefestoptimisten forgjeves.
I de gode gamle dager, da folk drev krig med fotsoldater i front, så rykket alltid neste rekke fram når den forreste falt. Men her er det vel mer snakk om Tordenskjolds soldater. Altså noen få som måtte besette alle postene, og når de faller, er det ingen som tar over.
Men i og med at juletrefest og krig ikke er sammelignbart, så får man respektere at sykdom kan forpurre selv de beste intensjoner om en koselig familiesammenkomst.
Så summa summarum, får man bare gjøre det beste av denne  3. juledag. Kose seg med varme i ovnen og mye fint på TVen.
Kanskje neste år er mer egnet for den helt store juletrefesten ?
Vi kan jo håpe.
Katta sover i stolen sin etter en av sine utallige runder i juletreet.
Hun har feiret både jul og juletrefest for oss alle sammen og vel så det.

2. Juledag

Katta hadde kost seg med juletreet i natt. Hun hadde ikke ødelagt noe, bare pirket ned en liten nissekjerring og lekt med. Jeg fant henne like hel under spisebordet, nissekjerringa altså.
Minnet meg litt om Teskjekjerringa av Alf Prøysen. Hun var jo så redd katta hver gang hun ble lita. Men her hadde Katta vist nåde.
Etter noen juledager med folk rundt meg både natt og dag, er det underlig tomt i heimen. Til og med Leieboeren er avgårde .
Men Katta og jeg er flinke sånn, vi klarer oss alene !
Så et nydelig vemodig bilde på FB fra mitt hjemsted. Man ser gjenskinnet fra sola som farger himmelen fra det svakeste lyserøde til det mørkeste fiolett. Sola ligger under horisonten nå, men gjenskinnet på klare dager er utrolig  vakkert og gir løfter om en ny vår og nye netter med evig sol.
6. januar kommer den over horisonten.
Da lærte vi at vi kunne ta en salmebok, stå vendt mot sola og slå opp helt tilfeldig i boka. Det som øynene  først falt på. skulle  gi en pekepinn om det kommende året.
Ser enda for meg de små jentene som sto der så spente med ansiktene badet i de første solstrålene etter over en måned uten sol, mens vi høytidelig slo opp i skolesalmeboka. For så etterpå  å  diskutere hva akkurat det salmeverset egentlig  betydde.
Og idag kunne min høyt elskede og for mange år siden døde, bestefar, vært 114 år. Han hadde bursdag 2,Juledag, og da var det stor feiring og juleselskap. Med  slekt og venner. Jeg husker sleden med de fra Dalen svingte inn på gårdsplassen med ringlende dombjeller, og de fra Himmelstein også, mens  nærere  naboer kom til fots.
Og jeg husker overdådige middagsbord med hvit duk, kjøtt i brunsaus etter en fantastisk forsuppe og himmelsk lapskaus eller byggrynskrem til dessert. Ho bestemor var en uovertruffen matlager.
Etterpå var det middagshvil for de som ville, mens vi ungene fikk beskjed om å være stille og leke nede i spisestua.
Men vi listet oss opp på loftet og hentet hver vår appelsin. De var oppbevart i et langt skap på loftsgangen. Så fikk vi en sukkerbit hos ho bestemor og stakk den ned i appelsinen. Den smaken glemmer jeg aldri.
Det var en helt annen smak på¨frukt i gamle dager. Eplene, som bestefar bestilte en kasse av hvert år fra Hardanger smakte som tusen soldager. Hver appelsin var pakket inn i silkepapir og var som en gavepakke fra eksotiske kyster. Og det var de jo også.
Etter middagshvilen var det kaffe og minst sju sorter småkaker pluss bløtkake. Og praten gikk rundt kaffebordet og etterpå. Gjestene ble lenge, det ble kveldsmat også. Med hvetebrød, grovbrød syltaflesk og kjøttrull og kakao til.
Da de endelig belaget seg på å dra, ble ytterklærne tatt inn i stua for å bli litt varme. Det ble farvel og nye invitasjoner til juleselskap rundt omkring ble utvekslet, men det er andre historier.
Jeg husker best "våre" selskaper.
Katta dormer i stolen sin og synes det er deilig med julefred.

1. Juledagstanker

Gledelig Jul, var de gamle hilsningsordene 1. Juledag, eller Til Lykke med Jula.
Men i gamle dager, da jeg var lita, fikk vi ikke lov til å gå ut 1. Juledag, annet enn for å leke utenfor huset, eller til ho bestemor og han bestefar.
Det var strengt forbudt å gå til naboer eller venner den dagen. Da ble man kalt Julper, og det var det ingen som ville være.
Julper var en snik som  snek på jula til folk.
Kanskje det hadde noe med at den dagen ville folk slappe av hjemme hos seg selv og gå kledd i morgenkåpe til det ble kveld ? Spise når de ville og sove når de ville.
Slappe av etter en stri førjulstid og en krevende Julekveld med slekt og familie,
I alle fall, måtte vi helst være inne. Så  den dagen kunne bli lang for aktive små kropper med masse venner som i likhet med en selv, hadde lyst til å vise fram hva vi hadde fått i julegave.
Det var nok ikke stort, målt etter dagens målestokk. Men det var nytt og det hadde vært pakket inn med ens eget navn på.
I mange dager før jul hadde vi gått og lurt på hva vi skulle få. Kanskje noe som ingen andre i hele verden hadde ? Bare vi . Forventningene var store og  alltid best.
Jeg husker at jeg tenkte etter at alle pakkene var  pakket opp: - Å. nå er det  ett helt år til neste Julaften-.
Men så var det jo de utallige juletrefestene å se fram til. Det startet allerede 3. juledag i gymsalen på skolen.
Likevel,  1. juledag var en uendelig  lang dag..
Og jeg skal ikke bryte den tradisjonen. Jeg skal vasse rundt i min nyervervede One Piece og bare sløve. Lage mat til mine overnattingsgjester og ønske en Julper velkommen senere idag, men han er bedt, så det teller ikke.
Så Til Lykke med Jula ønsker både Kjerringa og Katta.

Julaften

Nå har vi vaska golve og vi har børi ved............
Det lysner i øst, og Katta og Kjerringa sitter i ovnskroken og gleder seg til at det skal bli så lyst  at Kjerringa kan begynne å pynte treet.
Kjerringa for å få den siste julestemninga, Katta fordi hun elsker å leke med julepynten. Så her gjelder de rimeligste kulene nederst.
Pinnekjøttet er snart ferdig utvannet. Smakte på kjøttrullen på knekkebrødene mine. Perfekt.
Rød linduk underst og hvit, antikk damskduk over. Skal ta fram julekrybba og sette på bordet. Den har to krybber med ett Jesusbarn i hver. Det siste settet kom til i Kiel.
Jesusbarnet er i tre, handsmidd av en ungdom som ikke har fått så mye handbagasje med seg i livet, og krybben med en liten  rosebrodert duk nedi, fikk jeg hos min gode, gode venn Barbara.
Hun ga meg også en vakker håndtrykket festremse, som stammer  fra hennes egen, store familie. Den ligger oppå den hvite duken.
Sånn kommer tradisjoner til. Venner som ikke er tilstede, er her likevel.
Jeg vet at det fremdeles ligger lodotter i hjørnene. og at alt  ikke er  grønnsåpeskurt, men likevel skal det bli en fin jul.
For rundt bordet skal noen av mine aller kjæreste og næreste og venner som vil dele denne dagen og kvelden med meg, sitte.
Og det gleder meg. Det er det aller viktigste og mest dyrebare i livet.
Julaften med alle sine minner, de fleste gode, er en spesiell  dag  for meg.
Følelser og minner strømmer på og står i kø for å bli en del av denne hellige lysfesten midt i vintermørket.
GOD JUL fra Kjerringa og Katta hennes til alle dere !!

Dagen før dagen

Idag våknet Kjerringa ukristelig tidlig. Så feil på klokka og tuslet inn i ei iskald stue da klokka var knapt 6.
Da jeg oppdaget jeg "feilen", var det liksom ikke noe vits i å legge seg igjen. Så da fyrte jeg i ovnen, satte over kaffen, og dagen var igang.
Katta oppdaget det fra Gud vet hvilket tilholdssted der ute i mørket og satt klistret til stuevinduet med skarpe klør.
Og nå får jeg  kanskje tid til å lage den siste, tyske lekkerheten også. Klaviertasten, før dagen krever meg for fullt. Og dessuten sette hvetekakedeigen.
Har lovet en venn å hjelpe til med de siste gavene allerede kl. 10, for å slippe unna det verste hysteriet.
Kjøttrullene ligger til tining. Den ene skal ho Tante få dele med Leieboeren,  Det er den største, nesten 2 kg.
Resten av dagen går med til småpusling. Må huske å kjøpe nek til pippippene.
Igår kom det opp trepersienner, hvite selvfølgelig, foran verandadørene, for at Katta skal slippe å bli plaget med ertende meiser, Får se om det fungerer.
Hun har forresten allerede krøpet opp i saueskinnet i prinsessesenga og bryr seg lite om julestria til Kjerringa.

Solsnuardagen

Katta klorte irritert på stuevinduet da Kjerringa kom vaklende søvndrukken og frysende ut fra sitt lune rede.
Hun ble sluppet inn, og alt var fryd og gammen.
Senere kom Leieboeren en tur ned , og hun var i minst 8. Himmel. Han laget leke til henne og lykken var fullkommen. Skal så lite til for å glede ei lita kattesjel.
Var hos min Hofføyelege idag, og såret var fint grodd, og da ble jeg glad.
Hadde sett for meg tur på Ullevål istedetfor jul i mine kjæres nærhet.
Og det var den aller største gleden for meg. Jeg begynte nesten å gråte, så glad ble jeg.
Jeg fikk også handlet de siste, viktige ingrediensene for en vellykket jul. Litt pynting og baking av julebrød med masse kardemomme og rosiner og nellikspiker i en appelsin,. Vips. så er det jul.
Og alle hjerter gleder seg, igjen.
Magien med jula er  for meg de små gleder, luktene, musikken, smakene.
Det er det som huskes.
Jeg kan ærlig og oppriktig ikke huske mer enn to julegaver gjennom alle mine snart 64 juler.. En jul fikk jeg en veske av min gudfar, men den tok vinden da jeg skulle opp til ho bestemor og han bestefar. Og det var det. Borte var  den og borte forble den. Jeg husker at jeg lette da snøen gikk .
Og en til. Den mest dyrebare av alle. Mamma hadde skrevet etter 2 vareprøver fra et eller annet magasin. Det var en bitteliten såpe og en tilsvarende parfymeflaske i en vakkert dekorert eske. Den lukta glemmer jeg aldri.  Lavendel, fant jeg ut etterhvert.Min søster og jeg fikk hver vår. Og vi ble så glade, for det var så uventet. Og mamma var så stolt.
Men jeg husker mange juler da min søster og jeg hadde vasket koppene etter julemiddagen, småsøskenene lekte fredelig, mamma og pappa var ikke stått opp fra middagshvilen og vi sto ute på trappa og hørte kirkeklokkene ringe jula inn mens Sølvguttene sang så vemodig vakkert på radioen. Det hendte at snøen dalte ned også. Da var alt på plass.
Det var julestemning og juleglede og gode minner, det.
Skulle ønske at alle kunne ha sånne gode juleminner å tenke tilbake på.

Tre dager før dagen

Katta sliter fremdeles med de flyvende lekkerbisknene på verandaen. Men hun blir ikke bønnhørt. Ingen av dem flyr gjennom vinduet og inn i hennes siklende kjeft.
Kjerringa er midt i julerydding, selv om det bare blir utenpåjul i år. Et verkende øye er ikke den beste inspirasjonen til å gå igang med den helt grande jula.
Nøyer meg med juletre og deilig mat og kos med nære og kjære- Jeg har meldt meg ut av gavehysteriet ved å si fra til fammen at jeg verken vil gi eller ta imot gaver iår. Noen iherdige sjeler forsøker seg med: Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad. Jadajada, noen skal bli glad.  for at de kanskje får overleve. Min julegave skal gå samlet til Leger uten Grenser.
Vi andre er født på solsiden og har det vi trenger og mer enn det.  Selv om Handelsstandens hylekor prøver å overbevise oss om noe annet.
Kanskje vi heller trenger noe  som det har blitt lite av, samvær og nærhet. Det å kunne være sammen uten  å stadig se på klokka, fordi man må rekke neste, livsviktige avtale. Kanskje prate sammen om saker som betyr noe for den enkelte. La alle prate ut, uansett hvor uenige vi  måtte være. Bli venner. Få skyllet bort alt grums som ligger der og gnager, som grove saltkorn i åpne sår. Kanskje det kunne være årets julegave til alle familier. ? Sette seg ned, prate, få ut gørra. Se på hverandre som voksne, velfungerende mennesker og høre etter uten å gå i strupen på hverandre ?
Og ikke minst. la de minste komme til ordet med alt de har å fortelle og hva de føler ?
Kanskje Julens budskap: Fred på jorden, begynner hos oss selv og i våre egne familier og nærområder?
Og en liten bønn på vegne av alle barn : La flaska stå Julaften !
La dem få glede seg til en jul uten alkohol, ufred og elendighet. Det er ikke gavene som gjør jula. Det er samholdet og freden som lager gode minner, uutslettelige minner hos store og små.
Der er jeg og Katta helt på linje. Vi foretrekker fred og julefryd.

Drapet

Katta klorte som vanlig på vinduet og ble sluppet inn i varmen. Når det er ekstra kaldt ute, tar hun seg en rask tur bortom ovnen og får litt varme i pelsen før hun går til matfatet.
En ting har Kjerringa oppdaget. Katta liker ikke kalkun i noen form. Kylling er nam nam, men kalkun lukter hun bare på og ser bebreidende opp på Kjerringa, som om hun vil si . -Hva er det jeg skal være prøvekanin for nå ?- og snur demonstrativt ryggen til matskåla.
Igår var det en smule anstrengt stemning i heimen.
Katta hadde med seg en ekstra gjest da hun kom inn i tussmørket. Og jeg la ikke merke til det før jeg hørte et grufullt skrik ute i gangen. Jeg trodde Katta hadde fått noe i halsen og holdt på å dø. Men det var nok noe helt annet.
En stor fugl lå på matta og døde. Jeg aner ikke hva det var, men den var stor, Jeg fikk kastet et håndkle over elendigheta og båret den ut. Den var helt død, så jeg lot den skli ned mellom garasjeveggen og de frosne rosenbuskene, mens jeg tenkte slemme tanker om Katta. Men den gjør jo bare det som instinktene dens tilsier.
Hun er en vakker, liten morder i pels, det lar seg ikke bortforklare.
Etterpå forsto ikke Katta mye. Hun ransaket matta, snuste og luktet, men byttet var borte for alltid.
Hun så opp på meg som for å si . -Ja, du er sannelig en god jaktkamerat. Her hadde jeg fanget en skikkelig delikatesse til oss, og så saboterer du alt -
Akkurat nå sitter hun ved verandadøra og gjør seg usynlig for meisene som turner i meisebollene jeg har hengt ut.
Dream on, pelsdott, jeg slipper deg ikke ut med det første. Vi har hatt nok myrderier for lang tid framover. Det stunder mot jul nå, en tid for fred og fryd, ikke for drap og uhygge.

Kjerringa og den nye

Katta Hylte utenfor soveromsvinduet til morran. Helt forståelig, for Kjerringa var litt sein idag. Sengevarmen var så utrolig deilig og forførende. Men opp måtte hun. Kattekreket ville inn, og hylinga ble høyere og høyere.
Freden senket seg i heimen da stripekreket ble sluppet inn og bestukket med boksemat. Kjerringa satte seg til med den nye, som enn så lenge var et mysterium.
Men mysterier er til for å løses, koder til for å knekkes, og som alle nye duppeditter  har den en bruksanvisning.
Bare at  denne var lang og lenger enn lang, som det står i eventyrene.
Og den nye mobilen var som et eventyr å se på. Hvit og lekker, men  totalt utilgjengelig.
Etter to intense timer skjønte jeg at jeg måtte ha eksperthjelp.
Den lille skjønnheten ville ikke ut med sine hemmeligheter. Jeg drø fram og tilbake på ikoner, raskt og seint. Jeg knipset og trykket, jeg klarte ikke engang å sette riktig dato på  den. Jeg begynte å angre på hele greia og vurderte sterkt å sende den tilbake, men så kom til å tenke på  min dyktige hjelper nede på Sjøsiden. Han får til det mest umulige, mirakler tar bare litt lenger tid, har jeg erfart.
Og her trengs virkelig noen magiske hender. Så dit må jeg i morgen, selv om jeg svor inderlig på at jeg ikke skulle ned i den heksegryta mer før jul.
Og jeg ser bort på den nye touchmobilen og på bruksanvisningen, men resignerer.
Skrekk og gru. En fryktelig tanke slår meg; Kanskje jeg ikke klarer å bruke den ,selv om han legger inn det som skal inn ?? Kanskje alderen har tatt meg igjen, og fingrene ikke lystrer hjernen lenger ?
Katta har hatt fritt spillerom mens jeg konsentrerte meg om den nye saken, så hun har kost seg med knappeesken og nåleputen. Men nå sover hun i saueskinnet og gir en god dag i mitt nye leketøy.
Og det gjør snart jeg også...............

Julestress

Iår hadde Kjerringa lovet Katta at det skulle bli minimalt med stress til jul. Katta hater når kjerringa farer fram og tilbake, snakker i telefonen og gjør alt annet enn å sitte i stolen sin .
Men løfter er det letteste å bryte, har jeg hørt en eller annen gang. Så også dette.
Jeg hadde lovet ho tante at vi skulle ta en bytur med innlagt kaffepause hvis hun ble bra i foten. Helbredelsen var nesten mirakuløs. På to dager med god medisin var tåa gulle god. Men så fikk jeg trøbbel med øyet mitt, så byturen hang i en tynn tråd. Men god medisin der også, hjalp.
Ho tante påtok seg å ringe etter taxi som skulle komme til min adresse kl 12.
Klokken kvart over tolv ringte jeg til ho tante og spurte om hun hadde hørt noe fra taxien. Ja, han hadde ringt og lurt på hvor det ble av meg fordi han sto utenfor og venta . Og siden det isåfall  måtte være en usynlig taxi, og de finnes meg bekjent ikke, skjønte jeg tegninga.
Jeg ringte til ho tante og sa at hun måtte ringe tilbake og si at han sannsynligvis sto i feil by !! Dette er tredje gangen det skjer. Jeg skylder ikke på taxikusken, men på sentralen som ikke kan opplyse om hvilken by taxien skal kjøre til når det finnes to gater med samme navn, en i Horten og en i Tønsberg.
Da taxien endelig kom fra Tønsberg,. kjørte han til enden av gata, som forventet,  Nr 1 ligger av en eller annen grunn midt inne i gata, og det vet alle taxikuskene i Horten, så sorry, Viken og Horten Taxi, der sprakk forholdet mellom oss. Enten får dere gå tilbake til kjentmannsprøven eller lære kuskene deres bedre opp på GPS en. Dette blir det bare unødvendig  stress og surr av.
Vel nede på Sjøsiden ble vi møtt av en vegg av mennesker, alle helt ville i blikket. Kjøpe, kjøpe, kjøpe sto det skrevet i ansiktene deres. Overalt var det køer og stress. Noen sto bare rett opp og ned og stirret rett ut i lufta mens ungene deres sprang som hylende hyener rundt.
Jeg fikk ikke handlet halvparten av det jeg hadde planlagt. og ti ville hester får meg ikke ned i den heksegryta igjen før jul. Så det de ikke har på matbutikken i nærmiljøet, får det bare være med.
Jula kommer likevel.
Og jeg risikerer ikke liv og helse mer dette året.
Meeeen jeg fikk hentet min nye Sony Ericsson på Posten. Den er hvit og vakker, og jeg akter å bruke ettermiddagen på å bli kjent med den.
I godstolen ved ovnen.
Og katta er så skjønt enig med meg.

Bakedag

Katta er rasende dersom hun ikke får boksmat når hun kommer inn. Jeg forsøker å stå imot, men hun klorer opp møblene, mjauer og krafser ned ting fra bordet og kyler under sofaen. Det må være et lager av småsaker der.
Og så gir jeg etter, hun eter som om hun ikke har sett mat før, ramler sammen i stolen og sover.
Fillekatte !! Men ho e nu søt også, som regel.
Idag skal det bakes tyske delikatesser. Fruktene er ferdig gjennomtrukket av rom, mandlene er skoldet og har ligget til tørk over natta, så det er bare å sette igang.
Får ta en sort idag, for jeg har en stor kalkun som skal i ovnen og være ferdig til kl tre. Da får jeg førjulsbesøk av venninne fra Eritrea.
Det er en stor del av jula å kunne kose seg i førjulstida også.
Ikke stresse så man faller sammen som en klut når julaften kommer.
Idag får jeg også 20 sekker ved fra Bastøya. For sikkerhets skyld. Det er jo meldt fimbulkulde utover, og jeg føler meg tryggest når kjelleren er nesten full av tørr, flott ved.
Dessuten har jeg en familiejuletrefest å organisere. Håper flere melder seg på, for det er for mye for to stykker å få til.  Men det gikk fint i fjor, så det blir nok ei råd i år også.
Det er utrolig koselig å samles i romjula, går rundt juletreet, ha nisse som kommer når man synger "På låven sitter nissen med sin julegrøt........ og dele ut gaver til liten og stor.Vi drikker kakao og spiser kaker og smørbrød fra medbragte fat. Akkurat som i de "gode, gamle" dager.
Denne juletrefesten er en helt ny familiefest som så dagens lys for første gang ifjor.
Min mamma laget alltid juletrefest for alle ungene i nabolaget da vi var små. Og ellers hadde alle lag, kristne og andre, juletrefest for store og små i romjula. Ja, helt over nyttår var det juletrefester. Og det var alltid like moro.
Vi har plukket litt fra alle barndommens juletrefester og laget vår egen. Og den var veldig vellykket. Så vi har en standard å gå etter nå.
Nå må jeg komme meg igang med bakinga,
Katta sover med ryggen til alt.
Og jeg må huske og grave fram alt hun har puslet under sofaen.

Takknemlighet

Katta drøyer med å komme inn, men det er jo nesten vårtemperaturer, så det er ikke rart. Hun var inne halve natta før hun vekket meg for å komme seg ut.
Jeg sitter som vanlig og ser på God Morgen Norge mens jeg drikker min kaffe og spiser knekkebrød.
Der er det folk på gata som blir intervjuet om hva de er takknemlige for.
Og intervjueren får mange forskjellige svar.
Noe er takknemlig for at de har friske barn og bor i Norge, veldig mange er faktisk takknemlige for at de bor i Norge. 
Andre er takknemlige for alt fra Roskildefestivalen til at det snart er jul til at de skal på ferie til eksotiske strok. Så deilig å høre at vi er takknemlige. Vanligvis kan man få inntrykk av at vi er verdens mest utakknemlige folkeslag. Vi klager på været, på skattene, på matprisene, på stort sett alt som lar seg klage på.
Men en ting blir det ikke klaget på. og det er at vi har 100000 barn som er fattige. Som ligger under det man regner for fattigdomsgrensen. Og det er skremmende.
Hva skal disse barna gjøre ? De fleste er barn i familier som er kommet til Norge som flyktninger eller innvandrere.
Enten det er jul eller eid eller hva det må være av høytider, så er disse barna tapere. På skolen kan de ikke være med på aktiviteter som koster penger. De er avhengige av at snille mennesker gir av sin overflod. For disse barna må jo julen med all sin kommers fortone seg som et eneste stort hånflir.
Ikke rart at vi har økende kriminalitet i Norge. Tankegangen er jo ganske enkel: -Det jeg ikke fikk som barn, vil jeg ha når jeg blir voksen og kan ta meg tilrette-.
Vi må sette oss ned og tenke gjennom hva vi kan gjøre for at flere i Norge kan bli takknemlige. Legge til rette for skolegang,  flere som oppmuntres til videreutdannelse. Åpne flere av alle de stengte fritidsklubbene for barn og ungdom........ Gjøre skolene mer attraktive, slik at barna i det minste føler seg velkommen der.
Ikke vet jeg, men noe må gjøres.
Det er mange kloke hoder her i landet. Og det er et faktum at flere hoder tenker bedre enn ett.
Og Katta er utrolig takknemlig for at hun ble sluppet inn til matskåla og godstolen.

Lettvintjula

Katta er helt scizofren for tida. Hun skal være ute og inne samtidig. En umulig oppgave for alle, og fullstendig  sykt for en stakkars pelsdott med frosne føtter.
Grunnen er alle fuglene som trekkes til matplassen som Kjerringa har laget ute på verandaen.
Igår prøvde Katta å springe rett gjennom vinduet i verandadøra fordi det var en liten meis som drev snittflyging rett utenfor.
Så nå er hun ute igjen, men hun skjønner ikke at da holder fuglene seg vekk fra verandaen. Stakkars stripeskinn.
Idag lærte jeg et nytt ord forresten: Lettvintjul.
Det høres helt perfekt ut for meg. Plasttre, sjekk. Ikke noe vaskestress, sjekk. Ikke noe julegavestyr, sjekk. Gaven går til Leger Uten Grenser. Ingen baking, neeesten sjekk. Må bare prøve meg på de tyske, spesielle kakene med følgende historiske bakgrunn
Det var en gang et stort og rikt handelshus, Beth, i en tysk by. Der var det fire staute, vakre små. sønner som vokste opp i fred og fordragelighet. Plutselig døde en av de fire guttene. Helt uforklarlig. Og alle sørget og gråt.
Da fant den ene tjenestejenta  opp en kakesort som hun kalte Bethmännchen, altså "den lille Beth-mannen".
Det er noen  deilige  små marsipankaker med tre mandler på,  en  mandel  for hver av de gjenværende sønnene......
En søt liten historie i enhver forstand.
Så iår er det Lettvintjul som gjelder i huset til Kjerringa,og Katta.

Mot klimaks

Katta er så glad, så glad at hun ikke vet hvilket av sine fire bein hun skal stå på, Kjerringa "hennes" er tilbake ! Verden er på skinner igjenfor pelsballen.
Hun var fra seg av glede og redsel og bekymring og alle de følelsene som kan rommes i en liten kattekropp, da bilen nesten skled  sidelengs inn på gårdsplassen. og Kjerringa og Leieboeren var hjemme igjen. Hun mjauet og pep og gikk i beina mine mens vi bar inn bagger og desslike.
Hun hadde ikke lidd noen som helst nød, men det kjente er nå det beste.
Og det synes jeg også.
Skulle ikke tro at fraværet bare hadde vart i knapt fire døgn.
Julemaset har aksellerert mens vi var borte.
Jeg elsker julen som sådan. Det går mot lysere tider. For meg er det den store lysfesten.
Hadde bare handelsstanden kjørt med litt mer sordin.
Julestyret kan samenlignes med et orkesterverk, mener min musikkfrelste venn i Kiel. Tidligere og tidligere starter det med en sped, liten fløytetone, lett gjenkjennelig. Her i Norge er det som regel julemarsipanen som plutselig dukker opp i butikkene, til enkeltes glede og andres irritasjon. Deretter følger resten av instrumentene på, høyere og høyere. Og for oss juleslaver er det kjente og kjære toner som blir spilt.
Nå må vi huske det og det og det, for ikke å snakke om det og det. Orkesterverket tar form, klare sopraner og brummende basser slutter seg til. ..Driving home for Christmas da da da da dum dum.......
Idag er det nøyaktig 10 dager igjen til selve crescendo eller klimaks, og den som ikke er ferdig da, med forberedelser og baking og gavekjøping og ribbesvor og... får takke seg selv. For vi er blitt minnet  hver bidige dag om dette. Årets største og dyreste kjøpefest.
Mens nøden viser sitt grimme ansikt for mange av oss. Har vi råd til husleie /og/eller skal vi ta sjansen på å kjøpe julemat og gaver til ungene ???
Jeg vet at jeg ikke klarer å lindre all nøden og elendigheten i verden. Men alle kan gjøre litt for noen eller bare for ett menneske. Tenk gjennom hva du kan bidra med for å lette på trykket for de elendigste i samfunnet.
Jeg skal forsøke, men jeg verken jeg eller Katta klarer det alene.
Ihvertfall ikke Katta, for hun er langt inne i søvnen.
Men hun våkner av og til og kikker med smale, grønne øyesprekker bort på meg..... for å sjekke at jeg er her fremdeles.

Gjestfrihet

Katta er hjemme, men Kjerringa er i Tyskland.
Katta blir tatt godt vare på, og det blir Kjerringa også.
Jeg føler meg som en dronning her hos mine venner. De vet ikke hva godt de skal gjøre for at vi skal trives .
Hver dag har de lagt opp et program for oss, de er ikke tyskere for ingenting.
I går var vi på et kirkejulemarked. Det var i domkirken i Schleswig som er nesten 900 år gammel. Jeg drakk Glühwein mit Schoss for første gang i mitt liv. Det kan sammenlignes med Sterk gløgg.. Etterpå var det smaksprøver av økologisk likør. Gratis.
Alfons fortalte at man kunne gå inn i hvilken forretning som helst som selger vin, det gjør de forresten i alle matvareforretninger, og få smaksprøver av så mange vinsorter som man bare vil. Gratis. Likevel ser man ikke fulle folk her. Ingen husmødre som kommer sjanglende ut fra butikkene. Ingen fulle menn heller.
Og i morgen skal vi til alle julemarkeders mor, i Lübeck- Jeg gleder meg. Der har de blant annet verdens beste marsipan. Kanskje det også blir mer Glühwein på Kjerringa ?
Ordnung musst sein. Det er orden og regler for alt som skjer her i Tyskland.. Både i det private og det offentlige rom.
I det privtate rom, i hjemmet, er det Mannen som bestemmer.. Der hersker hans lov. Heldigvis er denne mannen i dette huset en utrolig snill mann. Akkurat nå kom han med en deilig kopp cappucino med masse skum til meg. Men vi diskuterer likestilling så det suser. . Han er såvisst ingen typisk tysk mann, men han gir groteske eksempel på menn i sin egen familie som kjører stenhård disiplin. Og kona og barna må bare finne seg i det.
Men de har mindre skilsmisseprosent  her i Tyskland enn i Norge. Merkelig nok.
Og i det offentlige rom er det også regler for alt.
Man skal for eksempel ha kjent hverandre i mange år før man slutter å si De til hverandre- Og man sier Herr og Fru til sine naboer også, selv om man har kjent dem i 50 år.
Man må bli enige om å si du til hverandre før man kan gjøre det, og det samme gjelder med bruk av fornavn.
Men her hos Herr und Frau Fliss er det velsignet fritt for formaliteter. De er så befriende fri for fiksfakserier
av alle slag. De bor i et hus som er som tatt ut av et Walt Disneyjuleeventyr.
Og til ære for oss har de pyntet til jul allerede og bakt spesielle julekaker. Senere idag skal vi på en spesiell butikk og kjøpe fisk som jeg skal ha med meg hjem.
Kanskje får Katta smake også.

Soloppgang

Katta klarte å holde seg helt til klokka var sju i morges,men da bare måtte hun. Kjærringa spratt opp i bekmørket og visste at det var noe koselig som skulle skje idag. ÅÅÅÅÅ. det var julemarkedvenneturen til Kiel som skulle skje idag.
Det var en glede å stå opp. Og iløpet av  tiden det tok å fyre i ovnen og dusje og koke kaffen, fikk jeg med meg verdens vakreste soloppgang over Mosselandet, Den nølte liksom litt med å kommme seg ut av dynene, men endelig kom den seg opp, omgitt av silkelaken i alle sjatteringer av  orange og rødt. Farger en dronning verdig. Som om den dro med seg Østens vidundeligste farger for å dele med oss forfrosne nordboere.
En sterk kontrast til den uviljen en av Kinas sønner blir møtt med i morgen.
Halve verden,  samt fredsprisvinneren selv er fraværende ved seremonien.
Liu Xiaobos stol står tom
Det er første gang i Fredsprisutdelingens historie at verken fredsprisvinnern selv eller noen av hans familie har vært til stede for å motta prisen på hans vegne,
Er store nasjoner som India for ikke å snakke om Kina selv. virkelig så engstelig for en liten mann, som attpåtil sitter fengslet i hjemlandet ? For en makt fred har !
Det er nesten så en fryser på ryggen ved tanken på hvilken makt vi mennesker har til å skape fred i verden, Vi kan boikotte varer fra verdens største industriland, Kina og India.  Vi kan snu ryggen til dem og overse dem. La de lage alle disse duppedittene sine og ikke støtte dem ved å kjøpe dem. Det hadde vært et statement som hadde vaska seg.
Det er vel bare den haken ved dette at mesteparten av det vi kler på oss eller mobiltelefoner, PCer, mesteparten av alt medisinsk utstyr som btukes i verden og rett og slett mesteparten av alt vi omgir oss med, blir laget i disse to landene.
Økonomisk er de sterke.
Så hvorfor er de da så redde for denne Liu Xiaobo?
Den storste skammen for Norge, er at en av våre fremste,  mest respekterte menn, Gerhard Heiberg, ringte til Nobelkomiteen og frarådet de å gi han fredsprisen. Han falt dypt i min aktelse. Bare han selv vet hvilke motiver som drev han, Kanskje det har noe med at noen har snakket med noen innen idretten ? For der er det kanskje også makt og penger som føler seg truet.
Det er en skam.
Jeg håper seremonien blir vakker og verdig en fredsprisvinner fra det store riket i øst. Midtens Rike,  som er så vakkert, men som har så mange, grimme ansikter, akkkurat som dragene de bruker i sine prosesjoner.
Katta satte liten pris på soloppgangen, så hun klorte på¨ruta for å komme inn. Nå sitter hun klistret inntil ovnen for å tine seg opp, det lille kreket.

Hvem har skylda ?

Det isner rundt Kjerringskankan når hun må slippe Katta ut om natta. Katta har funnet ut at det er nok å finne noe å pusle med på soveromsgulvet, så våkner Kjerringa. I natt hade hun funnet et lite pappstykke. Og ut kommer hun, selv om det er sammen med en søvndrukken, frysende  Kjerring. Men jeg kryper jo ned i mitt lune sengerede etterpå, så det er ikke synd på meg.
Våknet av min ulvehylende telefon i halvtitida.
Det var gode nyheter fra min vedmann på Bastøya. Jeg kunne få 20 sekker ved i januar hvis jeg hadde behov for det.
Det var nyhetene sine det, for ifølge Leieboeren, som kan dette med matematikk,  har vi bare ved ut januar, dersom denne kulda fortsetter.
Og jeg som kjøpte inn så mye i sommer.
Men ingen regnet vel med at vi skulle få to så iskalde vintre på rad, eller at kulda skulle komme så tidlig.
Og hvem skal vi skylde på ?
Global oppvarming p.g.a. for mye CO2 utslipp ? Folk får det ikke til å stemme. Global oppvarming må vel bety at det skal bli varmere og ikke iskaldere ?
Men ekspertene sier at det er ikke sånn det er. Vi får mer vær på en måte. Våtere og mere regn. Kaldere og mere snø. Mere og kraftigere vind.  Områder som tidligere var iskalde og umulig å puste i når det er vinter, som Nord- og Sydpolen, blir varmere. Isbjørnene svetter og får mindre isflak å leve på eller drive fangst fra, så de trekker sørover. Artig å tenke på, men veldig skummelt også, at i fremtiden skal isbjørner  kanskje vandre i Tromsøs gater, skkurat som turistene trodde for 30-40 år siden, fordi det sto en utstoppet av arten utenfor en forretning der oppe.
Er det menneskeskapt klimaendring, eller er det naturlige skiftinger mellom istid og tropisk klima ?  Noe som har skjedd før, også ifølge ekspertene, Over mange millioner år, men nå går det raskere, mener de.
Uansett, det er viktig å sortere søpla, kjøre mest  mulig kollektivt, betale sine klimakvoter med glede, ta opp søpla etter seg ute og ta vare på farlig avfall....... Sånn for sikkerhets skyld.
Rakk forresten akkurat å få ut sekken med plastavfall idag, slik at søppelbilen fikk den med seg denne gangen også.
Føler at jeg har gjort litt for miljøet nå, en god følelse.
Katta gir blaffen og sover i saueskinnet.

Så sant som det er sagt ?

Kjerringa går snart i surr om Katta er inne eller ute eller om hun er oppe hos Leieboeren. Hun er rask opp trappa når hun ser sitt snitt til det.
Idag sprang hun nesten rett på verandadøras nypussede vinduer. Fuglene grasserte i all maten som var hengt opp til dem på verandaen. Hun ble skikkelig sur og gikk og fant kattemynteposen sin og begynte å drepe den. Men den er laget av et solid stoff, så det tar nok en stund før hun klarer å gjøre kål på den.
Kjerringa var hos høfføyelegen sin idag. Der ble jeg møtt av en av de blide kontordamene. Hun skrøt uhemmet av bloggen min. Veldig koselig å høre. Ante vel ikke at så mange forskjellige mennesker giddet å lese den, og attpåtil synes det var verdt bryet.
Jeg ble kjempeglad og stolt.
Etterpå var jeg hos frisøren "min". Jeg har gått der mer eller mindre i over 30 år, så jeg tillater meg å kalle han min.
Der kan man prate om løst og fast, han kjenner hele familien, så vi går gjennom rekka og kommer fram til at alle har det bra på begge sider.
Jeg lyttet med et halvt øre på radioen som sto på i bakgrunnen. Jeg nesten hoppet i stolen da følgende nyhet kom: -Nyere undersøkelser viser at 10. klassingene var blitt flinkere til å lese de siste x antall år !!- 
Hallo, er ikke folk omkring 16 år når de går i 10.ende ?? Hva er det som skjer med skolen  ? Det er vel en selvfølgelighet at 16 åringer kan lese og lese godt, eller ? Trodde folk lærte å lese omkring 1. klasse, dersom de ikke hadde  spesielle  diagnoser som gjør det vanskelig å konsentrere seg eller vanskelig å se at alle disse bokstaven kan bli ord.  Jeg lærte selv å lese da jeg var 5, ved å følge med på leksene til en 2 år eldre venninne. Siden har jeg lest mange tusen bøker og hatt stor glede av det.
Hvordan i Herrens navn skal ungene lære seg noe som helst på skolen dersom de ikke kan lese ? Hvem har ansvaret for at ungene skal lære seg å lese slik at de kan lese seg til kunnskaper ?
Nå vet jeg jo at det er uinteressant å vite hva hovedstaden i Belgia heter, eller Sverige, for den del, for faget geografi er visst fjernet fra timeplanene eller rettere sagt læreplanen. mens ungene derimot lærer engelsk fra 2. klasse.. Men likevel. Det er jo en hel verden av kunnskaper der ute som er gode å ta med seg, eller ?
Neste nyhet var også av den forunderlige sorten: - Undersøkelser viser at president G. Bush er mer populær enn han var da han var president - Jeg måtte spørre Arne om det var en spesiell tullekanal radioen var innstilt på. Men det var NRK P2. så dette er vel sant.
Katta ble helt utslitt av frustrasjonen, så hun sover igjen og bryr seg lite om verden rundt seg.

Nedtelling

Katta bruker ikke mer tid enn høyst nødvendig til sine nødvendige ærend utendørs nå om dagen. Det er kaldt, men nydelig julestemning ute.
Jeg vet ikke om det er alderen,det er nok det, men jeg synes førjulstida blir koseligere for hvert år.
Når man ser bort fra all reklame på TVen. Den blir mer og mer hysterisk. Med luriumkremer og duppeditter som vi ikke visste vi hadde sånt behov for.
Jeg mener julestemningen som sådan. Hvit, ren snø på bakken. Nede i sentrum er det vakkert pyntet med tusenvis av små lys i trærne rundt torget. Og et stort, praktfullt juletre midt på selve torget.
Og så tenker jeg på og gleder meg til å møte gode venner i Kiel om noen dager.
Da skal vi dra til alle julemarkeders mor,  i Lübeck. Der lukter og gammeldagse varer og mat ikke har forandret seg på hundrevis av år. Tror jeg må smake på Glühweinen også. Det er en form for norsk gløgg, men sterkere, myyyye sterkere. Jihaaa !!.
For en juleentusiast som meg er det jo som å komme rett til julehimmelen, Skomaker Andersen, Alf Prøysen, Jul i Skomakergata og alle andre barneminner på en gang. Jeg gleder meg mest til lysene. Til  julelysene i alle regnbuens farger. Og til luktene. Tysk jul er ikke så veldig forskjellig fra norsk jul når det gjelder mat og drikke, pakker og juletre. Det er jo derifra vi har fått nesten alle juleskikkene våre, Vi har bare lesset på med litt amerikanske skikker, men de har jo også fått sine juleskikker  fra Europa og så strødd  mer glam og glitter på..
Så man kan trygt si at jeg vil finne igjen mine barndoms juler, samt noen juler til, når jeg kommer nedover.
For ikke å snakke om samværet med gode venner. Jeg  tviler på at tida strekker til for all praten på engelsk. tysk, dansk og norsk. De er så utrolig vennlige mennesker med humor og glede. Jeg vet ikke at jeg har ledd så mye sammen med andre som med dem, selv om vi møttes under heller triste omstendigheter.
Denne turen blir som spa for sjela.
Katta vet ikke om det enda, men hun skal bli godt ivaretatt med mat og alle andre behov i heimen mens vi er borte..

2, søndag i advent

Så tenner vi 2 lys i kveld. vi tenner dem for håp og glede. de står og lyser for seg selv og oss som er tilstede- Så tenner vi 2 lys i kveld, for håp og glede..
Gamle minner strømmer uhemmet på i adventsdagene. Skulle nesten ønske jeg var en bjørn som kunne gå i hi og glemme alt som har med jul å gjøre. Alle levde juler står i kø og forlanger å bli husket. Alle førjulstidene med forventning, forberedelser og  samhold.
Når jeg tenner adventslysene, er det en søster som er borte for alltid som fremsier versene på sin egen måte. Hun hadde en  vri på avslutningen av verset, som tok alvoret bort og gjorde at vi måtte le.
Savner henne.
Husker alle de andre julene med julepyntlaging, juleverksted med naboer og med familie. Kakebaking sammen med flere. Kos og latter og trygghet.  Alle disse små forberedelsene som ledet frem mot den store høytiden, lysfesten. Når sola snur og dagene blir lysere og lengre.
Idag er det en meget spesiell dag for meg. Jeg ble mamma til en stor, flott gutt for 47 år siden. Jeg kan fremdeles fremkalle den lykkefølelsen. Den var enorm og grenseløs.
Selv etter alle disse årene kjenner jeg kjærligheten som gjennomstrømmet meg og som forandret livet mitt for alltid.
Gratulerer med dagen, sønn.
Det ble visst en litt spesiell og personlig blogg idag, men sånn er  livet. Det går ifra den høyeste lykke til det dypeste vemod.
Og ingen mennesker klarer vel å være glad og sprudlende og ha meninger om alt mellom himmel og jord hele tiden ?
Selv Katta har sine små sorger av og til. Som nå,. da hun forsøkte å få tak i en utforløper og klorte i TVskjermen. Hun ga opp la seg ned og sovnet.

Klimaendringer

Katta vil nødig ut etter en varm natt i Kjerringas stol. Men jeg nekter å huse en såkalt innekatt, i mitt vokabular finnes ikke sånne dyr. Katter er frie dyr som skal være ute og klatre i trær og fange mus og få vind og regn i pelsen. Så kan de være inne og være kosedyr i timesvis, til naturen kaller igjen. Enten på den  ene eller den andre måten.
Sitter akkurat og hører på de siste nyheter og avisgjennomgang på Nyhetskanalen. Der er tiden viet til eventuell menneskeskapt klimaendring. De siste undersøkelsene blant menigmann viser at bare 51 % mener det, mot 60% bare  for noen få år siden. Altså nesten halvparten av oss mener at det er naturens gang med disse forskjellene fra år til år. Med ekstreme kuldeperioder og nesten sommerlige vintrer. Med oversvømmelser og enorme utglidninger av jord og stein, sterke vinder og alt som vederfares oss uten at vi kan gjøre noe for å stoppe det.
Alle snakker om været. men ingen gjør noe med det, liksom.
Og det snakkes utrolig mye om været.. særlig gubber over 60 er ihuga værpratere. Det går i grader og vindstyrker og været for i morra.  Overalt der mennesker møtes, snakkes det om været. Var på julebord igår. Og sannelig var det ikke været som var samtalemnet der også.Været og maten. Men det hører jo til våre basalbehov, så det er kanskje ikke så merkelig. Mat må vi ha, og vi må beskytte oss mot kulde eller varme, okkesom.
Smakte forresten Sushi for første gang, men det var ingen höjdare. Kanskje det skulle vært noen sauser til, men jeg visste ikke hvilke, så jeg tok en bit uten noe til. Det smakte lim og usaltet ris og rå fisk. Kommer ikke til å bli mi greie, ihvertfall.
Men det var så mye annet deilig der, . Blant annet en sjokoladefontene, der man kunne holde en skje under og så øse sjokolade over desserten. Jeg prøvde mer multekrem. Den satt !! Nam nam. Ellers var der alt hva hjertet og magen kunne begjære av norske og utenlandske delikatesser. Det var ikke spart på noe. Nesten som en Hortensk variant av Babettes Gjestebud. Synd at man bare har en mage. Skulle vært ku med flere kammer å pakke i, men da hadde vi vel gått og gulpet i dagesvis etterpå.
Katta er kommet inn igjen. Hun ser på meg meg med smale øyne. Som om hun vil si: Der ser du, Kjerring, selv du klarer ikke å la være å snakke om maten og været. Pføy for en dobbelmoral.

Småfaulan

Nå tror stripeskinnet at julebordet er dekket og servert for henne. Kjerringa har hengt opp mat til småfuglene, og Katta er sikker på at vi er på lag når det gjelder den saken. Hun sitter innenfor verandadøra og klaprer med tennene og betrakter de små, flygende delikatessene. Så vil hun ut. Men akk, delikatessene er for høyt oppe i luften for henne. Og heldigvis for de fjærkledde så kan ikke katter fly.
Men hun forsøker, det skal hun ha..
Idag har jeg laget "sylte" av kalkun. Jeg tror den blir bra. Det lukter deilig sylte ihvertfall. Like spennende hvert år. Men nydelig på smak når den er ferdig.
Det blir en del av julefrokostbordet. Og ingen kjenner forskjell på kalkunsylte og "ekte" vare.
Så egentlig er det visse likheter mellom Katta og meg. Begge elsker fjærkre. Bare at Katta fanger og dreper sine selv.
Førjulstida er egentlig det beste med hele jula. De små forberedelsene, forventningene, kosen, alt. Jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg liker det.
Gaver er uinteressante for meg. Jeg har det jeg ønsker meg og mere til. Hmmm, bortsett fra at jeg skal gi meg selv en Iphone4 i julegave. Fikk et tilbud fra Telenor som jeg ikke kunne si nei til. Så det blir min greie i år.
Min luksus.
Ellers sender jeg et beløp til Kirkens Bymisjon,  til Frelsesarmeen og til Leger uten Grenser. Da føler jeg at jeg har bidratt med min lille skjerv.
Men noen som virkelig burde hatt medmenneskelighetsprisen i år, er det samboerparet i Tromsø som skal til Venezuela i jula og være borte i en måned. Og at de denne måneden låner  ut leiligheten sin til en rumensk tigger ! Folk som hører om det, blir sure og kommer med slemme bemerkninger om at de nok knapt finner veggene igjen når de kommer tilbake. Men jeg synes dette viser at det for det første finnes medmenneskelighet og empati og nestekjærlighet igjen i verden. Dessuten at det finnes mennesker som er åpne og har tro på sine medmennesker. Tenk for en glede for den stakkars frysende tiggeren som hadde belaget seg på å feire jula ute.
Med til historien hører også at han tigger sammen penger til sine to sønner hjemme i Romania. slik at de skal få en utdannelse og slippe å sitte på gata i en eller annen iskald norsk eller europeisk by og tigge.
Ser forresten at Katta ligger på  lur og  håper garantert  på at hun skal få vinger. Dream on, pelsball !!

Tanker om lykke

Katta ville ut i natt kl 4. Da satt hun og pep ynkelig nedenfor senga til Kjerringa.
Og da Kjerringa kreket seg opp i 9 tida, klorte hun på vinduet og forlangte å komme inn igjen. Det er kaldt ute nå.
Lurer på om det lusker ulv eller gaupe rundt husene om natta ? Det var store dyrespor  i snøen på verandaen til morran. Men ved nærmere ettertanke er det nok ikke noe så eksotisk som tusler rundt midt i byen. Det er sikkert bare naboens hund som har tatt seg en snartur innom.
Men det er likevel litt spennende og magisk. Og magi er viktig i disse førjulstider.
Da vi var barn fikk vi høre at Nisse Kose og hans hjelpere gikk rundt husene til alle døgnets tider for å sjekke om barna var snille og verdt strevet med å sy nye klær til  til jul og kanskje gi en liten julegave.
Slemme, ulydige barn kunne bare glemme å bli tilgodesett med noe som helst.
Vi var så snille og stille som vi bare kunne i hele adventstida.
Som adventskalender hadde vi en stor potet med fyrstikker, en for hver dag, Vi hadde laget den selv som  med fire føtter som et pinnsvin. en fyrstikk ble så fjernet for hver dag. Vi gledet oss mer og mer. Det fulgte ingen gaver med vår julekalender, men den var utrolig spennende,
På skolen laget vi juletrepynt, og siste dagen før jul hadde vi juleavslutning med kaker fra julebaksten hjemme, et lite lys i en halv potet med sølvpapir og  duk i kreppapir, som vi hadde laget sirlige bølger rundt to kanter, på pultene våre, som vi hadde satt i en halvsirkel. Det var høytid og julestemning den dagen.
Idag skal barna ha størst. mest, dyrest for at det skal være noe. De skal underholdes overalt, ellers kjeeeeder de seg, og det er jo forferdelig.  Tenker mange ganger at de kanskje går glipp av de små gledene, de store forventningene og det at ikke alt nødvendigvis må koste skjorta for å duge.
Jeg skjønner at foreldrene vil gjøre det beste  for ungene sine, i håp om at det er det som skal til for å få lykkelige, fornøyde unger. Vi lærte noe på skolen som het å bli gagns mennesker. Vi forsto det vel ikke helt den gangen. Men i ettertid har vi kanskje skjønt at det hadde noe med å bli mennesker med arbeidsglede og livsglede, ikke nødvendigvis med lysende karrierer, men med evnen til å skape noe av detvi har fått utlevert..  At det ikke alltid er de store og dyre sakene som gjør susen, Men at det kanskje er den stille, lille gleden som gir den ekte lykkefølelsen.
Som nå, når sola sender sine stråler inn over stuegulvet,  det knitrer i ovnen og Katta kroer seg i saueskinnet i prinsessesenga.
Dette er lykke i sin enkleste og ekte form.

Kulde

Katta er inn om natta, det er for kaldt for et lite krek å ligge ute og fryse.
Men hun er ikke her nå, for O herlig glede, hun fikk komme opp til Leieboeren og være hos han. Og det er er ren lykke for stripeskinnet.
Kjerringa måtte til sin hofføyelege til morran idag, for hun hadde "hatt noe på øyet" siden igår kveld. Natta var nesten uten søvn. Så til morran var det bare å ringe for akuttime. Heldigvis var det "bare" en irritasjon på en fra før av sterkt belastet hornhinne. Men alt ordner seg for snille jenter, så litt salve og en ny sort dråper og kontroll til tirsdag, fikset den saken,
Da jeg åpnet nettavisen til Gjengangeren, fikk jeg nesten slag. Kvinne funnet sterkt nedkjølt på trappa. Og der var bilde av huset til to av mine nære og kjære..Jeg nærmest kastet meg over telefonen og fikk ringt den første. Hun var sterk og klar og høyst oppegående, Jeg måtte gråte en skvett av lettelse og glede.
Og så fikk jeg vite at det ikke var den andre heller. Og at min kjære og nære hadde vært den som hadde ringt til politi og ambulanse og  forgjeves forsøkt med oppliving av stakkaren.
Hun bebreidet seg selv at hun ikke hadde gjort nok, men det var vel allerede altfor seint da hun ble funnet  ute i kulden.
Så kulden kan ta liv, det er helt sikkert.
Men det finnes mennesker som gjør sitt ytterste for å forhindre det rundt oss. All ære til dem. Stolt av deg, snuppa.
Men noen ganger nytter det ikke hva man gjør eller hvor sterkt man ønsker. Det som skal skje, skjer.
All verdens varme og hjertekompresjon er forgjeves. Derfor er det viktig å holde øye med alle de som ikke har det lett i denne tiden. Enten de er firbent eller tobente.
Kulden er bitterlig og kan være dødelig.
Nå kom Katta ned sammen med Leieboeren. Hun ga meg et overlegent blikk, hun hadde fått tunfisk, så det så.......