2, søndag i advent

Så tenner vi 2 lys i kveld. vi tenner dem for håp og glede. de står og lyser for seg selv og oss som er tilstede- Så tenner vi 2 lys i kveld, for håp og glede..
Gamle minner strømmer uhemmet på i adventsdagene. Skulle nesten ønske jeg var en bjørn som kunne gå i hi og glemme alt som har med jul å gjøre. Alle levde juler står i kø og forlanger å bli husket. Alle førjulstidene med forventning, forberedelser og  samhold.
Når jeg tenner adventslysene, er det en søster som er borte for alltid som fremsier versene på sin egen måte. Hun hadde en  vri på avslutningen av verset, som tok alvoret bort og gjorde at vi måtte le.
Savner henne.
Husker alle de andre julene med julepyntlaging, juleverksted med naboer og med familie. Kakebaking sammen med flere. Kos og latter og trygghet.  Alle disse små forberedelsene som ledet frem mot den store høytiden, lysfesten. Når sola snur og dagene blir lysere og lengre.
Idag er det en meget spesiell dag for meg. Jeg ble mamma til en stor, flott gutt for 47 år siden. Jeg kan fremdeles fremkalle den lykkefølelsen. Den var enorm og grenseløs.
Selv etter alle disse årene kjenner jeg kjærligheten som gjennomstrømmet meg og som forandret livet mitt for alltid.
Gratulerer med dagen, sønn.
Det ble visst en litt spesiell og personlig blogg idag, men sånn er  livet. Det går ifra den høyeste lykke til det dypeste vemod.
Og ingen mennesker klarer vel å være glad og sprudlende og ha meninger om alt mellom himmel og jord hele tiden ?
Selv Katta har sine små sorger av og til. Som nå,. da hun forsøkte å få tak i en utforløper og klorte i TVskjermen. Hun ga opp la seg ned og sovnet.