Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 22. desember 2010

Solsnuardagen

Katta klorte irritert på stuevinduet da Kjerringa kom vaklende søvndrukken og frysende ut fra sitt lune rede.
Hun ble sluppet inn, og alt var fryd og gammen.
Senere kom Leieboeren en tur ned , og hun var i minst 8. Himmel. Han laget leke til henne og lykken var fullkommen. Skal så lite til for å glede ei lita kattesjel.
Var hos min Hofføyelege idag, og såret var fint grodd, og da ble jeg glad.
Hadde sett for meg tur på Ullevål istedetfor jul i mine kjæres nærhet.
Og det var den aller største gleden for meg. Jeg begynte nesten å gråte, så glad ble jeg.
Jeg fikk også handlet de siste, viktige ingrediensene for en vellykket jul. Litt pynting og baking av julebrød med masse kardemomme og rosiner og nellikspiker i en appelsin,. Vips. så er det jul.
Og alle hjerter gleder seg, igjen.
Magien med jula er  for meg de små gleder, luktene, musikken, smakene.
Det er det som huskes.
Jeg kan ærlig og oppriktig ikke huske mer enn to julegaver gjennom alle mine snart 64 juler.. En jul fikk jeg en veske av min gudfar, men den tok vinden da jeg skulle opp til ho bestemor og han bestefar. Og det var det. Borte var  den og borte forble den. Jeg husker at jeg lette da snøen gikk .
Og en til. Den mest dyrebare av alle. Mamma hadde skrevet etter 2 vareprøver fra et eller annet magasin. Det var en bitteliten såpe og en tilsvarende parfymeflaske i en vakkert dekorert eske. Den lukta glemmer jeg aldri.  Lavendel, fant jeg ut etterhvert.Min søster og jeg fikk hver vår. Og vi ble så glade, for det var så uventet. Og mamma var så stolt.
Men jeg husker mange juler da min søster og jeg hadde vasket koppene etter julemiddagen, småsøskenene lekte fredelig, mamma og pappa var ikke stått opp fra middagshvilen og vi sto ute på trappa og hørte kirkeklokkene ringe jula inn mens Sølvguttene sang så vemodig vakkert på radioen. Det hendte at snøen dalte ned også. Da var alt på plass.
Det var julestemning og juleglede og gode minner, det.
Skulle ønske at alle kunne ha sånne gode juleminner å tenke tilbake på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar