Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 16. desember 2010

Takknemlighet

Katta drøyer med å komme inn, men det er jo nesten vårtemperaturer, så det er ikke rart. Hun var inne halve natta før hun vekket meg for å komme seg ut.
Jeg sitter som vanlig og ser på God Morgen Norge mens jeg drikker min kaffe og spiser knekkebrød.
Der er det folk på gata som blir intervjuet om hva de er takknemlige for.
Og intervjueren får mange forskjellige svar.
Noe er takknemlig for at de har friske barn og bor i Norge, veldig mange er faktisk takknemlige for at de bor i Norge. 
Andre er takknemlige for alt fra Roskildefestivalen til at det snart er jul til at de skal på ferie til eksotiske strok. Så deilig å høre at vi er takknemlige. Vanligvis kan man få inntrykk av at vi er verdens mest utakknemlige folkeslag. Vi klager på været, på skattene, på matprisene, på stort sett alt som lar seg klage på.
Men en ting blir det ikke klaget på. og det er at vi har 100000 barn som er fattige. Som ligger under det man regner for fattigdomsgrensen. Og det er skremmende.
Hva skal disse barna gjøre ? De fleste er barn i familier som er kommet til Norge som flyktninger eller innvandrere.
Enten det er jul eller eid eller hva det må være av høytider, så er disse barna tapere. På skolen kan de ikke være med på aktiviteter som koster penger. De er avhengige av at snille mennesker gir av sin overflod. For disse barna må jo julen med all sin kommers fortone seg som et eneste stort hånflir.
Ikke rart at vi har økende kriminalitet i Norge. Tankegangen er jo ganske enkel: -Det jeg ikke fikk som barn, vil jeg ha når jeg blir voksen og kan ta meg tilrette-.
Vi må sette oss ned og tenke gjennom hva vi kan gjøre for at flere i Norge kan bli takknemlige. Legge til rette for skolegang,  flere som oppmuntres til videreutdannelse. Åpne flere av alle de stengte fritidsklubbene for barn og ungdom........ Gjøre skolene mer attraktive, slik at barna i det minste føler seg velkommen der.
Ikke vet jeg, men noe må gjøres.
Det er mange kloke hoder her i landet. Og det er et faktum at flere hoder tenker bedre enn ett.
Og Katta er utrolig takknemlig for at hun ble sluppet inn til matskåla og godstolen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar