Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 15. desember 2010

Lettvintjula

Katta er helt scizofren for tida. Hun skal være ute og inne samtidig. En umulig oppgave for alle, og fullstendig  sykt for en stakkars pelsdott med frosne føtter.
Grunnen er alle fuglene som trekkes til matplassen som Kjerringa har laget ute på verandaen.
Igår prøvde Katta å springe rett gjennom vinduet i verandadøra fordi det var en liten meis som drev snittflyging rett utenfor.
Så nå er hun ute igjen, men hun skjønner ikke at da holder fuglene seg vekk fra verandaen. Stakkars stripeskinn.
Idag lærte jeg et nytt ord forresten: Lettvintjul.
Det høres helt perfekt ut for meg. Plasttre, sjekk. Ikke noe vaskestress, sjekk. Ikke noe julegavestyr, sjekk. Gaven går til Leger Uten Grenser. Ingen baking, neeesten sjekk. Må bare prøve meg på de tyske, spesielle kakene med følgende historiske bakgrunn
Det var en gang et stort og rikt handelshus, Beth, i en tysk by. Der var det fire staute, vakre små. sønner som vokste opp i fred og fordragelighet. Plutselig døde en av de fire guttene. Helt uforklarlig. Og alle sørget og gråt.
Da fant den ene tjenestejenta  opp en kakesort som hun kalte Bethmännchen, altså "den lille Beth-mannen".
Det er noen  deilige  små marsipankaker med tre mandler på,  en  mandel  for hver av de gjenværende sønnene......
En søt liten historie i enhver forstand.
Så iår er det Lettvintjul som gjelder i huset til Kjerringa,og Katta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar