1. Juledagstanker

Gledelig Jul, var de gamle hilsningsordene 1. Juledag, eller Til Lykke med Jula.
Men i gamle dager, da jeg var lita, fikk vi ikke lov til å gå ut 1. Juledag, annet enn for å leke utenfor huset, eller til ho bestemor og han bestefar.
Det var strengt forbudt å gå til naboer eller venner den dagen. Da ble man kalt Julper, og det var det ingen som ville være.
Julper var en snik som  snek på jula til folk.
Kanskje det hadde noe med at den dagen ville folk slappe av hjemme hos seg selv og gå kledd i morgenkåpe til det ble kveld ? Spise når de ville og sove når de ville.
Slappe av etter en stri førjulstid og en krevende Julekveld med slekt og familie,
I alle fall, måtte vi helst være inne. Så  den dagen kunne bli lang for aktive små kropper med masse venner som i likhet med en selv, hadde lyst til å vise fram hva vi hadde fått i julegave.
Det var nok ikke stort, målt etter dagens målestokk. Men det var nytt og det hadde vært pakket inn med ens eget navn på.
I mange dager før jul hadde vi gått og lurt på hva vi skulle få. Kanskje noe som ingen andre i hele verden hadde ? Bare vi . Forventningene var store og  alltid best.
Jeg husker at jeg tenkte etter at alle pakkene var  pakket opp: - Å. nå er det  ett helt år til neste Julaften-.
Men så var det jo de utallige juletrefestene å se fram til. Det startet allerede 3. juledag i gymsalen på skolen.
Likevel,  1. juledag var en uendelig  lang dag..
Og jeg skal ikke bryte den tradisjonen. Jeg skal vasse rundt i min nyervervede One Piece og bare sløve. Lage mat til mine overnattingsgjester og ønske en Julper velkommen senere idag, men han er bedt, så det teller ikke.
Så Til Lykke med Jula ønsker både Kjerringa og Katta.