Mot klimaks

Katta er så glad, så glad at hun ikke vet hvilket av sine fire bein hun skal stå på, Kjerringa "hennes" er tilbake ! Verden er på skinner igjenfor pelsballen.
Hun var fra seg av glede og redsel og bekymring og alle de følelsene som kan rommes i en liten kattekropp, da bilen nesten skled  sidelengs inn på gårdsplassen. og Kjerringa og Leieboeren var hjemme igjen. Hun mjauet og pep og gikk i beina mine mens vi bar inn bagger og desslike.
Hun hadde ikke lidd noen som helst nød, men det kjente er nå det beste.
Og det synes jeg også.
Skulle ikke tro at fraværet bare hadde vart i knapt fire døgn.
Julemaset har aksellerert mens vi var borte.
Jeg elsker julen som sådan. Det går mot lysere tider. For meg er det den store lysfesten.
Hadde bare handelsstanden kjørt med litt mer sordin.
Julestyret kan samenlignes med et orkesterverk, mener min musikkfrelste venn i Kiel. Tidligere og tidligere starter det med en sped, liten fløytetone, lett gjenkjennelig. Her i Norge er det som regel julemarsipanen som plutselig dukker opp i butikkene, til enkeltes glede og andres irritasjon. Deretter følger resten av instrumentene på, høyere og høyere. Og for oss juleslaver er det kjente og kjære toner som blir spilt.
Nå må vi huske det og det og det, for ikke å snakke om det og det. Orkesterverket tar form, klare sopraner og brummende basser slutter seg til. ..Driving home for Christmas da da da da dum dum.......
Idag er det nøyaktig 10 dager igjen til selve crescendo eller klimaks, og den som ikke er ferdig da, med forberedelser og baking og gavekjøping og ribbesvor og... får takke seg selv. For vi er blitt minnet  hver bidige dag om dette. Årets største og dyreste kjøpefest.
Mens nøden viser sitt grimme ansikt for mange av oss. Har vi råd til husleie /og/eller skal vi ta sjansen på å kjøpe julemat og gaver til ungene ???
Jeg vet at jeg ikke klarer å lindre all nøden og elendigheten i verden. Men alle kan gjøre litt for noen eller bare for ett menneske. Tenk gjennom hva du kan bidra med for å lette på trykket for de elendigste i samfunnet.
Jeg skal forsøke, men jeg verken jeg eller Katta klarer det alene.
Ihvertfall ikke Katta, for hun er langt inne i søvnen.
Men hun våkner av og til og kikker med smale, grønne øyesprekker bort på meg..... for å sjekke at jeg er her fremdeles.